Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Er vel på min tredje kopp nå.
*nikker mot det tomme kruset hennes*
- Fikk ikke sove..
- Men.. Men..
*smiler svakt opp mot Nathan*
- Så våkna han men godtok uten skrik at vi gikk ned..

Morten:
- Så bra.. Han er en rolig kar tross alt.
*smiler varmt ned mot sønnen*

Noira:
- Godt med en rolig storebror..
*smiler opp mot sønnen*
- Du tar etter pappa hva?

Morten:
- Han der er en umulius.
*smiler litt av Jason*
- Du kunne vekket meg. Jeg kunne stått opp med dem.

Noira:
- Hadde ikke fått sovet anyway..
*smiler fort*
*har så lyst å klemme seg inntil ham men holder igjen det siste skrittet*
- Trodde du kjente meg nå?

Morten:
- Joda.. Men jeg må jo si det
*hopser på Nathan*
*flirer lett av ham*

Noira:
*presser lippene sammen*
- Klart..
*ser ned på Jason*
- Serriøst, sover du ikke...?
*rister på hodet*
- Lurte bare mamma du..!
*går og løfter ham opp*
*flirer*

Morten:
- Så.. kaffekoppen er nede
*ser spørrende på henne*
- Hva snakket Theodin om?

Noira:
*mister fort fliret*
- Alexander... Vil veldig gjerne bli kalt pappa
*smiler stramt*

Morten:
*stivner til*
- Aa..ah.
*nikker sakte*
- Burde jo sett den komme.
*ser ned på Nathan og sukker*

Noira:
- Gjorde du?
*ser alvorlig på ham*
- Jeg så serr ikke DEN komme... Altså jeg er klar over at ting må snakkes om og bli enig om..
*biter kjeven sammen*
- Men ikke kom direkte fra Syria og forvent å være likestilt foreldre med oss nå!

Morten:
*ser opp på henne*
- Foreldrene mine var ikke der for meg.
- Nathan har opptil flere nå.. Han er heldig.
*ser ned på sønnen sin*
*smiler spakt*
- Men... jeg føler meg som pappaen hans. Jeg er ikke klar for å gi det opp.

Noira:
*smiler sårt*
- Du skal ikke gi det opp!
- Nathan kjenner ikke Alexander!
- Du er tryggheten hans, du er pappa!
- Og Alex skal få delta og jeg skal ikke nekte ham det... Men han kan vel for faen kalle seg far?!

Morten:
*ser hun blir oppriktig sur*
*sukker og lener seg tilbake i stolen*
- Så si det til ham da.
- Still hardt mot hardt.

Noira:
- Ja jeg.. Var litt kjølig..
*sukker stille*
- Sa at han kunne bli kalt far.. Og at du er pappa..
- Det er ikke enkelt å få Nathan til å si noe annet nå... Det blir jo bare egoistisk...

Morten:
- Ja...
*ser opp på henne igjen*
- Når skjedde denne samtalen egentlig?
*rynker brynene litt*

Noira:
- Sånn rett før du kom så var Teo og Gela her kjapt, og sånn to minutter før det så gikk Alex.
*siger ned i en stol med Jason*
- Kanskje tyve minutter siden?

Morten:
- Åja.
*klarer ikke å holde seg*
- Så dere hadde en koselig morgenstund sammen dere to.
*smiler kort*

Noira:
- Direkte koselig..
*hører hun selv blir spydig*
- Han kom for å hente kaffe til seg og kona og jeg satt her med guttene.

Morten:
*stryker Nathan over ryggen*
*sukker tungt*
*holder blikket på henne*

Noira:
- Teos forslag var at vi fire satt oss ned..
- Så blir alle hørt..
*trekker på skuldrene*
- At vi som mamma og pappa sier hva vi ser for oss og så får de si hva de mener..

Morten:
*kan ikke forestille seg noe han vil mindre*
- Javel...
*skjærer en liten grimase*
- Har han ikke sagt hva han ville allerede da?

Noira:
- Han kom hjem for å være pappa men jeg vet ikke hva han legger i det..
*sukker*
- Jeg har ikke snakket noe særlig med ham.
*ser alvorlig på ham*

Morten:
- Neivel.
*ser alvorlig tilbake på henne*
- Om du sier det.
*reiser seg med Nathan på armen*

Noira:
*ser sårt på ham*
- Jeg vet ikke hva som... Hvordan jeg skal oppføre meg nå Morten.
- Hva er best for deg?
- Jeg skjønner at jeg IKKE skal ha samtaler alene med ham..?