Harry Potter - New and Improved

Therana:
*kjenner han treffer en nerve*
- Healerne sier Noira ikke kommer til å våkne med engang..
*hikser*
- Og tvillingene..
*klarer ikke si mer*
*faller sammen i gråt*

Abraxas:
*skjønner roten til problemet med en gang*
- Åh.
*blir stille en stund*
*får brått dårlig samvittighet for å ikke ha vært og sett Noira engang*
- Hva med tvillingene?

Therana:
*hulker*
- Dere har nok å ta dere av..
- Og de trenger mammaen sin..
*legger hendene til ansiktet igjen*
*er bunnløst fortvilt*
- Albus sa de ikke vet hvordan de skal hjelpe meg

Abraxas:
- Therana..
*sukker og legger hånden noe forsiktig mot skulderen hennes*
- Det er ingen som vet hvordan de skal hjelpe deg
- Ingen har vært borti noe slikt før
- Men alle prøver jo sitt beste..!

Therana:
*hulker*
- Vet du hvor skremmende det et å høre?
*skjelver i stemmen*
- Og den eneste som kunne er død.

Abraxas:
*hører den samme regla bli gjentatt*
*skotter mot døren*
- Ja jeg skjønner det..

Simone:
*banker så på døra*
*smiler kjapt*
- Hvordan går det Therana?
*får ikke noe svar*
- Vel.. du får takke Abraxas for å stikke innom..
- Det var snilt.

Therana:
*nikker og løfter blikket*
- Takk.
*prøver å møte blikket hans*

Abraxas:
- Ikke tenk på det.
*reiser seg og stikker hendene i lomma*
- Jeg får gå tilbake.. de våkner vel snart.
*smiler raskt*

Therana:
*smiler stramt*
- Du får hilse..
*senker blikket*
- Og gratulerer..

Abraxas:
- Takk..
*smiler fort*
*kjenner røyksuget er sterkere enn noen gang før når han kommer ut*
*går for å sende brev til Noah og Enya før han går tilbake til den lille familien*

Enya:
*kjenner hjertet synker når hun leser brevet fra Abraxas*
- Herregud..
*presser lippene sammen*
- Noah.. les dette..

Noah:
- Hmm..?
*løfter blikket mot kona*
- Ikke flere dårlige nyheter nå, er du snill..
*sukker men kommer for å lese*
- Herregud. Når? Nå? I dag?

Enya:
*rister stille på hodet*
*løfter blikket mot ham*
- Ble hun lagt inn som straff eller ble hun lagt inn fordi hun trengte det?

Noah:
*hever et bryn*
- Hvem vet..
*legger en arm om henne*
- Vi får nesten dra ned dit.

Enya:
- Faen unnskyld..
- Men jeg er så lei..
- Det må vel kunne gå vår vei snart?
*sukker tungt*

Noah:
*kysser henne i tinningen*
- Vi må ha tolmodighet.
*reiser seg tungt opp*
- Kom, kjære..

Ivory:
*våkner opp ned sønnen inntil seg*
*smiler spakt*
*ser at Abraxas er borte*
*rynker pannen svakt*
*snur blikket mot bordet ved siden av*
*lar blikket hvile på papiret*
*strekker seg så etter det*

Abraxas:
*balanserer to fulle plastkopper med vann inn til rommet deres*
*føler seg full i hodet, så gleder seg til å holde barnet igjen*
*dytter opp døren ved siden*
- Våken..?

Ivory:
*skvetter til*
*ser lappen faller på gulvet*
*later som ingenting*
*smiler fort og varmt*
- Ja.
- Det var godt med en hvil.

Abraxas:
- Så bra.
- Her er litt vann til deg..
*strekker seg frem for å gi henne koppen*
*Setter sin på nattbordet*
*bøyer seg ned for å plukke opp lappen*
- Falt visst ned..
*kjenner det frister uendelig å snu den for å lese*
*tvinger hånda ned*

Ivory:
*presser lippene sammen*
*holder blikket på lappen*
- La oss snu den hva?
*løfter blikket*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
*trenger ikke mye overtalelse*
*kjenner han er veldig nysgjerrig*
*setter seg ned på sengekanten*
*legger en arm om henne*
- Vi fikser dette uansett.. sant?

Ivory:
*smiler spakt men ser nervøst mot lappen*
*klemmer sønnen tettere inntil seg*
*presser lippene sammen*
- Ja..
*holder blikket på Xas når han snur lappen*

Abraxas:
*rister på hodet med en gang han har snudd den*
- Les den du.
*rekker den brått til henne og ser bort*

Ivory:
- Jeg trenger ikke lese den..
- Jeg vet hva svaret er.. du fortalte det nettopp.
*prøver å fange blikket hans*
- Xas..