Harry Potter - New and Improved

Lewis:
- Therana?
*begynner å flire*

Abraxas:
*ser kort på ham*
- Kanskje ikke i ditt nærvær.
- Men hvem kan klandre henne for det?

Lewis:
- Hun burde aldeles ikke trene på kreftene slik hun er nå.
*hever øyenbrynet høyt*
- Hun har gått mye ned i vekt...

Abraxas:
- Hun er sliten.
- Vi løper etter fire små hver dag, og tre tenåringer
*ser irritert på ham*

Lewis:
*hever øyenbrynet kort*
- Og likevel tar dere ikke imot hjelp.
*ser grenseløst irritert på ham*

Noira:
*begynner også å få nok*
*reiser seg kjapt*
- Badet bare..
*tar Nathan med seg*
*sukker tungt og ser ut i hagen*
*kan se Sina og Angela sammen*
*smiler spakt*

Abraxas:
- Fra deg?
*fnyser*
- Ellers takk.
*ser Morten reiser seg stille etter Noira*

Lewis:
- Jeg når inn til henne.
- Jeg setter henne til veggs mens du spiller med.
*ser kaldt på ham*

Noira:
*hører Morten kommer etter*
- Det ender alltid slik..
*mumler

Abraxas:
*ser kaldt på ham*
*reiser seg*
- Det er nok.
*drar røykpakken opp fra lommen, og spankulerer ut han med*

Morten:
- Jeg har sagt det før og sier det igjen..
- Det er et under at du er som du er
- Går det fint med deg?

Noira:
*flirer over skulderen til ham*
- Ja.
*sukker stille*
- Er bare... Er jo litt bekymra da.
*mumler*
- Om mamma har et poeng..
- Men Theodin er også kraftig..
*ser Abraxas kommer ut med illrød nakke*

Abraxas:
*smiler fort mot Noira*
*fortsetter ut mens han prøver å få fyr på sigaretten*

Therana:
*sitter med ryggen til ytterveggen i hagen*
*drar hendene frustert over ansiktet*
- Hvem tror han at han er?
*mumler for seg selv*
*sukker tungt å løfter hodet mot det hun tror er Xas*
*stivner når det er Lewis*

Lewis:
*setter seg kjapt ned på huk foran henne*
- Unnskyld.
- Jeg ser du er sliten.
- Jeg blir også frustert over situasjonen... Men nå er ungene våre hjemme..
*smiler prøvende*
- Kanskje det kan hjelpe oss begge...

Therana:
*skal til å krangle med ham men nikker matt*
- Jeg føler meg så... Hjelpeløs.
*ser sårt på ham*
- Når de er her og jeg ikke får se dem... Ikke så ofte som jeg vil og tror de har behov for det.

Lewis:
- Jeg forstår deg.. Virkelig.
*smiler stramt*
- Beklager.
*strekker ut en hånd mot henne*
- Men... Ana.. Ta i mot litt hjelp.. Jeg vil deg bare godt.

Therana:
*hever øyenbrynet mot ham og trekker hånda til seg*
- Du gjør det ikke lett for Abraxas når du er slik hver gang dere møtes..
*ser advarende på ham*

Abraxas:
*skuler mot Lewis der han sitter på huk foran Therana*
*er sikker på at han gjør det bare for å irritere livskiten ut av ham*
*snur seg bort og fyrer opp en røyk til*

Lewis:
- Beklager..
- Det er provoserende å se på Ana.. Du forfaller og han lar deg.
*hever øyenbrynet*
- Du trenger hjelp.

Therana:
*sukker irritert og ser opp mot himmelen*
- Og på den igjen.

Lewis:
*ser hun snur hodet bort*
*sukker tungt*
- For faen Ana.
- Skal du gå som en tikkende bombe rundt de tre små?
*ser hun blir blekere og biter kjeven sammen*
- De første tegnene er der allerede.
- Du benekter, du bagatellisere, du skal ikke ha hjelp..
- Neste skritt er sinne, mangel på søvn, at du ikke spiser, at avhengigheten din kommer frem.

