Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*kikker opp på henne*
*blunker litt*
- Det går bra
*svarer fort og smiler raskt*
- Med deg?

Silja:
- La oss trekke oss litt bort etterpå hva?
*smiler rolig mot ham*
*lar hånda finne hans igjen og klemmer hardere om den*
*kan se han forfaller foran henne*

Alexander:
- Silja, jeg..
- Må være litt alene i kveld. Lese litt
*ser raskt opp på henne*
*legger fort til*
- Siden treningen utgikk i dag

Silja:
*kjenner luften går noe ut av henne*
- Ja.. Klart.
*trekker hånda til seg*
*smiler kjapt*
- Selvfølgelig

Alexander:
*strekker seg etter hånden hennes igjen*
*klemmer om den*
- Silja...
*ser opp på henne*
- Jeg kommer til deg i kveld?

Silja:
*ser forundret på ham*
- Jeg må ha misforstått deg.
*smiler varmt*
- Selvfølgelig... Gjør det.
*rødmer svakt*

Alexander:
- Det blir sikker sent
*ser skyldig på henne*

Silja:
- Det går fint.
*blunker til ham*
*smiler varmt*
*klemmer om hånda hans*

Alexander:
- Takk.
*slipper taket om hånden hennes*
*føler seg helt tom*
*forstår ikke hvorfor Theodin og Angela ikke fortalte ham noe*

Noira:
*sitter og ser ned på Nathan *
*hører Mortens stemme i hodet*
" Jeg vet. Du snakker om Alexander i søvne"
*svelger hardt og snur blikket bort fra sønnen*
*føler klumpen i magen blir større*
*føler seg kvalm over å bære Mortens barn*
*lener hodet inntil sengegjerdet*
*kjenner tankene igjen går til Syria*

Alexander:
*bruker flere timer på å bare gå frem og tilbake etter Silja er gått*
*kneler til slutt ned foran peisen*
*sitter der i noe som føles som en evighet også*
- Få se Noira

Noira:
*snur blikket ufokusert mot peisen*
*rynker pannen hardt*
*stirrer på flammen som brått brenner i peisen*
*kaster et blikk etter tryllestaven*
*kaster seg etter den og går med den hevet fremfor seg mot peisen*
*senker den sakte når hun ser ansiktet hans*
- Alex?
*hever staven kjapt igjen*
*skal til å slukke flammen men får seg ikke til å gjøre det*

Alexander:
*svelger hardt*
*er helt tørr i munnen*
- Hei, Noi
*lurer på om hun kan se hvor nervøs han er*
*er stille lenge*
- Hvordan går det med deg?

Noira:
*holder øyekontakten med ham uten å blunke*
*svelger hardt mens hun hever tryllestaven*
- Du må ikke kontakte meg.
*hører stemmen blir grøtet*
- Jeg kan ikke gi dem Nathan..!

Alexander:
- Da må de gjennom meg først
*smiler litt nervøst*
*men aner ham at det ikke er bra nok svar*
- Unnskyld
- Jeg ville bare se deg

Noira:
*senker staven*
*skjelver i stemmen*
- Kom hjem..
*kjenner tårene triller*
- Kom hjem til meg

Alexander:
*kjenner det stikker dypt i ham*
- Noira...
- Du vet de ikke lar oss være i fred

Noira:
- Nei.. Men de lar meg ikke være nå så om du er her eller ei utgjør liten forskjell.
*svelger hardt og snufser*
*snur blikket mot sønnen*
*senker staven og drar hendene over kinnene*
*løfter opp sønnen så barnefaren får se ham*
*snur blikket mot Alexander*
- Nathan.

Alexander:
*blir helt stille*
*stirrer på gutten og prøver å ta ham innover seg*
- Han er nydelig
*prøver å sette seg nærmere peisen*

Noira:
*smiler stolt mot ham*
- Det er han.
*humrer lett*
*biter seg i lippa*
- Han er så sykt lik deg.

Alexander:
*kjenner hjertet knuser i brystet*
"Skal han vokse opp uten pappa, akkurat som meg?"
- Er han?
*smiler litt*
- Hvordan er han?

Noira:
- Veldig snill.
*smiler varmere*
*snur blikket ned mot den varme klumpen mot brystet*
- Han hadde en hard start stakkars..
*kysser pannen hans*
- Vi hadde begge det.. Men fikk hjelp.

Alexander:
- Hard start?
*rynker pannen hardt*
- Hva skjedde?

Noira:
*kjenner klumpen i magen vrir seg*
- Vi...var døden nær begge to... Flere ganger..
*ser sårt på ham*
- Det har vært...et jævlig hardt år
*kjenner stemmen igjen sprekker*
- Vi har ikke sett noen utenom en healer som har bodd hos meg i et helt år nå.

Alexander:
*flytter blikket til sønnen*
- Det gjør meg veldig trist..
- Jeg trodde dere hadde det bedre
*presser leppene sammen*