Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Nei...
*sukker og trekker dynen over seg*
- Kanskje du ikke ville se det komme?

Alexander:
- Syns du?
*smiler varmt tilbake mot henne*
*klemmer tilbake om hånden hennes*
*stopper litt opp og holder henne igjen*
- Du er så fantastisk, vet du det?

Noira:
*smiler skjevt*
- Det høres rett ut..
*ser sårt på ham*
- Var så glad for å slippe ut av bunkersen...
*sukker lengtende*
*går kjapt inn på badet*

Silja:
*smiler bare varmere*
*napper i hånda hans*
- Vis meg hvor fantastisk.. Mellom dynene

Morten:
- Ja...
*sukker og lukker øynene*

Alexander:
- Ja?
*flirer forsiktig*
*legger hånden om kinnet hennes og bøyer seg ned for å kysse henne*

Noira:
*kommer kjapt inn igjen*
*presser lippene sammen*
*blir stående i døra*
- Får jeg ligge i senga med deg?
- Jeg kan ta badekaret..

Silja:
*kysser ham mykt tilbake*
*trekker ham rolig med seg*

Morten:
- Ikke tull..
*drar den andre dynen til siden*
*smiler fort*

Alexander:
*legger armene om henne*
*fomler med døren og får den lukket bak dem*
- Jeg elsker deg virkelig..
*stryker håret hennes unna*

Noira:
*kommer rolig og kryper oppi*
*smiler fort mot ham*
- Går det greit?
*klemmer om dyna*

Silja:
*stanser litt opp*
*smiler varmere mot ham*
- Vi gjør alle feil..
*stryker ham over brystkassen*
-.. Men hvordan vi håndterer det etterpå avgjør hvem vi er.
*kysser ham lett*
- Du er tilgitt

Morten:
- Ja
*strekker seg mot nattbordlyset og slår det av*

Alexander:
*ser sårt på henne*
*blunker raskt*
*drar henne tettere til seg*
- Virkelig?
*hvisker*
- Jeg skal bruke hvert minutt av døgnet på å gjøre meg fortjent til det.

Noira:
*presser lippene sammen*
*lukker øynene*
*blir liggende helt musestille*

Silja:
*smiler spakt*
- Jeg ser hvor mye Nathan betyr for deg.
- Jeg var redd det var Noira..
*senker blikket litt*
- Bare jeg får dagene med deg

Alexander:
*stryker henne forsiktig over kinnet*
- Hvorfor skulle du ikke det?

Noira:
*kjenner så godt på kroppen at dagen har vært krevende*
*legger seg forsiktig på sida*
*kjenner tårene begynner å sile ukontrollerbart*
" Hva jeg hadde gitt for å ha armene dine om meg nå... Hva har jeg gjort.."
*kjenner skammen brenner i magen*

Silja:
*smiler spakt*
*trekker på skuldrene*
- Hun kan gi noe jeg ikke... til nå..kan...

Alexander:
*ser forvirret på henne*
- Silja...
- Jeg er ikke sammen med deg for å få barn.
*svelger litt*
- Det var vel ikke derfor du giftet deg med meg?

Silja:
*rister på hodet*
- Nei.
- Det var fordi du er så fantastisk snill, og god..
*får tårer i øynene*

Alexander:
- Hei.. Det var min grunn for å gifte meg med deg.
*legger hånden til kinnet hennes*
*sprer fingrene utover det*
- Jeg elsker deg.

Silja:
- Jeg elsker deg også
*smiler mykt mot ham*
*trekker seg mot ham og kysser ham lystigere*

Alexander:
*legger armene om henne og løfter henne opp*
*kysser henne mykt tilbake*
*fører henne til sengen*

Silja:
*humrer mot lippene hans*
- Du din lange stengel..
*kysser ham mykt*
*kjenner tyngden hans over seg*

Alexander:
- Hey..
*flirer ned til henne*
*kysser henne dypt igjen*
- En fantastisk, snill og god stengel?

Silja:
*begynner å fnise lett mot lippene hans*
- Høres ut som Alexanderen min.
*klemmer seg tettere inntil ham*
*kysser ham dypere*

Alexander:
*flirer tilbake*
*kjenner kroppen fortsatt er urolig og at tankene svinner rundt og rundt*
*prøver å glemme for en stund med henne*

Silja:
*gjør sitt for at han skal glemme, men merker noe er galt*
*presser lippene sammen*
- Er lov å være sliten..
*stryker ham over kinnet*
*legger seg bedre til rette i armene hans*
" Er hun så mye penere enn meg?"

Alexander:
- Jeg er ikke sliten.
*heiser seg opp på en arm*
*ser forskende ned på henne*
- Jeg vil om du vil.
*bøyer seg ned for å kysse henne*

Silja:
*smiler svakt og lurt*
- Jeg vil alltid med deg
*kysser ham mykt*

Alexander:
*smiler stort ned til henne*
*bøyer seg ned for å kysse henne*
*drar genseren sin over hodet*

Silja:
*smiler lurt mot ham*
- Du er et syn for guder..
*møter bevegelsene hans*

Alexander:
*rødmer litt*
- Snakk for deg selv.
*drar dynen over dem*