Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
- Sorry.
- Det hadde satt Ivory i en utrolig kinkig situasjon, tror jeg.
*kikker ned på kjæresten*
- Og barna.. de trenger bare å være normale.

Ather:
- Jeg forstår..
- Men på en annen side.. vi er og kommer nok alltid til å være outcast..
*smiler stramt*
- Kan gi vår mening og bli rike?

Sina:
- Og la departementet ta sin straff.
*ser bedende på Abraxas*
- Vi trenger å la folk få vite hva vi gikk gjennom.
*ser han biter kjeven sammen*

Abraxas:
*ser litt irritert på søsteren*
- Når trenger de svar?

Ather:
*snur blikket mot Abraxas*
*smiler stramt*
- Therana er med.

Abraxas:
*hever brynene høyere*
*tror først ikke på ham*
- Siden når?

Ather:
- Jeg har ikke spurt ennå..
- Men Therana er med
*hever øyenbrynet lett*

Abraxas:
*kikker ned mot Ivory*
- Jeg..
- Hva tenker du?
- Jeg er skeptisk

Ivory:
- Jeg vet ikke..
*ser forskrekket ut*
*presser lippene sammen*
- Men.. åpenhet er vel bra?

Abraxas:
- Klart.
- Hadde det bare vært meg og deg det hadde gått utover så kanskje.
*ser bort på Ather og Sina*
- Dere har barn selv, dere må da ha tenkt på hvordan det vil være for dem.

Ather:
*snur blikket mot Sina*
- Ja vi har tenkt..
*smiler stramt*
- Det er deres historie og..
- Men de skal slippe den verste byrden med å fortelle det uten at noen spør..
- Hvis vi snakker om det vil det kanskje føre til at noen spør... slik at de kan fortelle sin.

Abraxas:
*ser ned på sønnen i Athers armer*
*klemmer bedre om Ivory*
- Når trenger de svar?

Ather:
- Tror det står en god stund..
*lar blikket hvile på gutten*
- Vi bør være sikre..

Abraxas:
- Ja
- Ikke noe halvveis
- Og alt må skje på våre premisser.

Ather:
- Klart.
*smiler stramt*
- Og kanskje... vurdere litt hva vi sier..
*hever øyenbrynet*
- Alexanders skjebne trenger ikke frontes...

Abraxas:
- Nei. Absolutt ikke!
*sukker og gnir seg i pannen*
- Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for ham
- Er akkurat som han ikke vil snakke med meg

Sina:
- Det ordner seg nok etterhvert
*ser sårt på broren*
*vet hvor hardt han har kjempet for Alex*
*tenker seg hvor sårt det må være*
- Bare vær der for ham..

Ivory:
*ser sårt opp på Abraxas*
*klemmer om hånda hans*
- Han er som et lite barn..
- Vær rundt ham..

Theodin:
*går inn sammen med faren*
*holder litt avstand, kan se han er temmelig irritert*
*blir overrasket når Lewis ber ham gå og sette seg i stua, hadde forventet rommet*
*går rolig inn i den overdådige stuen med en hel vegg av vinduer*

Abraxas:
*nikker*
- Ja..
- Han er et barn.
*smiler fort ned til henne*
- Lett å glemme det når han snart er like høy som meg.
*rister på hodet*

Renata:
*løfter hodet når de kommer inn*
*smiler kort*
- Tilbake allerede?

Ivory:
*smiler varmt*
- Jeg har tro på oss..
- Det ordner seg.
*smiler spakt*
*snur blikket mot Sina og Ather*
- Og kanskje det blir enklere.. hvis vi voksne står sammen..
- Therana og

Lewis:
- Hun var ikke lenge våken.
- Men hun våknet.
*er fraværende i stemmen*
- Beklager, jeg må få unna et brev..
*går kjapt ut*

Theodin:
*blir stående og se etter Lewis*
*snur blikket mot Renata*
*hever øyenbrynet*
*tar seg i å studere henne, og rødmer svakt*

Sina:
- Jeg tror det.
- Legge gamle feider bak oss.
*ser mot Abraxas*
- Selv om det er vanskelig.

Abraxas:
- Det går fint
*svarer kort*
*klemmer bedre om Ivory*
- Greit.. jeg antar vi er med
*kikker spørrende ned på Ivory*

Renata:
*ser bort på Theodin*
*syns han er prikk lik sin far når hun får sett bedre etter*
*smiler fort*
- Det er mat på kjøkkenet.

Ivory:
*nikker stillferdig og løfter så blikket mot kjæresten*
- Ja.. vi er med.
*klemmer bedre om hånda hans*

Theodin:
- Ah... ellers takk..
*smiler fort*
*rynker pannen og ser etter Lewis*
- Kanskje litt.. klein måte å hilse på men..
- Theodin.
*rekker henne hånda*

Sina:
*ser takknemlig på dem*
- Takk.
*holder enda om Hannah*
*kikker opp på Ather*
- Vi får komme oss avgårde..
*vet ikke om hun bør si til Abraxas og Ivory hvem de skal få besøk av*
*lar det være opp til Ather*

Renata:
*smiler fort*
- Ja det vet jeg jo selvsagt
*tar hånden hans*
- Renata.
- Hyggelig.
*smiler fort tilbake*

Ather:
*smiler kjapt mot dem*
- Ja vi får komme oss avgårde ja.
*reiser seg med Isak i armene og legger ham over til Ivory*
- Skjønn
*humrer*

Theodin:
- Og jeg har jo også hørt om deg...
*smiler kjapt*
- Hvorfor i all verden er du med Lewis?
*hever øyenbrynet*
*ser opp og ned på henne*

Sina:
*ser Ivory stråler av den lille bemerkningen*
*får samlet barnegjengen*
- Takk for at vi fikk komme og hilse på.
*smiler fort*

Renata:
*hever brynene litt*
*setter seg bedre opp og lukker boken sin*
- Hva får det til å spørre om det?

Ivory:
- Bare hyggelig!
*smiler varmt*
*lar Abraxas reise seg og følge dem ut*
*kastet et blikk mot soverommet til Alexander*

Theodin:
- Etter hva jeg har lest om deg og hørt...
- Så er du suksessfull... smart.. nydelig
*smiler fort, lurt*
- Og så er du med den grisen..

Abraxas:
*følger Ivorys blikk*
- Jeg skal gå inn til ham..
*klemmer om skulderen hennes*
*vinker hade til nevøene og niesen og Sina og Ather*
*stikker hendene i lommene og går for å banke på sønnens rom*
- Alex?
*ser han ligger på sengen og stirrer i taket når han kommer inn*
- La oss prate litt hva?

Renata:
*ler lett*
- Åh, jeg tror ikke du bør undervurdere faren din så mye.
*hever et bryn mot ham*
- Han er både suksessfull og smart han med. Er du ikke derfor du er sluttet på skolen? For å jobbe for ham?
*smiler stramt*