Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Det ble det etter en stund.
- Så jeg dro til Therana og Abraxas.. de inviterte meg hjem til dem på middag og et glass vin..
*legger hendene deres ned på sengekanten igjen*
- Håper du ikke hater meg.

Silja:
- Hater deg?
*smiler spakt*
*kjenner den dovne følelsen kommer tilbake og lar den fylle henne*
*sovner til igjen*

Alexander:
*svelger hardt når hun sovner igjen*
*sukker og legger pannen mot madrassen*

Noira:
*går inn døra til huset*
*presser lippene sammen*
*lukker døra rolig etter seg*
*ser kjapt og nervøst på klokka*
" De sover nok en stund til... Mamma har kontroll..."
*går sakte inn mot Mortens kontor*
*åpner døra og ser inn/

Morten:
*ser opp når han hører døren går opp*
- Der er du.
*reiser seg sakte opp*
- Hva er det som skjer?

Noira:
*ser avventende på ham*
*hever øyenbrynet*
- Fine brev du har i skuffe nummer to på høyre side..

Morten:
*ser forvirret på henne et sekund*
*demrer sakte for ham*
- Jeez...
*kommer rundt pulten*
- Det er besatte fans, Noira

Noira:
*holder blikket hans*
*hever øyenbrynet ytterligere*
- Bare det altså?
- Hvorfor takker Lauriel for natten?
*prøver å holde seg rolig*

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Ikke vet jeg. En sprø dame, sikkert
*ser oppgitt på henne*
- Men din første tanke er at jeg har knullet alle damene som har sendt brev?

Noira:
- Du har dem i en skuff på kontoret ditt..
*hever øyenbrynet*
- Bare damer..
- Hvorfor har du beholdt dem?
*kjenner seg på defansiven*

Morten:
- For ingen grunn. Det er morsomt. Patetisk.
*legger armene i kors over brystet*
- Du er sikker på at du ikke projiserer nå?

Noira:
*visste den kom*
- Ja du får se igjennom mine kjærlighethetsbrev..
*smiler kaldt*
- Du skjønner det ser mistenksomt ut?!

Morten:
*fnyser*
- Selv om du er utro, Noira, betyr det ikke at hele verden er det!
- Hva om du fokuserer på hvem du tilbringer tid med før du snoker gjennom brev som ikke betyr noe

Noira:
*kjenner hun får nok*
*snur ryggen til og går mot gangen*
" Hvem du bruker tiden med..."
" Visste han at Alex var der?!"

Morten:
*biter kjeven hardt sammen*
*går rundt skrivebordet og river opp skuffen*
*drar bunken med brev ut*
*går raskt etter henne*
- Kontakt dem selv om du vil!

Noira:
*hører han kommer etter*
- Hvorfor har du ikke bare vist dem hvis det er så jævla morsomt?!
*snur seg mot ham*

Morten:
- Det har ikke akkurat vært tid til det, har det?
*veiver med brevene*
- Jeg har vært opptatt med å passe på fremtiden til hele familien din

Noira:
*ser kaldt på ham*
*drar hendene over ansiktet*
*sukker tungt ut*
- Hvorfor gidder jeg dette...?
*mumler for seg selv*

Morten:
*senker armen*
*kjenner den sinte nyven i pannen jevner seg ut*
- Gidder hva?

Noira:
*senker hendene og ser utslitt på ham*
- Vil du dette?
*ser oppgitt på ham*

Morten:
*rynker brynene*
- Vil hva? Være med deg?
*føler bena er frosset i bakken*
- Har jeg ikke bevist det?

Noira:
- Joda.. Jeg bare spør om du virkelig vil dette..?
*sukker stille*
- Du virker så sint hele tiden..

Morten:
*biter kjeven sammen*
- Se hvor sint du ble bare ved å mistenke at jeg hadde sveket deg.

Noira:
- Morten!
- Svar da!
*sukker oppgitt*
- Du har knapt tatt på meg siden Paris...
- Vil du være med meg?

Morten:
- Jeg vil det!
*ser frustrert på henne*
- Vil du være med meg? Det eneste jeg ser for meg er dere to sammen
*drar hendene gjennom håret og biter kjeven sammen*
*ser bort*