Harry Potter - New and Improved

Sina:
*lukker øynene når han omfavner henne*
*føler seg som et barn i armene hans*
*svelger*
-Bare.. gikk..
-Får jeg ikke lov til det?

Ather:
*snur blikket ned mot henne*
- Jo frøken nebb..
*hever øyenbrynet*
- Hva sa min demoniske søster til deg?

Sina:
-Mye..
*lener pannen mot skulderen hans*
*hører Ravels stemme i hodet blir mindre tydelig når hun er inntil Ather*
-Ingenting som er verdt å si en gang til.

Ather:
*klemmer om henne*
- Nei, for det er ikke sant
*løfter haken hennes*
*kysser henne mykt*

Sina:
*lukker øynene*
*kysser ham lett tilbake*
*knuger hardere om ham*
-Jo, det er det..
-Jeg er et dårlig menneske, Ather. Eller i det minste har jeg oppført meg forferdelig dårlig..!

Ather:
*klemmer henne tettere inntil seg*
*kniper om haka hennes*
Og hvem er ikke det?

Sina:
-Jeg vet ikke..
*hvisker*
-Men det unnskylder det ikke.

Ather:
*klemmer om henne*
- Ikke heng deg opp i feilene om du ikke kan rette dem
*vugger på henne*

Sina:
-Hvordan skal jeg gå videre om jeg ikke får rettet opp i det?
*knuer om skjorten hans*
-Hun kommer aldri til å tilgi meg..
*hikser*

Ather:
- Hvorfor må hun tilgi deg?
*klemmer om henne*

Sina:
-Jeg har ingen venner, Ather
*gråter høyere*
-Jeg savner henne så mye...!

Ather:
*blir noe satt ut*
- La oss snakke med henne igjen hva?
- Men sammen..
- Det går seg til dette..
*men har en dårlig følelse*
- Hva med Ivory?

Sina:
-Det gjør ikke det.. jeg har brent alle broene.
*trekker seg litt unna*
*drar en hånd under nesen og den andre over kinnet*
*er helt rød i øynene*
-Jo...
*svelger og nikker ettertenksomt*

Ather:
- Hun er jo grei hun..!
*er satt ut over at det er dette hun faktisk gråter for*
- Men du.. Vetle er veldig sulten.

Sina:
-Selvfølgelig.
*lukker øynene i et par sekunder*
*puster tungt ut*
-Unnskyld...
-Jeg er bare...
*vifter med en hånd og svelger hradt*
-Glemte det helt ut.
*begynner å gå sammen med ham*

Ather:
*trekker henne med seg nedover mot stranda igjen*
*smiler forsiktig til henne*
- Det ordner seg Sina..
- Ting går seg nok til nå etterhvert

Sina:
*lurer på om han virkelig tror på det selv*
*nikker selv om hun ikke gjør det*
*overtar gråtende Vetle fra moren*
-Takk..
*prøver å skjule ansiktet mest mulig for henne, men ser at hun ser at hun er grimet av gråt*
*tar sønnen med seg inn i rommet ved siden av for å amme*

Ather:
*smiler takknemlig mot Larissa*
- Takk.. vi..
*nikker mot rommet etter Sina*
*går kjapt inn etter henne*
*hører Vetle roer seg straks han er inntil henne*
*smiler forsiktig mot henne*

Sina:
*mumler lavt inntil sønnens hode*
*kysser ham i det lille håret*
*kikker opp på Ather*
-Vi har fem barn.
*ser håpløst på ham*
-Fem...!!

Ather:
*nikker sakte*
*lener seg inntil veggen*
- Ja..
*hever øyenbrynet*
*holder tilbake et nervøst flir*

Sina:
*siger ned på en av pinnestolene*
*vender blikket mot vinduet*
*puster tungt ut og tryker Vetle på ryggen*
-Ja...

Ather:
*smiler kjapt*
- Det stemmer det..
*ser forskende på henne*

Sina:
*vender blikket opp mot ham igjen*
*aner ikke hvordan han vil ta det neste*
-Jeg hadde ikke klandret deg om du ikke orker det.
-Det er mye..

Ather:
*smiler rolig mot henne*
- Jeg synes vi klarer det fint?
- Det er strevsomt men.. nå blir ting annerledes.

Sina:
-Ja, det blir annerledes
-Vi kommer ikke til å bo sammen med hele storfamilien.
*vugger rolig på Vetle*
-Det kommer bare til å være oss.