Harry Potter - New and Improved

Angela:
*blir kvalm av tanken*
- Det unner jeg henne ikke...
*mumler*
*kommer inntil Theodin*

Morten:
- Ja.. Virker sånn
- Det høres spesielt ut
- Kan de ha reist under andre navn?

Theodin:
*er så sint at han ikke får ut et eneste ord*
*biter kjeven hardt sammen*
*snur blikket mot peisen*

Therana:
- Ja men at ingen andre heller kjenner dem igjen..
*rister på hodet*
- Det er mildt sagt faen så spesielt!

Angela:
*kjenner kreftene hans nærmest vibrerer mot hennes*
*hipser på Rae som ikke vil roe seg*

Morten:
- Ja
*blir stram om kjeven*
- Det er uforståelig..

Theodin:
*må til slutt slippe henne*
*banner høyt*
- Jævla spesielt at Alex ikke har sagt noe!!

Angela:
- Ja, det er det jo
*kjenner det stikker litt*
- Fy søren, søstrene hans...
*rister på hodet og biter kjeven sammen*
- Gikk de etter dem?

Therana:
*trekker på skuldrene*
- Ifølge Terina så virket det ikke slik..
*sukker tungt*
- Men.. Er en betatt så..
*smiler anspent*

Angela:
- I Daniel?
*skjærer grimaser*
- Det var snakk om forlovelse og sånt da vi var der.. var det ikke?
*ser opp på Theodin*

Theodin:
*begynner å le rått*
- Fyrstinne Terina.
*kjenner fliret forsvinner noe*
- Jo.. Spørs om han er betatt..

Angela:
- Fy faen
*får frysninger på ryggen*
- Det håper jeg ikke...

Noira:
*kjenner seg så utrolig sliten*
*sukker stille*
- Alex har ikke sagt noe fordi han er en del av dem nå..
- Kan vi alle akseptere det nå..?
*mumler*

Angela:
*ser kort på Noira*
*snurper igjen*
*ser mot Lewis*
- Kan jeg legge henne ned et sted?

Lewis:
- Hulen er i ferd med å få lokasjon.
- Om en time eller to er dere trygge der igjen.
*ser Noira sukker tungt*
- Trygghet er det viktigeste nå.

Angela:
- Time eller to...
*mumler*
*går litt unna for å trøste datteren*

Theodin:
*ser etter Angela*
*biter kjeven sammen*
*kjenner det at de er der, og i dekning, irriterer ham grenseløst*

Terina:
*går hvileløst frem og tilbake i hagen*
" Tenk han lurte meg.."
*føler seg kvalm*
*lukker øynene sårt*

Emmeline:
*holder armene om seg selv*
*følger henne med blikket*
- Du...
*svelger tørt*

Terina:
*snur seg kjapt mot henne*
*smiler stramt*
- Hvordan går det med deg?

Emmeline:
*ser blekt på henne*
*svelger tungt og setter seg ned på dekket*
*legger hodet i hendene*
- Jeg sa det ikke skyldes pillene

Terina:
*har armene om seg selv*
- Du hadde rett..
*svelger hardt*
- Men... Det er vanskelig for meg å si.. Du har blitt så rar av piller før..

Emmeline:
*har ikke hørt om dette før*
*ser ikke opp fra hendene*
- Hvordan da?

Terina:
- Noen ganger er du super glad, andre ganger kvalm, så har du hodeverk og drikker syke mengder vann, eller så gråter du, eller så er du sint..
*smiler stramt*
- Hadde du ikke vært søsteren min hadde jeg forlatt deg ass.. Du er serriøst skikkelig slitsom i fylla
*flirer prøvende*

Emmeline:
*løfter hodet mot henne*
- Hvorfor har du ikke sagt noe da?
*rynker brynene*
- Jeg visste ikke at du følte det sånn

Terina:
- Hører du etter da?
*ser oppgitt på henne*
*sukker stille*
- Jeg føler dette er første gang det har vært mulig å prate skikkelig med deg om dette..!

Emmeline:
*snurper leppene sammen*
*tvinner nervøst på en hårlokk*
- Du trengte ikke si det til pappa for å åpne en samtale
- Jeg synes det var skikkelig dårlig gjort

Terina:
- Nei men...
*biter kjeven sammen*
- Du hadde ikke stanset med mindre han og Ana og visste det.
*ser skremt på henne*

Emmeline:
- Det vet du ikke, for du prøvde ikke noe annet
*ser sårt på henne*
- At du hadde sagt noe...
- Du betyr mer for meg enn dem...