Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
- Terina, slutt å krangle med meg
*gnir seg i pannen med håndbaken*

Emmeline:
*sukker dramatisk*
*strekker seg etter Terinas hånd*
- Kom.
*griper hardt om den*
- La oss finne de andre..

Terina:
- Abraxas, stol på døtrene dine!!
*ser irritert tilbake på ham*
*går kjapt med søsteren*

Abraxas:
*ser etter dem og rister lett på hodet*
*tar seg i å lure på hvordan Nadya hadde håndtert dette*
"Max oppfører seg i alle fall..."

Ather:
*hører Terina og Emmeline*
*snur seg og går mot hoveddøra*
*smiler ironisk*
- Døtre.

Abraxas:
*snur seg etter Athers stemme*
*smiler svakt*
- Tilbake ja?
- Hvordan gikk det?

Ather:
*sukker oppgitt*
- Herregud for et sirkus..
*himler med øynene*
*slår ut hendene*
- Jeg tror nok jeg ødela drømmen hennes

Abraxas:
*er ikke videre overrasket over det*
- Ja, det tror jeg nok
- Hun har vel savna deg
*trekker på skuldrene*
- Hvordan skal det gå fremover? Ble dere enig om noe..?

Ather:
*trekker på skuldrene*
- Hun er klar over at jeg er med Sina..
- Og hun forventer ingenting.. men alt samtidig
*smiler stramt*
- Hun forstår ikke alvoret i situasjonen.

Abraxas:
- Nei..
*trekker på skuldrene*
- Kjip situasjon for dere begge

Ather:
*ser oppgitt på ham*
- Ja!
*rynker pannen*
- Du ser ut som et vrak... Når sov du sist?

Abraxas:
- Søvn? Hva er det?
*flirer trett*
*trekker på skuldrene*
- Tvillingene går meg på nervene

Ather:
*hever øyenbrynet*
- Ja det vil jeg tro..
- Jeg har nok med en tenåring..

Abraxas:
- Ja, trillingene og forsåvidt.
*gnir seg over neseroten*
- Max og Alexander er de eneste som ikke gjør opprør akkurat nå føles det ut som

Ather:
*sukker*
- Hva hadde vi egentlig forventet?
- Ting har vært et helvette og de må inn i en strukturert hverdag igjen..
*drar hendene over håret*

Abraxas:
- Jo..
*nikker stille*
- Er for så vidt sant
*trekker på skuldrene*
- Men det er vanskelig med struktur når vi også har tusen baller i luften

Ather:
*smiler stramt*
- Skal bli en sann glede å få noen avgårde på Galtvort..
*drar hånda over haken*
- De er trygge der.

Abraxas:
*smiler litt*
- Jo..
- Men noe sier meg at de kommer til å gjøre like mye ugagn der
- Spesielt hu dattra di
*humrer litt, men ikke lenge*
- Og mine...

Ather:
- Men da er jeg ikke der og må rette opp i det.
*smiler lurt*
- Det skal den kjære huslæreren få lov til.

Abraxas:
- Ja, jo, det er jo en fordel
*smiler skjevt*
- Blir deilig for deg og Sina det..
- To mindre å se etter
- Mamma og pappa har tenkt å hjelpe en del til også, snakket de om

Ather:
*smiler spakt*
- De er gode...
- Mamma har nok med Theranas..
*får et mørkt drag over ansiktet*
- Hun er snart tilbake og...
*ser forskende på Xas*

Abraxas:
- Ja... hørte det
*vender blikket bort*
- Det blir interessant..

Ather:
*holder blikket på ham*
- Dere to må brekke av nå.

Abraxas:
*blir med ett irritert*
- Jeg har det.
- For lenge siden. Hva faen ellers tror du jeg holder på med Ivory for?
*ser kaldt på ham*

Ather:
- Du er litt tvetydig da gitt
*smiler stramt mot ham*
*hever øyenbrynet*
- Styrter til London i hu og hast..
*hever hendene*
- Du vet aldri med Ana... hun kunne funnet på å skade Ivory.

Abraxas:
- Jeg er da glad i henne fortsatt
*hever et bryn til ham*
- Og det ville hun ikke.. Therana er også glad i henne.
*men har vært inne på tanken mer enn en gang*