Therana:
*setter blikket i ham*
- Og du er edru igjen hva?
*hever øyenbrynet*
- Hva er ditt problem? Ensom? Er det derfor du har kontakt med Ivory?!

Lewis:
*ser hun går til angrep*
*reiser seg sakte*
- Faen ta deg Ana..
*snur seg og går bort*

Sina:
*kan høre Lewis' siste utbrudd*
*sukker og klemmer om datteren*
- Han er vel ikke slik mot deg? Theodin?
*kjenner hun rister på hodet inntil henne*

Angela:
- Ikke mot meg nei
- Bare alle andre
*trekker seg ut av armen hennes og setter seg ned på gresset*

Ather:
*sitter like bortenfor*
*snur blikket mot Sina*
- Angela har fått dressur på ham..
*smiler fort mot datteren*

Angela:
*flirer svakt til faren*
- Han oppfører seg idiotisk likevel iblandt da
- Som å dra tilbake når vi akkurat har rømt for eksempel
*drar opp en håndfull med gress*

Ather:
- Ja det var.. Ikke særlig smart nei.
*blir hardere i ansiktet*
- Dere hadde virkelig flaks.. Og Theodin gange to.
*smiler stramt*

Angela:
*nikker stille*
- Ja jeg vet det...
- Han tror han er uovervinnelig
- På et eller annet tidspunkt så er han ikke det lenger

Abraxas:
*kommer bort til Therana med hendene i lommene*
- Går det greit?
- Hva ville han?
*ser kort etter Lewis*

Ather:
*hører det smeller i ei dør og ser snurten etter Theodin*
*smiler stramt*
- Dere får prøve å samle dere..

Therana:
*sukker irritert*
- Være ekkel, hva ellers..
*mumler og legger armene om seg selv*
- Han går meg så på nervene..

Angela:
*banner lavt*
*kjenner det stikker i magen*
*reiser seg fra bakken*
*går raskt etter Theodin*

Abraxas:
- Har han rett?
*ser rett på henne*
- Gjør jeg for lite?

Theodin:
*gått inn på kjøkkenet og funnet seg vann*
*kjenner basen er i ferd med å klemme seg tegtere om ham*
*tømmer glasset og føler angsten for veggene roer seg*

Therana:
*snur blikket mot Abraxas*
- Hva mer skal du gjøre da?
*flirer nervøst*
- Være drømmetyder, personlig tjener, superpappa til enhver tid?
*slipper armene ned*
- Vi gjør så godt vi kan
*trekker på skuldrene*
*stryker hendene over armene hans*

Angela:
*kommer inn bak ham*
*kan se at han rister litt*
*kommer bort og legger en hånd på armen hans*
- Du skjelver jo

Abraxas:
*legger hodet lett på skakke*
*ser mykt på henne*
- Jeg er ikke redd, Therana
- Om du trenger hjelp fra meg eller noen andre så må du bare si fra

Theodin:
*setter glasset hardt fra seg*
- Overmenneskeligheten min det hva?
*ser kort på henne og går flere skritt bort*
*legger armene i kors*

Therana:
*nikker kort*
*stiller seg på tå og kysser ham*

Angela:
*ser lenge på ham*
- Ja...
- Du hørte det ja
*sukker og ser bort*
- Det er sant da. Innimellom virker det som om du tror du er udødelig

Abraxas:
*legger en arm om henne*
*kysser henne lett tilbake*
- Lov meg det
- Jeg vil ikke være ansvarlig for...
- At det går galt med deg

Theodin:
- Jeg fikk oss ut hva?
*ser kort på henne*
- Burde være rimelig fornøyd spør du meg.

Therana:
*kjenner en klump i magen*
- Lover..
*smilef spakt*
*kysser ham igjen, og lar ham ikke slippe så kjapt*