Harry Potter - New and Improved

Renata:
*går over gulvet*
*heller opp et glass vin til til seg selv*
- Selvfølgelig har hun det
*mumler*
*dunker ned nesten hele vinglasset på 1-2-3*
*heller opp et nytt*

Lewis:
*ser på ryggen hennes*
*biter kjeven sammen*
*drar hånda slitent over nakken*
- Du blir rasende hver gang jeg nevner navnet hennes...

Renata:
*snur seg mot ham*
*lener korsryggen mot kjøkkenbenken*
- Hun eier deg hun og.
*smiler stramt*
- Hun kunne sagt hopp, og du hadde hoppet som en kanin.

Lewis:
*kjenner sinnet bruser i ham*
*fnyser og ser olmt på henne*
- Det er feil.
- Hun eier ikke meg

Renata:
*hever et bryn*
- Du sa du skulle være ærlig.
*setter vinglasset sitt fra seg*
- Når lå du med henne sist?

Lewis:
*mørkner i blikket*
*spriker med fingrene før han knytter hendene*
- Dagen alt gikk til helvette.
*holder blikket på henne, suger inn reaksjonen hennes*

Renata:
*ser lenge på ham*
*er ikke overrasket egentlig, men kjenner det likevel sparker henne i magen*
*smiler surt*
- Ikke sant...
- Jeg tror jeg skal gå nå.
*setter bena mot ytterdøren*

Lewis:
*går kjapt etter henne*
- Værsåsnill å ikke gå.
*bedende rå i stemmen*
- Renata.
- Jeg gjør hva som helst... bare ikke gå
- Jeg vet jeg har fucket det til

Renata:
*snur seg mot ham når han begynner å prate*
- Visst faen har du det.
*trekker ned jakken sin fra stumtjeneren*
- Jeg skjønner ikke hva du vil at jeg skal gjøre
- Det er ingenting jeg kan gjøre for deg nå

Lewis:
*ser bedende på henne*
- Bare bli.
- Værsåsnill...
*synker ned på kne foran henne*
- Renata.
- Jeg ber deg på mine knær..!
*hører stemmen sprikker*
- Jeg elsker deg.
- Det gikk for langt men jeg visste ikke hva eg skulle gjøre.
*kjenner han gir katten i om tårene kommer*
- Du er det eneste som føles.. godt

Renata:
*ser lenge ned på ham*
*sukker og vil fnyse litt*
*siger ned på huk foran ham*
- Lu...
*ser alvorlig på ham*
- Jeg liker ikke denne versjonen av deg

Lewis:
*svelger ned gråten*
- Ikke jeg heller..
*drar hånda igjennom håret*
- Jeg er på bunn Renata.

Renata:
*sukker litt*
- Kom...
*reiser seg opp og hjelper ham med seg*
- La oss sette oss hva?

Lewis:
*reiser seg kjapt med henne*
*finner hånda hennes og går rolig med henne mot sofaen*

Renata:
*henter et glass vann til ham*
*men kjenner hun må ha et glass vin til*
*setter seg ned med en fot under seg*
- Hva kan jeg gjøre for deg?
- for å hjelpe?

Lewis:
*tar vinglasset*
*lar det hvile for nå*
*sukker tungt*
- Jeg står litt fast.
*drar den andre hånda igjennom håret*
- Forsikre meg at du er her med meg.
*løfter blikket mot hennes*
- Jeg glemmer hvem jeg er hvis ikke..
- Og jeg gjør det jeg kan for deg.
- Therana skal jeg ha avstand til... hun får finne seg en ny verge og jeg skilles..

Renata:
*ser mot vinduet*
*presser leppene sammen før hun nikker*
- Ja..
*sukker*
*vet ikke hva hun skal si*
*kjenner hun syns det er vanskelig å skulle tilgi ham uten videre*
- Jeg vet ikke..

Lewis:
*øyner håp når hun ikke umiddelbart går bort*
*lar blikket hvile på henne*
*sier heller ingenting*

Renata:
- Jeg hater å bli holdt for narr
- Og jeg liker ikke å føle meg dum
*ser alvorlig på ham*

Lewis:
- Jeg forstår det.
*ser ned på hendene*
*presser lippene sammem*

Renata:
- Så hvis du noensinne gjør det igjen, kommer jeg til å ødelegge deg
*holder blikket hans*
- Forstår du det?

Lewis:
*holder blikket hennes*
*tar seg i å smile spakt*
*lar smilet fare*
- Forstår.

Renata:
*setter glasset sitt fra seg*
*kommer inntil ham og legger en hånd rundt haken hans*
- Husk det nå da

Lewis:
- Jeg lover.
*setter vinglasset sitt kjapt fra seg*
*holdet blikket hennes*
- Du er min gudinne
*smiler svakt, lurt*

Renata:
*hører det hun vil*
*setter seg skrevs over fanget hans*
- Hvordan ønsker du å tilby gudinnen i dag?