Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*nikker rolig*
- Da.. blir du med på praten?
*ser opp på ham*

Alexander:
*svelger og graver hendene lenger ned i lommene*
- Hva skal vi si da?

Theodin:
*svelger hardt*
- Sannheten..
*ser opp på Alexander*
- Er den ikke god nok?

Alexander:
*trekker på skuldrene*
- Ja...
*begynner å gå sammen med ham*
- Men Louisa er jo ikke rektor..

Theodin:
- Nei..
- Men min kjære pappa vil ikke komme om det er rektor som ber dem om å hente meg..
- Men han klarer nok ikke si nei hvis Louisa blander seg.
*smiler lett*

Alexander:
*blir tørr i munnen*
*sakker ned på farten*
- Abraxas kommer ikke til å like det

Theodin:
- Synd for ham..
*går oppover gangene*
*banker så på Louisas dør*

Louisa:
- Theodin?
*ser noe overrasket ned på ham*
*ser Alexander et bak skritt bak lillebroren*
- Hva står på?

Theodin:
*smiler stramt*
- Kan.. kan vi få et ord med deg?
*ser opp på søsteren milde uttrykk*
« Så lik pappa men så ulik..»

Louisa:
*åpner døren videre*
*smiler svakt mot Alexander, men syns han ser mutt ut*
"Det gjør han forsåvidt alltid i timene og.."
*forventer å høre noe om Noira*
- Bare sett dere.

Theodin:
*tar seg i å studere værelset hennes*
*smiler svakt når han ser bildet av søsteren og en kjent rumpeldunk spiller*
« Heier på rett lag..»
*kremter lett*
*snur seg mot henne*
- Vi orker ikke mer..
- Det er for vanskelig å få med seg noe som helst i timene.. tankene våre går bare hjem til familien...
*prøver å holde stemmen klar*
- Jeg sover knapt... spiser knapt..
*biter kjeven sammen*
- Jeg klarer ikke være her.
- Og jeg gir meg sjeldent... men..
*senker blikket*

Louisa:
*rynker brynene lett*
*hører på mens han forteller*
*ser over på Alexander, men får ikke møtt blikket hans*
- Javel...
*trekker ut stolen sin for å sette seg ned*
- Er det så gale altså?
*smiler medfølende*
- Vel, jeg kan ikke klandre dere.. dere har vært gjennom mye
- Men enn hvor mye medfølelse jeg har, så har jeg ingen autoritet til å la dere slippe pliktene deres her, Theodin. Jeg beklager..

Theodin:
- Våre plikter?
*ser skrått på henne*
- Er vi tvangsinnlagte eller straffedømte?
- Da er det vel frivillig å være her er det ikke?
*smiler stramt*
- Kan du kontakte foreldrene våre?

Louisa:
- Theodin...
*men stopper seg selv*
*setter blikket i ham*
- Er du helt sikker på dette?

Theodin:
- Ja, jeg har gått mange runder..
- Værsåsnill.
*ser smått bedende på henne*

Louisa:
- Og hva med deg, Alexander?
*snur blikket mot ham*
*syns han ser blek ut*
- Tenker du det samme som Theodin?

Alexander:
*trekker sakte på skuldrene*
*kjenner han begynner å angre seg*
"Hva skal jeg gjøre om jeg ikke er her?"
*begynner å gå mot utgangsdøren*

Theodin:
*snur blikket mot kameraten*
*ser han går mot døra*
*rynker pannen men sier ingenting*
*presser lippene sammen*

Louisa:
*lar ham gå*
*sukker litt*
*kjenner bekymringen vokser for gutten*
*snur seg til Theodin*
- Jeg kan kontakte din far.. men jeg tror vi begge vet hva han mener.

Theodin:
- Han vil svare deg.
- Han vil komme hit.
« Og jeg kan klamre meg fast i foten hans og bli dratt med hjem»
*smiler stramt*

Louisa:
*kjenner tanken på å ha Lewis på kontoret sitt gjør henne uggen*
- Du har tenkt godt gjennom dette, hører jeg.
*smiler fort*
- Jeg skal sende ham en ugle..
*reiser seg for å skrive, og sender uglen sin ut like etter*

Theodin:
*ser taust på henne*
*senker blikket*
- Ja..
*presser lippene sammen*
- En pirrer ikke en sulten tiger uten å ha tenkt igjennom det
*nærmest spytter ut*
- Eller et nervevrak av en drage for den slags skyld..

Louisa:
*setter seg ned i stolen igjen*
- Nei.
*smiler spakt*
- Selvsagt ikke.
- Er det Noira du tenker mye på?

Theodin:
*smiler stramt*
- Hun med...
*presser lippene sammen*
- Og mor.

Louisa:
*nikker sakte*
- Jeg skjønner at du vil være nær..
- Men kan du hjelpe dem noe mer hjemmefra enn du kan her?
*ser forskende på ham*

Theodin:
- Ja.
- Jeg kan styre mors krefter.
*snur blikket mot Louisa*
- Hun trenger noen rundt seg.. noen som kan matche kreftene hennes..
- Og det kan jeg.