Harry Potter - New and Improved

Lewis:
*drar hendene over ansiktet*
- Fy faen.. han vil se meg grillet på åpen hate..
*mumler*
*snur seg mot henne*
- Vi tar det etter moroklumpen er gått
*skotter på kontoret*
- Ana!!

Renata:
*ser skeptisk på ham*
*følger med ham inn*
*blir stående i bakgrunnen, men følger med på hva de sier til hverandre*

Lewis:
- Få se det brevet!
*rekker ut hånda til henne*
- Nå.!
*ser hun skvetter men får brevet fra Sankt Mungo i hendene*
*leser kjapt igjennom det*
*biter kjeven sammen*
*hører det dirrer i skapene hans og løfter blikket mot Theran*
*går to skritt mot henne og legger en arm om skuldrene hennes*
- Det forandrer ingenting det er bare spekulasjoner..
*hører dirringen gir seg*
- Ro deg ned... slapp av, okey?

Therana:
- Slapp av!?
*setter blikket i ham*

Renata:
*sukker litt av dramatikken*
*vil være alle andre steder enn her*
*men stoler ikke nok på Lewis enda*
*holder armene tett over brystet*

Lewis:
- Ja. Slapp av.
- Faen til trøbbel du har fått meg i..
*freser*
- Først Nector... og familien din tror jeg voldtok deg
*legger hånda om haka hennes*
- Dette blir for mye.
- Du må finne en ny verge... jeg mener det.

Therana:
*kjenner verden stanser*
*blir paff og musestille*
*ser forskende og bedende på ham*
- Lu..

Lewis:
- Renata og jeg har snakket..
- Jeg kan ikke prioritere deg.
- Jeg elsker Renata og det er bare rimelig du finner en annen...
*rolig men bestemt i stemmen*

Renata:
*ser på Therana at hun ikke forventet det*
*forblir tyst*
*vil ikke blande seg for mye*
*bare nikker rolig*

Therana:
*blir fullstendig satt ut*
*rister kort på hodet*
- Lewis..
- Vi.. kan vel prate om det?
*skotter fort på Renata*

Lewis:
- Nei.. det er ingenting å prate om.
*ser bestemt på henne*
- Og jeg tror ikke du vil klare dette uten meg..
- Derfor..
*legger den andre armen forsiktig om henne*
- Synes jeg vi skal dra til sykehuset og drøfte vegen videre.

Therana:
*snerrer*
- Legge meg inn mener du..?!
*stirrer på ham*

Renata:
*sukker litt*
*ser mot dem*
- Han prøver jo sitt beste å hjelpe deg, men det finnes da grenser..!

Therana:
*kjenner det koker når Renata blander seg inn*
*setter blikket i henne*
*kjenner Lewis napper i haken hennes og fanger blikket hennes*

Lewis:
- Jeg skal ta meg av ungene.
*holder blikket hennes*
- Og familien din er trygg...
- Men du trenger å ta en pause.. det har vært kaos nå.
*hever blikket*
*ser hun sakte tar inn over seg det de sier*
*slipper henne forsiktig*
- La oss dra nå hva..?

Therana:
*kjenner tårene begynner å sile*
*biter kjeven hardt sammen*
- Unnskyld..
*legger hendene foran ansiktet*
*kjenner sinnet slipper og utmattelsen tar overhånd*
- Unnskyld.
*løfter blikket mot Renata*

Renata:
*ser tilbake på henne og nikker kort*
- Ikke tenk på det.
*tvinger frem et smil*

Lewis:
*legger en arm om henne igjen*
- Kom..
- La oss gå nå.
*kysser pannen hennes forsiktig*
- Ana mi..
- Du skal få hvile litt nå.. det har vært kaos..
*trekker henne bestemt med seg*
*smiler takknemlig mot Renata*

Renata:
*ser med stivere blikk på dem når hun ser kysset*
*smiler noe stramt tilbake*
- Dra du..

Lewis:
- Jeg må..
*hever hånda mot henne*
*trekker Therana med seg mot peisen*
*forsvinner så kjapt*
*ankommer Sankt Mungo*
- La oss gjøre dette så elegant som mulig..
*ser til sin overraskelse at det her også er journalister*
- Sånn.
*går mot femte etasje*

Albus:
*hører snart at Therana er tilbake*
*hører det hviskes og tiskes om henne i alle gangene*

Therana:
*blir stående og se bedende på Lewis*
- Værsåsnill..
*griper etter hånda hans*
*ser han stanser opp*
- Ikke gå fra meg.

Lewis:
*ser kort på henne*
*klemmer om hånda hennes og løfter den mot munnen*
- Jeg må gå nå.

Therana:
- Lewis..!
*panisk i stemmen*
*går kjapt et skritt nærmere og presser ham mot veggen*
*spretter opp på tærna og presser lippene sine mot hans*

Lewis:
*kysser henne tilbake og lar hånda finne rumpa hennes*
*lar tungene møtes et sekund før han skubber henne fra seg og forsvinner ut*
*smeller døra igjen bak seg*
*går kjapt nedover gangen og skuler på Albus i det han treffer ham*

Albus:
*ser Lewis blikker ham*
*smiler noe stramt tilbake*
*skotter mot Theranas dør*
*nøler, og går ikke innom*
*går heller videre med testresultatene til Abraxas og Ivory*
*overleverer dem til sykepleieren som skal gi dem videre*

Ivory:
*sitter klar med sønnen i armene*
*busser ham i søvn*
*kjenner nervene sliter i henne nå, like før resultatet kommer*
*ser nervøst opp mot Abraxas*
*tar seg i å tenke at dette ikke var en god ide*

Abraxas:
*ser tilbake på henne*
- Er du sikker, Ivy?
*legger armen om henne*
*kikker ned på barnet*
*kysser henne på pannen*
- Vi må ikke

Ivory:
*presser lippene sammen*
*rister stille på hodet*
- Jeg vet ikke..
*ser opp på ham*
- Skal.. skal vi bare ta resultatet med?
*vugger på sønnen*
- Så har vi det.. men vi trenger ikke vite om det

Abraxas:
*ser hun blir usikker*
*legger det sammenbrettede arket på bordet ved siden av seg*
- Det kan vi.
*smiler fort ned til henne*
*ser på barnet igjen*
*smiler varmere*
- Absolutt..
- Har du tenkt på navn til ham?

Ivory:
- Nei..
- Du er faren, det er din jobb
*smiler varmt opp mot ham*
*hever øyenbrynet*
- Men jeg har veto rett
*flirer*

Abraxas:
- Min jobb?
*ser ned på henne og flirer tilbake*
- Er du klar over at jeg ikke har navngitt noen av ungene mine?
- Og det er nok en grunn til det.
- Da kan det være han blir navnløs.

Ivory:
- Derfor skal du få gi ham navn.
*smiler spakt*
- Det har du fortjent

Abraxas:
*blekner litt i smilet*
*rister fort på hodet*
- Jeg har ikke fortjent noe som helst.
*ser ned på sønnen deres*
*stryker en hånd over magen hans og den lille hånden*
- Han er din første.

Ivory:
*klemmer seg inntil ham*
*smilet spakt*
- Vi finner noe hva?
*lukker øynene*
- Jeg er klar for å dra hjem