Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Jeg kan vise dere rundt..?
*smiler fort*
- Det er masse soverom altså.. Loftstue og..
- Det er et stort et, kanskje dere vil ha det soverommet?

Ather:
*vil nødig forlate datteren men ser hun er utkjørt*
- La oss komme tilbake i morgen..?
*smiler rolig*
- Om du ikke vil vi skal bli Angie?

Angela:
- Jo, bli!
*kjenner seg dårlig ved tanken på at de ikke skal være der*
- Ikke gå
- Jeg er bare litt trøtt
*ser bedende på dem*

Sina:
- Klart, skatt
*smiler svakt*
- Bli med Noira du..

Noira:
*smiler fort mot Angela*
- Hvis du er kvalm og sånn så si ifra..
- Morten er healer..vi har det meste..
*går rolig med henne oppover*

Theodin:
*blir sittende igjen med de voksne*
*snur blikket mot Ather og Sina*
- Hvordan har det gått med dere?

Angela:
- Takk...
- Har ikke vært så kvalm egentlig
*holder seg i rekkverket*
-Har du?
- Var du?

Sina:
*presser leppene sammen*
- Vel...
*smiler kort*
*finner Athers hånd*
- Vi har tenkt mest på dere

Noira:
- Jeg var døende...
*ser skrått på henne*
- Altså...bokstavelig av og til..
*smiler nervøst*
- Så.. Takk og pris for Morten.
- Han er utrolig dyktig på dette..
*smiler varmere*
- Jeg var så elendig som jeg aldri har vært..
- Men så kom det seg i siste trimester.. Fikk stavilisert kreftene og sånn..

Ather:
*klemmer om hånda hennes*
- Det har gått som det pleier.. Alltid litt kaos..
*smiler stramf*
- Det var svært politisk urolig en stund tilbake

Angela:
*lytter bekymret*
- Bra du hadde hjelp..
*smiler svakt til henne*
- Har tenkt så mye på deg

Sina:
- Uff ja..
*ser studerende på Theodin*
- Mente ikke å skylde på deg
- Men det var ikke det vi forventet
- Det vi fryktet kanskje..

Noira:
*smiler sårt mot henne*
- Hvordan... er det med Alex?
*tørr knapt nevne ham*

Theodin:
- Neida.. Skjønner det..
*smiler nervøst*
*ser seg etter faren*
- Det. er jo ikke sånn det skal være..

Angela:
*ventet på det*
*kommer inn på et soverom*
*syns det lukter litt rart, men setter seg ned på sengen*
*ser ærlig opp på henne*
- Alex ja...
- Han...
*trekker på skuldrene*

Sina:
*ser han er nervøs*
- Går det bra med deg?

Noira:
*nikker stille*
*senker blikket*
- Ja..
*ser tårefullt bort*
- Jeg... Har fått høre det av Max.. Om Morten... men... Alex ga opp for lenge siden..
*biter kjeven sammen*
- Sorry.
*kjenner stemmen blir grøtet*

Theodin:
*biter kjeven sammen*
- Jeg vet ikke hva som skjer med Alexander nå..
*ser pinefult ned på hendene sine*
*knytter dem*

Angela:
- Det er bare en forsvarsmekanisme
- Det betyr ikke at han faktisk har gitt opp
*ser trist på henne*
- Han klarer ikke å snakke om deg.. det gjør for vondt

Sina:
*blir stille*
*ser bort på Ather*
- Vet han noe?
*ser over til Theodin igjen*

Noira:
*senker blikket*
- Han kommer jo ikke tilbake så..
*hadde håpet Angela kunne støttet henne*

Theodin:
- Ja.
*bitef kjeven sammen*

Angela:
- Du vet aldri
*trekker bena opp i sengen*
- Men... ja, mest sannsynlig ikke
*klarer ikke å lyve for henne uansett hvor mye hun vil*
- Sorry, Noira. Du kjenner han bedre enn noen
- Du vet hvordan han reagerer

Sina:
- Hva da? Mye?
*rynker pannen litt*

Noira:
- Derfor ble det mulig med Morten..
*ser sårt på henne*
*smiler stramt*

Theodin:
- Han vet om Nathan og jenta vår..
*presser lippene sammen*

Angela:
*nikker*
*prøver å ikke dømme henne*
*kjenner det er litt vanskelig*
- Så lenge du er glad så
*smiler svakt*

Sina:
- Ah. Men han vet ikke om at dere skulle dra?
*rynker brynene litt*

Noira:
*senker blikket og sukket tungt*
- Når jeg nesten døde...bestemte jeg meg for å leve.
*presser lippene sammen*
- Sånn er det bare..

Theodin:
*rister på hodet*
- Nei vi tok ikke sjansen.
- Angela måtte ut.
*smiler stramt*
- Vi har vært usikre på ham lenge

Angela:
*nikker litt*
*strekker hånden ut mot hennes og klemmer den*
- Jeg er stolt av deg

Sina:
*blir stille*
*ser opp på Ather*
- Stakkars Noira

Noira:
*ser tårevått på henne*
*klemmer hardt om hånda hennes igjen*
*smiler varmt*
- Og jeg deg

Ather:
*smiler trist*
*sukker stille*
*holder blikket på Theodin*
- Jeg er glad du valgte å ta henne med hit...

Theodin:
*snur blikket mot dem*
*smiler stramt*

Angela:
*smiler svakt*
- Meg?

Sina:
- Ja, virkelig..
*sukker ut*
- Nå må dere bare finne ut av hva dere vil videre

Noira:
- Ja du
*smiler varmere*
- For å komme hjem.

Theodin:
- Hvis det er noe valg... Men det er nå Angelas..

Angela:
*smiler svakt*
- Vi måtte prøve for babyens skyld
- Jeg forstår ikke at det gikk..

Sina:
- Absolutt...

Noira:
- Det er jo helt utrolig..
*smiler varmere*
- Herregud...
*orker ikke tenke konsekvenser*

Angela:
*skyver seg lenger inn på sengen*
- Mm...
- Føles ut som en drøm

Noira:
*smiler fort*
- Legg deg nedpå du... Så kan vi snakkes?
*legger hodet på skakke*

Angela:
*nikker og drar en pute frem til under hodet*
- Takk
- Jeg tror jeg bare er litt overveldet.

Noira:
*smiler varmt*
- Natta..
*går rolig g ut døra*
*kaster et blikk mot Mortens rom*
*presser lippene sammen*
- Morten?
*banker forsiktig på*