Harry Potter - New and Improved

Ivory:
*står lent over oppvasken*
*prøver å gråte så stille som mulig*
*ser tårene drypper ned i oppvask vannet*

Abraxas:
- De hadde ikke trengt å dra om du ikke ville det
*ser rolig på ryggen hennes*
- Jeg trodde du sa det var en god ide?

Ivory:
- Ja det er klart..
*sukker stille*
- Vi kan ikke holde dem her for evig, hun er jo moren..
*mumler*
- Men vi har ikke vært fra dem på evigheter bare.!
*snufser*

Abraxas:
- Jeg vet det.
*legger en hånd mot korsryggen hennes*
*stryker henne over den*
- Men det gir oss tid til å fokusere på minstemann og Alex.
- Sett deg ned.. jeg skal vaske opp.
*smiler spakt til henne*

Ivory:
- Jeg er så godt i gang..
*presser lippene sammen*
- Jeg er bare overfølsom..

Theodin:
*går inn bak Lewis inn i luksus leiligheten hans*
*holder hendene i lommene*
*smiler stramt mot faren*
- Fet kåk..

Lewis:
*hever øyenbrynet mot ham*
- Du har vært her før?
*ser han rister på hodet*
- Jo..? Ikke?
*rynker pannen*
- Hm.
*snur blikket mot stua*
- Jeg.. må ta en liten prat med Renata..
*går rolig med Theodin*
- Her er rommet ditt..

Abraxas:
- Ja..
*smiler litt mer*
- Merker det. Det går fint.
*legger armen om henne*
*klemmer henne raskt før han griper et håndkle*
- Jeg kan tørke.

Renata:
*holder armene i kors over brystet*
*ser med hevede bryn mot Lewis*
- Theodin er her?

Ivory:
- Og nå rømte Alexander..
*svelger sårt*
*tørker tårene*
- Jeg kan snakke med ham..
- Han må ikke tro det er hans feil

Lewis:
*kommer inn i stuen*
*hever hendene sakte*
- Ja.
*smilet stramt*
- For en tid..

Abraxas:
- Han er litt overfølsom selv.
*mumler mot henne*
- Tror ikke vi skal presse for mye.. bare la ham vite at vi er her.
- Han stakk av fra skolen.. vil ikke at han skal stikke av fra meg og.

Renata:
- Ja..
*ser enda spørrende på ham*
- Hva skjer?

Ivory:
*tørker tårene*
- Åå?
*ser sårt på ham*
- Stakkars Alexander..
*snur blikket mot døra*

Lewis:
*senker hendene*
*smiler stramt*
- Det.. ble ikke som forventet på skolen..
- Han sliter med traumene fra Draconiz... og jeg overvurderte ham.

Abraxas:
- Ja.
- Jeg vet det..
*sukker litt*
- Vi får gjøre det beste ut av det.

Renata:
*nikker sakte*
*ser bak Lewis etter Theodin*
- Javel..
- Vel.
*smiler fort og trekker på skuldrene*
- Nå er han her.

Ivory:
- Ja..
*smiler sårt*
- Men han skal få komme ut.. det var jeg som gråt..
*setter fra seg den siste tallerkenen*

Lewis:
- Han er på rommet..
*smiler stramt*
- Beklager..
*sukker tungt*
- Det har vært mye med min familie i det siste...

Abraxas:
*tørker den og legger den på plass*
*syns han hører tuslende skritt inne i stuen*
*kysser Ivory raskt i håret*
*tar en pannekake i luggen og går inn i stuen etter sønnen*

Renata:
- Det går fint.
- Jeg innser jeg bør bli vandt til det.
*smiler fort og går forbi ham mot kjøkkenet*

Ivory:
*smører på de siste pannekakene og tar dem med seg inn i stuen etter en stund*

Lewis:
*ser kort etter henne*
*drar en hånd over ansiktet*
- Er du sur?

Renata:
- Nei
*ser kort på ham over skulderen sin*
*klistrer på et smil*
- Absolutt ikke.
- La oss lage middag hva?

Lewis:
*ser undrende på henne*
*går sakte inn på kjøkkenet med henne*
- Hva hadde du i tankene?
*smiler kort*

Renata:
*trekker på skuldrene*
- Noe enkelt..
*mumler mens hun åpner kjøleskapet*
- Hva vil Theodin ha?

Sina:
*rynker brynene av brevet hun får av broren*
- Alexander er hjemme hos Xas.
*ser overrasket opp på Ather*
- Og Theodin er visst kommet hjem igjen han med.

Lewis:
- Han spiser det han får.
*smiler svakt*
- Du er sur..
*kommer nærmere*
*legger hendene til hoftene hennes*
- Om han er her så har jeg fremdeles tid til deg
*hvisker mot øret hennes*

Ather:
*hever blikket og ser uforstående på henne*
- Hæ.?
*reiser seg kjapt og kommer mot brevet*
*kjenner en gnagende samvittighet*
- Ok..

Renata:
- Jeg er ikke sur
*men lar ham dra henne til seg*
*flirer litt og lener kinnet sitt inntil hans*
- Det tar jeg som et løfte

Sina:
*rekker det til ham så han kan lese*
- Jeg skriver til jentene..
*reiser seg fort fra spisebordet*

Lewis:
- Gjør det..
*stryker hånda over magen hennes*
*biter henne ertende i øreflippen*

Ather:
*blir satt ut*
*drar en hånd igjennom håret*
- Ja.. gjør det..
*reiser seg*

Renata:
*snur seg i armene hans mot ham*
*møter leppene hans sultent*

Sina:
*kommer tilbake etter at brevene er sendt*
*ser at Ather ser like forvirret ut som hun føler seg*
*setter seg tungt ned på stolen igjen*
- Tror du det har skjedd noe..?

Lewis:
*presser henne lengre inn i det kalde skapet*
*kysser henne lekent*
*lar hendene vandre opp mot brystene*

Ather:
- Jeg aner ikke.. det virker da litt spesielt?
*smiler stramt*

Renata:
*hadde flekket av seg klærne om det ikke var for den nye gjesten deres*
*kjenner tanken på Theodin også gjør at humøret dabber litt*
*trekker seg fra ham etter hvert*

Sina:
- Ja..
*biter seg i leppa*
*legger haken i hånda*
*skjærer en grimase*
- Kanskje det var for tidlig.

Lewis:
*ser noe forvirret på henne når hun trekker seg fra*
*hever øyenbrynet kort*
*fnyser lett*
« Ikke sur nei.. spar meg»
- La nå husnissen gjøre dette..
*ser mot ingrediensene*
- Så kan vi heller ta et bad?

Ather:
- Å sende dem?
*smiler stramt*
- De virker gira?

Renata:
*sukker og nikker*
- Ja. Greit.
*drar hendene gjennom håret*
*smiler fort*
- God idé.

Sina:
- Ja, men..
- Det er lenge å være der.
*legger ansiktet i hendene*
*sukker tungt*
- De hadde vel sagt fra om de ville hjem de og...

Lewis:
*blir noe irritert over så lite entusiastisk reaksjon*
*legger armen om midjen hennes*
*går bestemt med henne ned mot badet*
*skotter mot Theodins dør*
*legger merke til at den er såvidt åpen*
*biter kjeven sammen*

Ather:
- Det var lurt å sende brev uansett.
*smiler stramt*
- Så får vi se...