Harry Potter - New and Improved

Max:
- Ja...
*stikker hendene i lomma*
- Så, jeg tror ikke akkurat det finnes noen perfekt far
- Vi skal være glad vi har en i alle fall

Theodin:
*sukker tungt*
- Tenk for en drittsekk han må ha vært... Lewis..
*ser kjapt på Max*
- Det skiller ikke mange dagene mellom bursdagene våre..

Max:
*trekker på skuldrene*
- Mamma og, hvis du skal se sånn på det
*smiler kort*
- Og hvis du hadde vært uheldig så kunne vel du og ha hatt barn med både Angela og Isabell..?

Theodin:
*blir svart i blikket*
*ser iskaldt på ham*
*snur seg og går rasende derfra*

Max:
- Theo
*sukker og går etter*
- Theo!
- Kom an igjen..!

Theodin:
*kjenner det bobler i ham*
*snur seg og hever hendene*
*ser vinden bærer Max opp i lufta og kaster ham tilbake mot døra*

Max:
*smeller med et høyt dunk inn i døren*
*stønner av smerte mens han faller ned på bakken*
- Hva faen....
*strekker sakte ut hånden for å gni seg i bakhodet*
- Hva faen driver du med..?

Theodin:
*kan se blod på dørkarmen bak Max*
*biter kjeven sammen*
*blir stående, halvt lammet og sjokkert av seg selv
- Sorry..
*tar et skritt mot ham*

Lewis:
*kommer rundt hjørnet*
- Hva foregår?
*ser kjølig på sønnene*

Max:
*mumler*
- Ingenting...
*holder seg enda for hodet*
*kaver seg opp på bena, men kjenner han svaier såvidt*

Lewis:
*er kjapt borte ved Max*
- Er du kvalm?
*legger hånda si over såret i hodet hans*
*sender Theodin et irritert blikk*
- Gå inn.
*freser*

Max:
*rister på hodet*
- Det går bra
*hører Lewis freser etter Theodin*
*biter kjeven sammen*
- Drit i, det går bra sa jeg jo..!

Lewis:
- Du blør og har et kutt, gutt, stå i ro.
*freser mot ham med*
*trekker tryllestaven frem*
*begynner på en våde*

Max:
*gjør om han sier til slutt*
*står i ro, og kjenner det blir litt bedre*
- Takk...
*mumler bare fortsatt*
*ser knapt på ham*

Lewis:
*slipper hodet hans*
*kaster et blikk på dørkarmen*
- Du får vaske det bort..
*går etter sønn nr 2*

Max:
*kikker etter Theodin*
*svelger*
*skjønner han gikk litt over streken nå*
*gnikker på blodflekken på karmen*

Theodin:
*får høre det av faren*
*står med bøyd hode*
- Unnskyld pappa.
- Jeg mistet besinnelsen.

Lewis:
*skuler på ham*
*knytter hendene*
- Skjerp deg.
*snur blikket mot døra*
- Nå gå og vask opp blodet.

Max:
*ser Theodin kommer luskende ut*
- Det er borte
- Fikk det bort...
*går bort selv*

Theodin:
*blir stående og se klosset etter Max*
*sukker sårt og klemmer hendene sammen*
*innser han virkelig har drete på dragt*
*presser lippene sammen*

Abraxas:
- Sett søstrene dine?
*ser etter Max*
*men får ingen svar, og ser han går rett forbi*
*sukker og legger håndflatene mot lårene*
*reiser seg opp*
- Max?
*går etter sønnen*
*banker på døren inn til rommet hans*
- Max?
*spør igjen når han ikke får svar*
*åpner til slutt døren uansett og går inn*
- Hva skjer?

Max:
*skuler mot vinduet*
*begynner sakte å fortelle når faren spør enda en gang til*

Lewis:
*sitter og stryker igjennom avisen*
*har et plaget uttrykk i ansiktet*
*hever øyenbrynet mot Sophia som løper naken igjennom rommet*
*flirer svakt*
- Jeg er så glad det ikke er min unge...

Theodin:
*ser skarpt på faren*
- Hvis du skal være med mamma så synes hun kanskje at du skal passe på Sophia og.?
*sier noe for første gang etter utskjellelsen*

Lewis:
- Klart.
*ser overbærende på sønnen*
- Men hun kan ikke skylde på meg..
*smiler kjapt*
- Du må lære deg kjapt å kontrollere kreftene Theo..
- Du vet ikke hvilke idioter du treffer på..
*studerer ham nøye*
- Hva sa han?

Theodin:
*snur blikket bort*
*knytter hendene*
- Noe som at jeg kunne hatt to unger nå.. like gamle men med forskjellige kvinner...

Lewis:
*snur også blikket*
*biter kjeven sammen og snapper i avisen så den blir stram*
*leser videre*

Abraxas:
*hever brynene høyt når han hører hva Theodin gjorde*
- Og hvorfor gjorde han det?
*smiler stramt når han hører hva Max sa*
- Du burde ikke sagt det.

Max:
- Det er sant da?
*ser spørrende på ham*
- Han vet det sikkert godt selv!

Abraxas:
*sukker men smiler fort*
- Det betyr ikke at du må si det selv om.
- Du får si unnskyld til ham senere, når du ser ham
- Sant?
*setter blikket i sønnen*
*nikker når han nikker*
- Fint.
- Går det bra med deg?
*ser mer alvorlig på ham*

Max:
- Jada..
*gnir seg i bakhodet*
- Går fint.
*smiler fort*
*nevner ikke samtalen med Lewis til faren*

Theodin:
*blir sittende lenge i taushet*
- Hvordan var hun?
- Nadya?
*ser farens knokler blir hvitere når han holder avisen*

Lewis:
*kjenner hver muskel spenner seg når navnet kommer opp*
*fnyser*
- Ett psykopatiske mennesket.
*legger avisen ned*
- Nevn ikke det navnet til meg igjen.
*holder blikket i ham*

Theodin:
*stusser over farens reaksjon*
*rynker pannen svakt*
*ser oppgitt på ham*
- Greit..! Herregud.. jeg bare spør!
- Hva var greia da med å ligge med henne..?
*stanser seg selv i spørsmålet*
*innser han har tråkket i salaten med*

Lewis:
*ser det går et lys opp hos Theodin*
*pakker avisen sammen og reiser seg*
*kaster blikket mot døren i det Max kommer inn*

Max:
*hører Theodins siste spørsmål*
*aner hvem han spør om*
*stopper opp i dørkarmen*
*ser kort mot kompisen*
- Unnskyld, Theodin.

Theodin:
*skvetter til*
*ser avventende på broren en stund*
- Sorry.. det var virkelig ikke meningen.
*smiler stramt*

Lewis:
*ser fra den ene til den andre*
*tar avisen under armen og går kjapt ut*

Max:
*stikker hendene i lomma*
- Visste ikke at du kom til å ta det så personlig
- Det var bare en observasjon liksom... ikke et angrep på deg.
- Men ja... det var unødvendig å si likevel.
*trekker på skuldrene*
- Ikke like unødvendig som å smelle meg inn i veggen da