Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*våkner av solen som skinner inn på ansiktene deres*
*merker de fortsatt ligger sammentvinnet*
*smiler spakt og løsner seg forsiktig fra henne*
*drar bokseren og en t-skjorte på*
*sniker seg ned trappen for å finne et glass vann*

Noira:
*sitter nede på kjøkkenet med guttene*
*holder et øye på Nathan mens han leker og holder Jason til brystet*
*hører noen kommer og antar Morten har våknet*
*myser mot trappa og skvetter når det er Alex*

Alexander:
*går saktere når han skjønner det er noen der allerede*
- God morgen...
*smiler svakt*
- Jeg trodde jeg var førstemann.

Noira:
*klistrer på seg et lite smil*
- Tror du fort finner ut at det alltid er de med små..
*smiler stramt*
- Sovet godt?

Alexander:
- Åja ja
*smiler fort mot henne*
*ser på Nathan og blir varm i øynene*
*men vet ikke hva han skal si til Noira*
*skimter en kaffemaskin i øyekroken*
*henter et krus og setter den under*

Noira:
*ser kort etter ham*
*sukker stille*
- Bare et lite tips..
- Det er temmelig lytt..

Alexander:
*blir helt rød om ørene og i ansiktet*
*ser også at kaffen fortsetter å renne selv om koppen er full*
*finner raskt en ny for å prøve å sette under*
- Oi, shit…

Noira:
*blir også rød og snur seg bort*
- Theodin kan lage et styr av det.. Bare så det er sagt..
*himler med øynene*
- Han har desibel måler på rommet og rundt her..
*trekker kort på smilebåndet*

Alexander:
*svelger hardt*
*får kontroll på kaffesølet med én håndbevegelse og snur seg til henne*
- Unnskyld.
- Jeg tenkte ikke så langt.
- Vant til Draconiz' støydempende vegger.
*prøver seg på et forsonende smil*

Noira:
*smiler kort*
- Godt dere.. Har det fint sammen.
*kremter*
*snur blikket ned mot Jason*
- Du får sikkert høre vitsen senere.. Hvorfor Teo kaller ham for Mortææn.

Alexander:
*holder blikket på henne*
*skotter mot trappen, men hører det fortsatt er stille derfra*
*vil helst ikke snakke så mye om Morten, men må spørre*
- Du fortalte det til ham...? Det som skjedde i Paris..

Noira:
*løfter blikket mot ham*
*presser lippene sammen*
- Ja.
*sukker tungt*
- Han gravde og gravde... Og jeg klarte ikke holde det.

Alexander:
*møter blikket hennes*
*svelger tungt*
- Unnskyld.

Noira:
- Vi var to om det..
- Men det skulle aldri skjedd.
*snur blikket ned mot sønnene*
*sukker tungt*
- Det gjør så det ekstremt ubehagelig for alle her nå..

Alexander:
- Ja... Jeg bare føler jeg pushet deg.
*klør seg i bakhodet*
*følger blikket hennes ned mot Nathan*

Noira:
- Du voldtok meg ikke..
*ser kort på ham*
- Ikkw tenk på det..
*smiler stramt*

Alexander:
- Ok... greit.
*ser litt usikkert på henne*
*tar kaffekoppen i håndne*
*ser ned på den og rekker den mot henne*
- Kaffe...?
*smiler forsiktig*

Noira:
- Tusen takk
*smiler kjapt*
- Vil du bare sette den der?
- Er så redd for å søle på Jason..
*ser ned på sønnen*

Alexander:
- Ja, så klart.
*setter den fra seg inne på bordet*
*kremter litt*
- Jeg vil ikke gjøre dette mer ubehagelig enn det trenger å bli.
- Så.. hva er best for deg?

Noira:
- Det skulle nesten vært Silja og Morten som tok denne samtalen
*ler nervøst*
- Jeg... Aner ikke.
*ser fort på ham*
- Jeg er så sliten.. Jeg har så nok med bare å funke akkurat nå at jeg..
*rister på hodet og blir stille*

Alexander:
*ser sårt på henne*
- Ok..
- Da skal vi ikke gå i veien for deg.
*finner en kaffekopp til og klarer å trykke på den riktige knappen denne gangen*

Noira:
- Vi går oppi hverandre likevel?
*ser kort på ham*
*svelger*
- Kan jeg høre med Morten?

Alexander:
- Ja.. Gjør det.
*smiler forsiktig*
- Det var stort av ham i går..
*skotter mot Nathan*

Noira:
*smiler fort mot ham*
- Det er ingen her nå..
- Kom nå bare bort..

Alexander:
*skotter mot trappen igjen*
"Hun sover sikkert enda"
*tar noen skritt mot dem*
*drar ut en stol vedsiden av Nathan og setter seg forsiktig ned*