Harry Potter - New and Improved

Sina:
- Det er det ikke.
*kjenner det knytter seg i brystet*
- Det er deres feil.
*samler hendene i fanget og kniper hardt om dem*
*kjenner tankene begynner å spinne igjen*
*blunker raskt*

Therana:
- Klart..
- Men noe er mitt også.
*løfter blikket mot henne*
- Hvordan jeg oppførte meg har jeg ingen andre å skylde på..

Sina:
- Nei..
*ser ned på hendene sine*
*svelger tungt*
- Jeg skjønner hva du mener.
- Men det er en grunn til at du reagerer som du gjør

Therana:
*presser lippene sammen*
*sukker og sier til slutt det hun bærer på*
- Unnskyld for at jeg har vært så sint og urettferdig mot deg Sina.
- Det ble for mye å se deg gå igjennom mye av det samme og.. jeg taklet det dårlig og måtte ha deg på avstand

Sina:
*begynner nesten å gråte når hun sier det*
*løfter ikke blikket før hun har sagt seg ferdig*
- Takk.
*ser varmt på henne*
- Unnskyld for...
*vil ikke si det engang*
- Unnskyld for alt.

Therana:
*smiler sårt tilbake*
*nikker kort*
*hører den tunge pusten til tvillingene mot halsen*
*blunker bort noen tårer*
- Takk

Sina:
- Jeg har savnet deg skikkelig.
*svelger tungt*
- Ather er så god og han prøver ordentlig, men han forstår ikke likevel hva jeg har vært gjennom.
- Du har det sikkert på samme måte med Lewis..?

Therana:
*smiler stramt mot henne*
*snur blikket bort*
« Du skjønner det ikke helt du heller»
- Du er heldig som har Ather..
*snur blikket mot henne igjen*

Sina:
*ser hun ikke likte det hun sa*
*svelger hardt*
- Veldig heldig.
- Han...
*må senke blikket*
*klarer ikke å si mer, kjenner den store klumpen i halsen overmanner henne*

Therana:
*kan se Sina blir overmannet av følelser*
*smiler fort*
- Han gjør så godt han kan iallefall.
- Og vi kan snakke..

Sina:
*blir enda mer rørt*
*løfter blikket til henne*
- Kan vi?

Therana:
- Kanskje ikke nå..
*klemmer om ungene*
- Men etter hvert..
- Jeg må vokte meg litt..
- Jeg vil ikke miste kontrollen igjen.

Sina:
*nikker fort*
- Selvfølgelig...
*men er like glad*
*smiler varmt*
- Jeg setter veldig stor pris på det..

Therana:
*smiler fort*
- Jeg og...
*senker stemmen*
- Jeg holder på å.. bli mer gal av behandler teamet.
- Det er aldri slutt på samtalene

Sina:
- Ah.
*lager en medfølende grimase*
- Snakking er løsningen på alt, sant?
*himler med øynene*

Therana:
- Ja det og noen udugelige medisiner..
*mumler*
*sukker tungt*
- Det har jo fått meg i menneskeform..
*strammer masken*

Sina:
- Mm...
*nikker sakte*
*er redd for å si noe feil*
- Hvordan føler du deg nå..?

Therana:
- Utslitt.
*smiler matt*
- Så.. litt nærtagen kanskje..
*trekker på skuldrene*
- Kommer Xas må du være med meg Sina

Sina:
*smiler svakt*
- Jeg lover.
- Men tror ikke han kommer med mindre du ber om det
*ser litt forskende på henne*
- Men det vil du ikke?

Therana:
- Nei.
*smiler stramt*
*blir likblek når Ivory kommer inn døren*

Ivory:
*klemmer hendene sammen*
- Hei Therana.
*kommer rolig inn*
- Jeg vil ikke forstyrre... men Live må få salven sin..
*holder en liten krukke i hånda*

Sina:
*spretter opp*
*går for å ta imot*
- Takk, Ivory.
*smiler fort*
- Jeg kan ta den
*håper hun tar hintet og går ut*

Ivory:
*smiler prøvende mot Therana*
- Se på de som sover inntil mamma..
*gir Sina krukken*
- Gi beskjed hvis.. det skulle være noe..

Therana:
*gjør alt i sin makt for ikke å klikke*
*kjenner ungene våkner til av hjerteslagene og kreftene hennes og klynker*
*lukker øynene og vugger dem forsiktig*

Sina:
- Takk..
*smiler varmt*
*lukker døren forsiktig*
*snur seg mot Therana igjen*
*kommer bort med krukken*
- Her...
*smiler fort*

Therana:
*tviholder på ungene*
*vugger sakte og hører de roer seg*
*blir sittende en lang stund før hun løfter blikket mot Sina*
- Sett den ned..
*freser*

Sina:
*svelger*
*gjør som hun sier*
*sier ingenting*
*finner ut av at hun ikke bør si noe*