Harry Potter - New and Improved

Sina:
- Jeg kan gå opp.
*smiler fort mot ham*
*skulle ønske det var hennes egen datter som trengte henne*
*går opp trappen alene for å banke på Noiras dør*

Noira:
*sitter med ryggen til Lewis*
*hentet Nathan og lagt til brystet*
*svarer ham ikke i det han går ut døra*
*blir sittende å stirre i veggen*

Lewis:
- Glad i deg skatt..
*går rolig ut døra*
*draf hendene hardt over hodet*

Sina:
- Åh. Du har vært her inne.
*smiler fort mot Lewis*
- Gjør det noe om jeg..?
*ser mot Noira*

Lewis:
*ser overrasket ned gangen*
*hever øyenbrynet lett*
*smiler kjapt*
- Ja.. Selvfølgelig..
*trer til side*

Sina:
*smiler fort*
*går inn på Noiras rom*
- Hei, Noira
- Går det fint å snakke litt?

Noira:
*blir stille*
*ser seg over skulderen*
*smiler stramt*
- Det går fint..
*mumler*

Sina:
*setter seg ned på sengekanten*
*er stille en stund*
- Hva skjedde, Noira?

Noira:
*presser lippene sammen*
*lukker øynene og kjenner tårene begynner å renne*
- Ingenting... Det var ingenting.
*blir stille*
*snur blikket ned mot Nathan*
- Så det er ingen grunn til å ta på veg visst.

Sina:
*blir stille en stund*
*ser på bakhodet hennes*
- Du har ikke gjort noe galt.

Noira:
*kjenner tårene bare siler mer*
- Hvorfor er alle sure da?
*smiler stramt mot tanten*
*presser frem et anspent smil*

Sina:
- Fordi de er menn.
*smiler forsiktig*
- De forstår ikke.

Noira:
*snur blikket ned på Nathan*
*biter kjeven sammen*
- Pappa sa han måtte bli.. Morten..
*svelger hardt*
- At vi trenger ham..
*biter kjeven sammen*
- Og jeg vet det... Visste dette kunne skje... Og jeg regner med selv som ganske gløgg..men...ja.
*lukker øynene*

Sina:
- Det har ingenting med hvorvidt du er gløgg å gjøre
*ser mykt på henne*
- Noe du forsåvidt er

Noira:
*presser lippene sammen*
- Jeg føler meg som en idiot.
*smiler stramt*
*hever blikket*
- Nå er det nå så..
*ser ned på Nathan som sovner*
*sukker stille*
- Hvordan går det med deg?
*ser opp på Sina*

Sina:
- Med meg?
*smiler lett*
- Angela er tilbake så det går bra
*nikker litt for å overbevise seg selv*
- Men det var nå ikke for å snakke om meg selv jeg kom
- Hvordan går det med han?
*ser ned på Nathan*

Noira:
*smiler varmere*
- Med han her?
- Han sover, driter og spiser
*ler lett*
- Han er så lang så en ser det ikke skikkelig, men han har lagt mye på seg nå

Sina:
- De vokser så fort når de er små
- Plutselig en dag så er han høyere enn deg
*smiler varmt*

Noira:
- Han blir vel som Alex.
*smiler sårt*
- Tar meg vel igjen når han er fem..
*ler lett*
*tørker seg kjapt over kinnene*

Sina:
*smiler svakt*
- Ja, det..
*overrasker henne litt at hun nevner Alex så lett*
- Skulle ikke overraske meg

Noira:
*smiler kjapt*
*ser rolig ned på sønnen*
- Jeg får legge ham..
*mumler*
*hører bad døren går opp*
*løfter blikket mot broren og venninna*
*rødmer svakt og senker blikket*

Angela:
*er hektisk rød i kinnene*
*klemmer om Theodins hånd*
*smiler fort mot Noira*
- Du fortjener bedre enn Morten.

Noira:
*løfter blikket mot dem*
*smiler spakt*
*snur blikket mot Sina*
*synes det hele er fryktelig kleint*
- Vel...
*lar blikket gå til Theodin*
- Oppfør deg nå..
*smiler svakt*

Theodin:
- Oppfører meg alltid jeg
*klemmer om Angelas hånd*
*smiler kjapt*
- Stakk han igjen?

Angela:
*ser fort på Noira*
*hever brynene lett*
- Oppføre seg?

Sina:
*sukker og kremter*
- Noira skal bare skifte på Nathan

Noira:
*klemmer Nathan inntil seg*
*ser usikkert mot Sina og Angela*
*ser broren bare flirer*
*reiser seg kjapt og går ut*

Angela:
*ser moren skal til å si noe*
*fletter hånden sin inn i Theos*
- Bare gå etter henne du, mamma
*drar Theodin med seg*