Harry Potter - New and Improved

Angela:
*biter seg i leppen*
*ser tenkende bort en stund*
*lener seg mot veggen*
- Vel.. Du fikk jo aldri velge helt fritt mellom dem.

Noira:
- Jeg vil ikke ha Alex slik.. Men han var en nær venn og han er far til ungen min.
*biter kjeven sammen*
- Hva skal jeg gjøre Gela?
*presser lippene sammen*

Angela:
- Jeg vet ikke, Noira
*får oppriktig vondt av henne*
- Kanskje du ikke trenger noen av dem på det nivået akkurat nå?

Noira:
*ser spørrende på henne*
- Slå opp med Morten?
*får en uggen følelse i magen*

Angela:
- Vet ikke
*skyndter seg å legge til*
- Ikke gjør ting fordi jeg foreslår det altså
*vil ikke ha skylden for noe*
- Bare.. tenk på deg selv også

Noira:
*biter tennene sammen*
- Jeg har tenkt tanken..
*drar hendene over ansiktet*
- Jeg bare tror at jeg da mister Morten.

Angela:
- Mm.
*sukker og trekker på skuldrene*
- Jeg har ikke noe fasit
- Men jeg liker ikke å se deg sånn som dette

Noira:
- Nei..
*smiler stramt*
- Jeg.. Får hente ungene..
*kremter*
- Takk for praten.. Det hjalp, virkelig.

Angela:
- Sikker? Du må gjerne bli
*strekker ut en hånd*
*stryker henne over armen*
- Vi kan gå ut og ta litt luft, eller bare fortsette å prate?

Noira:
- Det er Morten jeg bør prate med..
*smiler sårt mot henne*
- Du sier det jeg selv har tenkt..

Angela:
- Fint at det ikke kom brått på.
*smiler litt*
- Lykke til med praten da.

Noira:
- Takk..
*strekker seg og gir henne en klem*
*presser lippene sammen*
*kjenner nervøsiteten bygger seg opp*

Angela:
*holder henne tett*
- Bare ha fokus på deg og guttene. Det er viktigst
- Så ordner alt det andre seg
*hvisker*

Noira:
- Ja.
,*blunker bort en tåre*
- Takk.
*slipper henne sakte*
- Du hører fra meg..
*smiler skjevt*

Angela:
- Det håper jeg jo.
*smiler varmt til henne*
- Du kan komme hit når som helst
*følger henne ned trappen*

Noira:
- Takk.
*smiler tappert*
- Vi sees.. Hils inn..
*går ned trappa og immiverer*

Angela:
*kommer inn igjen til guttene*
*blåser opp kinnene*
- Hun har det ikke bra, as..

Theodin:
*gjør et grimase*
- Hun skulle aldri sagt noe til Morten..
*himler med øynene*
- Han er en DUST!
*ser på Max*

Angela:
- Jeg veet
- Jeg forstår ikke at hun gjorde det
*setter seg ned i sofaen til dem igjen*

Max:
- Har møtt ham
*trekker på skuldrene*
- Ikke så veldig karismatisk type nei

Theodin :
*sukker oppgitt*
- Noira snakka så mye om hvor godt kjent en blir i skjul og greier.. Vi var jo også nede med ham i evigheter, han vokste ikke på meg gitt!

Noira:
*banker på kontordøren hans før hun går inn*
*smiler stramt*
- Kan jeg komme inn?

Angela:
- Tror hun skulle gå og snakke med ham nå
- Så.. kanskje hun kommer tilbake gråtende i løpet av kvelden
*sukker litt*
- Stakkars.

Morten:
- Selvfølgelig.
*ser opp på henne*
*skyver stolen ut fra pulten*

Theodin:
*sukker oppgitt*
- Jaja bare bli kvitt dritten..
*mumler*
- Jeg er han evig takknemlig for Rae og sånn.. Men trenger ikke ha ham i familien ellers..

Noira:
*presser lippene sammen*
*lukker døra bak seg*
- Gutta er hos mamma en stund.
- Jeg måtte ha luft til å tenke..
*smiler stramt*

Max:
- Han er far til Noiras ene unge da
*føler han må ta ham litt i forsvar*
*har dårlig samvittighet for å ha vært kjip mot Noira tidligere*
- Så ikke ha for høye forventninger

Morten:
- Ok..
*rynker brynene litt*
- Tenke på hva da?

Theodin:
- Så er Alex.
*fnyser*.
- Faen ass..

Noira:
- Blir det bedre for deg å ha en pause fra meg?
*ser sårt på ham*
- At vi ikke går på hverandre hele tiden...

Max:
*nikker stille*
- Joda.. Menmen..
*smiler fort*
- Dere har det fint da?

Morten:
*ser lenge på henne*
*sukker og reiser seg*
*kommer rundt skrivebordet*
*heiser på en skulder*
- Kanskje.