Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Føler meg ikke så veldig annerledes.
*smiler litt varmere til henne*
- Bortsett fra når jeg er med deg.

Noira:
- Går det fint?
*ser bekymret på ham*
- Theodin har vært frem og tilbake.. men du hikke ett fra Draconiz og hit..
*presser lippene sammen*
- Og faren din.

Alexander:
*trekker stille på skuldrene*
- Vil ikke tenke så mye på det... egentlig.
- Om det går fint.

Noira:
*nikker sakte*
- Men ikke.. press det for langt bort heller.
*presser lippene sammen*
- Prøv å håndter det på en måte..
*smiler forsiktig*
- Hvis ikke vil noen bruke det mot deg

Alexander:
- Jeg har snakket med Abraxas om det.
*hører at han blir kort*
*slipper taket han har om henne*
- Det er ikke det at jeg ikke vil dele ting med deg
- Men bare akkurat det... vil jeg ikke snakke om.

Noira:
*kjenner han slipper taket om henne*
*senker blikket*
- Nei det er greit..
*føler det brått blir feil å sitte skrevs over ham*
« Presser deg på her og..»
*setter seg ned ved siden av ham*
- Så mye som skal pakkes ass..
*setter seg ned på kne og begynner å brette klær*

Alexander:
*senker blikket*
*svelger tungt*
*kjenner han må reise seg*
- Jeg får gå og pakke jeg og...
*men vil ikke gå når det er såå anspent mellom dem*
- Tror du jeg kan sove her med deg i natt?

Noira:
*kjenner en enorm lettelse når han spør*
*snur blikket mot ham*
*smiler varmt*
- Selvfølgelig.

Alexander:
*smiler bredt han også*
- Da sees vi etterpå..
- Rotehode.
*lukker ikke døren helt bak seg når han går*

Abraxas:
*ser med et misunnelig blikk bort på røyken Ather har mellom fingrene*
*tvinger blikket ned mot kaffekoppen sin*
*holder inne et sukk*
- Går bra med deg og Sina eller?

Ather:
*nikker kort*
- Ja det går..
- Litt anspent nå..
- Men det går seg vel til når Angie og Alva er avgårde.
*ser kort på ham*
- Og med dere?

Abraxas:
- Fint. Hun lar meg ikke røyke lenger så det er...
*trekker på skuldrene*
- Frustrerende.
*smiler stramt*
- Men det er det eneste problemet mitt, så skal ikke klage ass

Ather:
- Ikke røyke?
- Holder du ikke ditt vanlige pule tempo?
*hever øyenbrynet*
*flirer*

Abraxas:
*ser på ham*
- Holder du oversikten?
*himler såvidt med øynene*
- Ja, okei, så er hun begrensende på det og.

Ather:
*stirrer på ham*
*hever øyenbrynene høyt*
- Lar hun deg ikke leve?
*flirer*
- Men serr.. hva er greia?

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
- Vet ikke ass.
*snurrer kaffen i kruset rundt*
*skjærer en grimase og løfter blikket til Ather igjen*
- Tror hun er redd etter spontanaborten.
- Som.. jeg ikke kan bebreide henne for. Det skjedde hovedsakelig med henne.

Ather:
- Og dere skal ha barn da etterhvert?
*ser forskende på ham*
- Er det.. lurt?

Abraxas:
*rister på hodet*
- Hun vil ikke forsøke igjen.
*ser dumt på ham*
- Og jeg har fem barn, seks når Liam er med oss.
- Jeg tror jeg har gjort mitt for befolkningsveksten.

Ather:
- Ja det var mitt poeng også..
*flirer*
- Så hvorfor må alt begrenses da?
*himler med øynene*
- Hadde flippa var det meg

Abraxas:
*grøsser*
- La oss snakke om noe annet før vi kommer inn på ditt og Sinas sexliv.
- Det vil jeg ikke tenke på engang.

Ather:
- Det var dine skitne tanker..
*fnyser lett*
- Forresten..
*senker stemmen*
- Hva faen gjør vi med i morgen?

Abraxas:
- Vettafan.
- Høres ut som en jævlig dårlig idé.
*gnir seg over kjaken*
- Er det egentlig noen som har lyst?
*flirer litt*

Ather:
- Vel..
*smiler matt*
- Jeg skal holde ut med Lewis sitt store ego for å få litt innabords og komme oss ut av dette stedet en kveld ass..
- Men.. om det blir rolig er jo noe helt annet..
- La oss håpe Therana forsvinner fort iallefall
*himler med øynene*

Abraxas:
- Skjønner ikke at de virkelig skal slippe henne ut.
- Gikk sånn passe i går da jeg var der.
*setter fra seg den tomme kaffekoppen*

Ather:
*smiler stramt*
- En må vel se henne ute da.. lære henne å avreagere litt..
*ser rolig på ham*
- Var det Adrian som fikk henne til å klikke?

Abraxas:
- Jepp. Virket sånn.
- De sa det de som jobbet der og, at det pleide å skje.
- Når hun begynte å prate om ham eller tenke på ham.
*smiler stramt*
- Han hjemsøker henne faen fra graven