Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*rynker pannen og åpner øynene*
- Hadde de vel..
*smiler forsiktig*
- Men det er vel enklere å reversere med menn?

Angela:
*trekker på skuldrene*
- Kanskje det. Vet ikke.
*lener hodet mot treet bak seg*

Theodin:
*stryker hendene over magen hennes*
- Gjør det du mener er rett.

Angela:
*nikker*
*holder øynene lukket*
- Ja...
- Men jeg får ikke gjort det på en stund.

Theodin:
*smiler forsiktig*
- Men du har iallefall bestemt deg.. det er jo noe.
*stryker hendene over brystene hennes*
- Angie.. det ordner seg

Angela:
*rister på hodet*
- Nei.
*svelger*
- Ikke før det er gjort.

Theodin:
- Den eneste som skal røre deg er meg..
- Og jeg er oppfinnsom.
*ser det ikke faller i god jord*
- Du er trygg

Angela:
- Og hvor lenge er jeg det da, Theo?
*hever brynene ned mot ham*
*kjenner hun er skikkelig urolig*
- Jeg vil ikke bli som mamma

Theodin:
- Du er ikke som moren din.
- Du er ikke forsvarsløs.
- De er redde deg.. du er Rubys niese..
- Du alene tok jo halve Stranda.. iallefall der ryktene forteller

Angela:
*ser ned på ham*
*kjenner en bølge av takknemlighet mot ham*
*bøyer seg frem for å gi ham et kyss*
- Men mamma var ikke alltid sånn hun er nå heller
- Hun var litt kul en gang

Theodin:
*smiler forsiktig*
- Dere to er to veldig forskjellige individer..
*stryker henne over kinnet*

Angela:
- Ja.. joda, jeg vet jo det
*smiler spakt*
- Men det hadde nok rablet for meg og om jeg hadde måttet gjort det hun har vært gjennom

Theodin:
*smiler forsiktig*
- Kanskje..
- Men så var det ikke du som var igjennom det..
- Du hadde kanskje gjort ting annerledes..
- Ikke legg det på deg.
*hever øyenbrynet*
- Det gjør ikke noe annet enn å svekke deg fordi du blir redd

Angela:
*nikker til det han sier og blir stille en stund*
- Ja...
*legger en hånd tilbake i håret hans*
- Du er smart du, Theo
- Takk

Theodin:
- Vel.. noen av oss må jo være det..
*flirer*
*stryker hendene over kinnene henens*

Angela:
- Ja.
*flirer og himler med øynene*
- Du er så fin og rolig du.. har visst noe å lære av deg.

Theodin:
- Ser jeg rolig ut?
*hever øyenbrynet*
- Jeg er ikke rolig.. jeg er.. bare rar..
*smiler fort*

Angela:
- Rar?
*tørket av seg fliret*
- Hvordan da rar?

Theodin:
*smiler forsiktig*
- Det skjer så mye.. jeg klarer ikke å ta det inn over meg lengre..
*trekker på skuldrene*

Angela:
- Mm..
- Litt sånn apatisk liksom.
*lar hånden gli ned i nakken hans*
- Det er ikke så rart.
- Du har vært gjennom sykt mye dritt
- Om du skulle tatt alt det innover deg, så... det hadde ikke gått.

Theodin:
*smiler stramt*
*lukker øynene og nyter berøringen hennes*
- Sikkert.
*matt i stemmen*
- Tipper Noira er ganske ute av seg nå..

Angela:
*nikker*
- Alex er nok med henne.
*vil sette seg enda nærmere ham*
*men vet ikke hvor mye nærere de kommer*
- Vil du gå inn og finne dem eller skal vi sitte her litt til?

Theodin:
- Samma det.
*smiler spakt*
- Ligger godt jeg
*stryker henne over kinnet*

Angela:
*smiler varmt tilbake*
- Ante du noe..? Om faren din?

Theodin:
- Er ikke akkurat sjokkert..
*smiler stramt*
- Han har.. vel hintet litt en stund.
*biter seg i siden av lippa*
- Kanskje.. lukta parfyme av han og sånn.. men tenk at det bare var noen tilfeldige.. ikke at det var ei fast liksom..
*sukker tungt*
- Men godt mamma vet