Harry Potter - New and Improved

Ivory:
*merker han kommer inn*
*blir liggende stille*
*hører han stønner når han legger seg*

Abraxas:
*merker på pusten hennes at hun er våken*
- Unnskyld, Ivy..

Ivory:
*biter kjeven sammen*
*blir liggende og late som hun sover*
*lukker øynene*

Abraxas:
*lukker øynene og snur seg over på siden*
*føler seg som tidenes dritt*
*men også litt at han har rett på det*
*står likevel opp tidlig med tvillingene neste morgen for å lage frokost til henne*

Ivory:
*blir liggende i sengen og stønner*
*legger hendene mot magen*
« Det kan ikke stemme!!»
*føler smertene kommer og går*
« Det er bare kynnere..!»
*men kjenner så vannet går*
- Abraxas..!

Abraxas:
*hører panikken i stemmen hennes*
*banner lavt*
*setter tvillingene i grinden*
*skyndter seg opp til henne*
- Ivy?
*stirrer litt på henne og svelger*
- Okei... shit
- La meg hjelpe deg opp... her...

Ivory:
*skjelver der hun sitter i sengen*
*puster tungt av smerte*
« Therana hadde rett!!»
*ser smått skremt på Abraxas*
- Tvillingene.. du må få noen hit og ta dem..!!
- Xas, la meg være, få folk!

Abraxas:
*gjør som hun ber om*
*merker hun er panisk*
*er glad foreldrene er raske*
*prøver å roe ned kjæresten*
- Ivory, vi må til sykehuset.. ok?
- La meg hjelpe deg opp

Ivory:
*peker i hjørnet av rommet*
- På kommoden..!
- Fødebagen..!
*kommer seg sakte opp med hjelp av Xas*
*stønner av smerte*

Abraxas:
- Jepp ja jeg har den..!
*strekker seg frem for å ta den*
*holder henne trygt i armen*
- Vi må ned
*hjelper henne ned trappen*
*kjenner det går sakte, men klandrer henne ikke*

Ivory:
*kommer seg avgårde med ham etter hvert*
*blir liggende i ett par timer før hun ligger med den lille i atmene*
*ser forelsket ned på den mørke, lille sønnen sin*

Abraxas:
*sitter på sengekanten*
*stryker Ivorys hår unna*
- Han er så nydelig..

Ivory:
*smiler fra øre til øre*
*klarer ikke ta blikket fra ham*
- Ja det er han.
*legger ham rolig mot brystet*

Abraxas:
- Men han er ikke min.
*forsøker å finne Ivorys blikk*

Ivory:
*ser forvirret opp på ham*
- Selvfølgelig er han din.
- Han ligner jo masse..!
*klemmer tettere om sønnen*

Abraxas:
- Han ligner ikke
*ser så oppgitt på henne at han må flire*
- Ivy...

Ivory:
*ser det oppgitte fliret hans*
*snur blikket ned mot sønnen*
- Kan du gå?
*kald i stemmen*

Abraxas:
- Nei.
- Få se på ham igjen da.
*ser på henne*
- La oss teste.

Ivory:
- Ikke ødelegg øyeblikket..!
*begynner å gråte*
- Han er min sønn, han er perfekt som han er..!

Abraxas:
*ser lenge ned på henne*
*kjenner irritasjonen blir svak fortvilelse*
- Så jeg betyr ikke noe lenger?

Ivory:
- Vi kan teste, men hvorfor snakker vi om det nå?
*kjenner tårene siler*
- Han er nettopp kommet..!
- Han må få varme, trygghet..

Abraxas:
*presser leppene sammen*
*sukker litt*
*kjenner han får dårlig samvittighet*
- Unnskyld.
*ser ned på den lille bylten*
- Unnskyld..

Ivory:
*klamrer den lille bukten inntil seg*
*hikser sårt*
*kjenner følelsene tar overhånd og utmattelsen etter fødselen slår til*
- Uansett hva jeg gjør så stoler du ikke på meg.
- Om så testen sier han er din sønn, vil du tro på det?

Abraxas:
*setter seg ned på sengekanten*
*prøver å puste med magen*
*hater så inderlig å se henne gråte*
*bøyer seg frem*
- Unnskyld...
*kysser henne mykt på pannen*

Ivory:
- Er det nok!?
*snur blikket opp mot ham når han kysser pannen hennes*
- Svar meg!