Harry Potter - New and Improved

Noira:
*biter kjeven sammen*
- De kan jo bare hente deg igjen...om på magisk vis du slipper å bære frem barnet så kan jo Draconiz bare hente deg og putte flere barn på drg..

Angela:
*ser på henne og hever et bryn*
- Tror du jeg er helt dum og ikke vet det?
- Det var derfor jeg ville ta alt ut, husker du?
- For jeg ville ikke havne i denne situasjonen!

Noira:
*svelger hardt*
- Jada.
*orker ikke stå å krangle med henne*
*kjenner den utmattede følelsen sniker seg tilbake*
- Du får snakke med Morten..
*mumler*

Angela:
*lukker munnen og blir stille*
*ser unnskyldende på henne*
- Sorry. Jeg mente ikke å la alt komme ut på deg.

Noira:
*smiler fort mot henne*
- Går fint.. Så..te?
*hører broren kommer like bak*

Angela:
- Ja..
*prøver å riste samtalen av seg*
*men kjenner seg fortsatt helt tom*
*setter seg ned på en stol inne på kjøkkenet og får en kopp i hånden av moren*

Sina:
*stryker Angela forsiktig over håret*
*hørte hele samtalen*
*rekker Theodin og Noira sine krus*

Noira:
*smiler forsiktig mot Sina*
- Takk..
*legger Nathan mot skulderen*
*sukker stille*

Theodin:
*ser skeptisk fra Angela til Noira*
*smiler fort mot Sina*
- Takk ja..
*legger armen om Angela*

Sina:
*setter seg ned hun også*
- Hva tenker du på, Gela?
*kan se hodet hennes spinne*
*men får ikke noe svar*
- Vi står bedre stilt til å beskytte dere nå enn vi var før

Theodin:
*ser skjevt på Angela*
- Og vi er sterkere...
*klemmer bedre om henne*

Noira:
*kan se hvor mye Angela og Theodin har vokst sammen*
*kjenner et stikk av misunnelse*
*smiler fort*
- Og vi har et godt team her..

Sina:
*nikker til det de sier*
- Theodin og Noira har rett.
- Vi vet ikke hva som kommer til å skje, men kanskje vi kan kontrollere det mer selv denne gangen
*smiler forsiktig mot datteren*

Angela:
*takler ikke den falske optimismen deres*
*smiler stramt ned i teen*
- Livet mitt er over.

Noira:
*ser skarpt på henne*
*hever øyenbrynet lett*
- Takk for den..
*smiler fort*
- Det ordner seg..

Theodin:
*skjønner brått den anspente stemningen*
*klemmer rolig om Angela*
*smerter ham at hun er så nedfor*

Angela:
*kan føle støtten fra Theodin når han klemmer om henne*
- Vi er ikke akkurat samme person, Noira
- Du er god på sånne ting
- Du ville ha barn
- Du lagde et med Alexander rett før dere aldri skulle se hverandre igjen, og dere visste det!

Noira:
*hører igjen anklagen som ringer i ørene*
- Det var ikke planlagt!!
*kjenner sinnet over Morten bobler frem mot Angela*
*hører Nathan begynner å bli urolig*
*biter kjeven sammen*
- Hva er det med dere?! TROR JEG LURER UNGER PÅ MEG!!

Theodin:
*blir satt ut når søsteren skriker til*
*hever øyenbrynet høyt og setter blikket i henne*
- Ro deg ned da..
*hører Nathan begynner å virkelig gråte*

Angela:
*blir satt ut av rekasjonen hennes*
*stirrer på henne og reiser seg*
- Hvordan tror du babyer blir til da?
- Du visste i det minste om risikoen, gjorde du ikke?

Sina:
- Angela, sett deg ned.
*ser slitent på datteren*

Theodin:
*reiser seg også*
- Hei..!
- Sett dere ned da..
*hever øyenbrynet*
*sukker tungt*
- Hvis ikke må jeg ta den ene og dange den andre med..
*flirer lett*

Noira:
- Rart du er gravid og da..!!
*ser hissig på Angela*
*begynner å vugge på sønnen*
*kjenner hun ikke klarer å roe seg ned*
" Morten..."
*går kjapt fra kjøkkenet og mot laben*
- Morten..!
*vugger kraftig på sønnen*

Angela:
- Vi ble praktisk talt tvunget, Noira!
*stirrer etter henne*
*kjenner hun også skjelver på hendene*
*setter seg tungt ned igjen på stolen og lukker øynene*

Theodin:
*legger armene om Angela*
- Du.. Ro litt ned...pust..
*kysser tinningen hennes*
- Jeg vil ikke at du skal ha hoven kjeve og..
*flirer*

Angela:
*sukker og puster tungt ut*
- Jeg mente ikke å kjefte på henne
*ser beklagende på moren*
- Har hun rett? Har vi ikke noe valg?

Sina:
- Jeg er lei for det, skatt..
- Med mindre de gjør fremgang de neste ukene så..

Morten:
*ser Noira står og skjelver*
*ser bekymret på henne*
- Hva er det? Hva skjedde?

Theodin:
*biter kjeven sammen*
- Brått ordner det seg..
*klemmer om henne*
- Det går fint uansett

Noira:
- Kan du roe Nathan?
*går kjapt mot ham og rekker ham Nathan om han vil eller ei*
*legger armene til hodet og prøver å roe seg ned*
*snur seg mot en veggen og prøver å fokusere blikket*
- Jeg ble sint

Angela:
- Uansett?
*ser opp på ham med et hevet bryn*
- Siden når ville du bli pappa?

Morten:
*vet bedre enn å grave når hun er slik*
*hipser på Nathan*
- Fokuser på det vi har øvd på
- Pusten..

Theodin:
*trekker på smilebåndet*
- Hvis jeg skal bli det så..er det jo med deg..
- Slapp av.. Jeg stikker ikke..

Noira:
*nikker stivt og klarer å roe seg kjapt*
- Jeg klarer ikke roe meg når jeg har Nathan alltid.
*sukker tungt*
*snur seg mot ham*
- Sorry..og takk.

Angela:
- Ja, du kunne jo prøvd deg..
*stikker en finger i brystet hans*
*men stikker ut underleppen*
- Søtt av deg

Sina:
- Bra innstilling
*smiler lett av dem*
- Dere klarer dere helt fint sammen vil jeg tro
- Men ja, omstendighetene skulle vært annerledes

Morten:
- Klart..
*hipser på Nathan*
- Hva skjedde?

Theodin:
*flirer ned mot Angela*
*kysser henne kjapt*
*klemmer rolig om henne*
- Foreldrene våre har jo greit det.. Og de er jo stokk dumme hele gjengen
*blunker til Sina*

Noira:
- Angela bare..
*sukker tungt*
- Jeg skal ikke lyve... De kommer til å gå deg på nervene ganske kjapt..
*drar hendene over ansiktet*
- De når mine ganske kjapt.

Angela:
*ser moren trekker på smilebåndet*
- Så lenge dere vet at dette ikke bare er noe vi fant på..
- At vi gjorde det bare fordi
*sukker*
- Det... var ikke sånt

Morten:
- De kom jo nettopp
*rynker brynene og flirer*

Theodin:
- Det var jo med kniven på strupa..
- Bli gravid frivillig eller så kommer det eksperter inn.
*biter kjeven sammen*

Noira:
*begynner også å flire*
- Bare vent..
- Nå er du advart..