Harry Potter - New and Improved

Sina:
-Mm...
-Vi får se...
*kjenner hun ikke liker å tenke på det*
*gruer seg til å vende snuten hjemover*

Ather:
*rynker pannen ørlite*
*sukker tungt*
*føler virkelig behov for å snakke om det8
*har en tanke om at de mest sannsynligvis har det ganske fint på Øya*

Therana:
*går svært tidlig opp til frokost*
*ser hun er en av de få som har kommer seg ut dørene*
*kaster blikk etter Lewis eller Raul men ser ingen av dem*
*setter seg ned og venter*
*ser en ung mann setter seg ned et stykke bortwnfor*
- Unnskyld..
*smiler forsiktig*
- Er det mulig at jeg kan sitte her med deg?

Alexander:
*får nok en prat med Abraxas når de våkner*
*nikker til det han sier*
-Jada.
-Og jeg lover at vi bare pratet..!
*aner at han tror på ham denne gangen*
-Jeg går og ser om jeg finner henne
*smiler fort og stikker hendene i lommene før han går ut*

Viktor:
*spretter opp med nesten en gang hun setter seg ved ham*
*ser nesten skremt på henne*
-Bare sitt..!
*men er på vei bort allerede*

Noira:
*våkner til når moren går ut*
*blir liggende og bare lytte*
*hører Theodins snorking fra sengen ved siden av*
*kjenner hun bare vil bli liggende i evigheter*

Therana:
*blir satt ut av hvor redd han virker*
*blir stille og ser etter ham*
*snur blikket stivt foran seg*
«Er jeg.. virkelig den personen nå?»
*skjelver over kroppen*
« Er jeg blitt Adrian?!»

Alexander:
*ser Therana sitte helt alene*
*ser seg raskt over skulderen*
*svelger før han går mot henne*
-Hei..
-Ledig her?

Therana:
*snur blikket mot Alexander*
*føler en takknemlighet mot gutten*
- Ja klart
*smiler fort, varmt*
*rynker pannen svakt*
- Alexander..
*legger hånda si over hans*
- Jeg beklager dette med Lewis.

Alexander:
*smiler litt*
*men rister på hodet*
-Ikke tenk på det..
*er glad for at hun sier det*
-Kan jeg spørre om noe?

Therana:
*slipper hånda hans sakte*
- Selvfølgelig
*setter seg litt forsiktig opp*

Alexander:
-Moren min og Lewis...
*ser noe forskende på henne*
-Var de kjærester?

Therana:
*mildner når han spør*
*presser lippene sammen*
*sukker lett*
- Nadya var...komplisert..
- En kvinne med.. mange farger.
*smiler fort*
- Abraxas ville ikke fortelle deg noe?

Alexander:
*trekker på skuldrene*
-Har ikke spurt...
*senker blikket litt*
*tør ikke å spørre Abraxas heller*
*er livredd for å få avslag*

Therana:
*ser forskende på ham*
*presser lippene sammen*
- Jeg er redd jeg kanskje ikke er den rette til å fortelle om henne..
- Far din hadde nok ikke likt det..

Alexander:
"Far min..."
*nikker igjen*
- Kanskje det.
*blir stille litt*
- Lewis sa at hun var urimelig.
- Og at jeg var like urimelig som henne.

Therana:
*presser lippene sammen*
- Ja det..
*kjenner det koker i henne*
- Vel.
- Han har sine grunner til å mislike moren din..
*kjenner det blir for dumt å ikke si noe*
- Hun var ressursfull... hadde du gitt henne en sten så hadde hun brått hatt en hel sandstrand..
- Og hun visste hva hun ville og hvordan å få det..
*ser rolig på ham*
- Og Lewis ble offer for det.
*smiler stramt*
- Hun var utrolig vakker og godt likt av..
*tenker seg om*
- De fleste som ikke trosset henne.
- Jeg har hatt mine konflikter med henne Alexander, så jeg håper du unnskylder at jeg.. vokter ordene mine.

Alexander:
*hører på hva hun sier*
*prøver å ta til seg alt som kan være positivt*
*vil lime bitene til det lille mentale bildet han har av henne*
- Det går fint.
*smiler svakt til henne*
- Takk for at du forteller likevel..

Therana:
*smiler fort*
*presser lippene sammen*
- Hun var utrolig glad i barna sine.
*trekker på en skulder*

Alexander:
*senker hodet*
*blunker raskt og nikker*
- Ja...
- Takk...

Therana:
*får virkelig vondt va ham*
*smiler sårt*
- Jeg vokste opp med rykter om faren min..
*blir strammere i blikket*
- Når jeg traff ham så..
- Ja.. mye stemte.

Alexander:
*klemmer om hendene sine*
*vet ikke hva han skal si til det*
*så nikker bare*
- Skjønner...

Therana:
*blir stille en stund*
- Du ligner på henne vet du..
*smiler fort*
- Øynene og munnen..
*tenker seg om*
- Skulle vi noensinne komme over en tanketanken.. så skal jeg vise deg hvordan jeg husker henne

Alexander:
*vet han ikke lignet særlig på Rafael*
*kjenner det letter i ham av å høre at han ligner på noen*
*smiler litt lettere*
*klemmer enda om hendene sine*
- Takk.
*ser oppriktig takknemlig på henne*
- Tusen takk..

Therana:
*smiler kjapt og varmt mot ham*
- Ingenting å takke for...
*snur blikket over plassen*
*ser de ennå er rimelig alene*
- Piraten som satt her løp når jeg kom..
*presser lippene sammen*
- Det kan fort bli like tilstander i England.

Alexander:
- Mhm.
*svelger hardt*
- Tror du mange vet hvem jeg er?
*kjenner den tanken gjør ham redd*

Therana:
- Jeg vet faktisk ikke hvor mye de vet.
*smiler nervøst*
- Jeg tviler.
- Jeg vil tro de har sagt du er død i Draconiz..

Alexander:
*nikker stille*
"Jeg kommer ikke til å få noen venner på Galtvort om alle vet hvem jeg er"
*kniper hardere om hendene sine*
- De finner det sikkert ut uansett.
*trekker på skuldrene og later som det ikke gjør så veldig mye*
- Går nok fint