Harry Potter - New and Improved

Astro:
*skyver stolen ut selv*
*setter bena på gulvet*
- Kan gå.
*legger en hånd til magen, og kjenner den er spent som en tromme*
*kan ikke huske sist han var så mett*

Theodin:
*smiler kjapt*
*går rolig inn med ham*
- Kan finne et teppe til deg..
- Du må være utslitt
*smiler forsiktig*
*legger hånda til skulderen hans*

Astro:
*kjenner tyngden av hånden hans*
*stivner litt*
*svelger hardt og ser tilbake mot kjøkkenet etter Angela*

Theodin:
*merker reaksjonen hans*
*slipper ham kjapt*
*smiler forsiktig*
- Astro.
*holder blikket hans*
*kjenner han må gjøre alt han kan for å holde seg i skinnet*
- Hvis du ikke ønsker det.. Så tar ingen på kroppen din.
*prøver å holde en lett tone*
- Du bestemmer.

Astro:
*ser lenge på ham før han viker med blikket*
*setter seg ned på sofaen og drar en pute til seg*
- Jeg kan sove oppe også. Jeg er ikke redd.

Theodin:
*smiler skjevt*
- Nei.. Du virker som en tøffing.
*setter seg ned i lenestolen*
- Du gjør som du vil.

Angela:
- Bli i stuen litt, Astro
- I tilfelle du blir dårlig av eliksiren
*demper lyset noe*
*setter et glass med vann foran ham*
*kan se at han glipper med øynene allerede*

Theodin:
*holder blikket på sønnen til han sovner*
*lener seg tilbake i stolen*
- Jeg kan ikke tro hvor... Han er lik på meg...

Noira:
*kommer ned etter å ha lagt guttene*
*kommer inn i stua med to kopper kaffi*
- Så... Hva ville de?

Angela:
- Nei... Det er skummelt.
*ser på det mørke, tykke håret til gutten*
*og det lille brystet som tungt hever og senker seg*
- Er han sånn du så for deg..?

Morten:
*tar imot med et takk*
- Ha eliksir til Theodins guttunge.
*hever brynet*
- Visste ikke at Theodin hadde en til. Gjorde du?
- Han kan ikke ha vært gammel..

Theodin:
- Nei... Mindre..
*holder blikket på ham*
- Hva gjør vi nå Gela..
*legger hodet i hendene*

Noira:
*stivner til*
*ser smått irritert og skuffet på ham*
- Ja jeg vet om ham.. Men jeg tror ikke han vet jeg vet.
*Senker blikket*
- Han var ikke det..
- Ingen blir frivillig far i en alder av 12 år.

Angela:
- Hei...
*kommer raskt nærmere*
*legger hendene til armene hans*
*hvisker*
- Vi tar oss av ham.

Morten:
*stopper litt opp i bevegelsene*
*setter kaffekoppen fra seg for kjenner han blir kvalm*
- Fy faen

Theodin:
*kjenner han begynner å skjelve ukontrollert*
*klarer knapt holde igjen*
- Han skvatt når jeg tok i ham.

Noira:
*siger ned i stolen*
- Ja...
*er stille en stund*
- Hvordan virket gutten...?
*ser nysgjerrig på Morten*

Angela:
- Theo...
*griper hardere om ham*
*skjønner like så godt som han hva det betyr*
- Han er trygg nå
- Du er trygg nå
- Se på meg

Morten:
- Så ham såvidt
- Prikk lik Theodin.. som en miniutgave
- Men liten for å være åtte år.
*rynker brynene*
- Tynn..

Theodin:
*løfter til slutt blikket*
*kjenner tårene renner ned kinnene*
*møter blikket hennes*
*nikker stivt*
- Jeg vet det

Noira:
- Han kommer rett fra helvette..
*kjenner tårene velter uventet frem*
*svelger hardt og må sette fra seg koppen med*
- Stakkars liten

Angela:
*holder blikket hans lenge*
*vil gråte når hun ser ham sånn*
- Ikke glem det.
*kjenner hun er våt i øynene*
*kysser pannen hans hardt*

Morten:
*kommer bort til henne*
*legger en arm om henne*
- De er en hel gjeng der borte
*kysser henne i håret*

Theodin:
*lukker øynene når hun kysser pannen hans*
*svelger ned gråten*
- Han må få hjelp
*presser lippene sammen*

Noira:
*nikker og legger hodet inntil skulderen hans*
- Uff ja da er det iallefall stakkars liten..
*gir et tamt smil*

Angela:
- Ja..
*nikker stille*
*stryker ham over håret*
*trekker seg litt fra ham*
- Han burde nok undersøkes også.. fysisk.
- Vi kan ta ham med til St. Mungo i morgen.
- Eller, kanskje Lewis kjenner noen som kan komme hit?

Morten:
*smiler spakt*
*stryker henne over siden*
- Jeg må tilbake til dem med mer eliksir i morgen.

Theodin:
- Morfaren din?
*løfter blikket mot henne*
- Han er jo koselig han?
*smiler stramt*

Noira:
*nikker stille*
- Så han er kraftig begavet?
- Fy..
*lukker øynene tungt*
- Jeg får så vondt av Teo

Angela:
*nikker*
- Ja, vi kan godt høre med han.
- Tenkte bare at hvis du ikke ville ha familie.
*trekker på skuldrene*
*ser over på Astro*
- Det er sikkert tryggere å gjøre det her.

Morten:
- Ja, det går jeg ut i fra.
*stryker henne over armen*
*kysser henne i håret*
- Ja.. Det kan ikke være lett å være ham akkurat nå.

Theodin:
- Så lenge det ikke er Morten.
*blir skarpere i stemmen*
- Sencario har jeg ingenting imot.
*ser over på sønnen*

Noira:
*rister stille på hodet*
- Han kan være forferdelig til tider.. Men han har sine demoner.

Angela:
- Jeg kan sende et brev etterpå.
*ser fra Astro til Theodin*
- Du var så flink med han.
*smiler forsiktig*
- Du virket.. naturlig.

Morten:
- Det kan jeg tenkte meg.
- Så mange år som han har hatt på det stedet...
*grøsser*

Theodin:
*begynner å le nervøst*
- Jeg er livredd Gela
- Godt det fremstår naturlig
*svelger hardt*
- Fy faen..
*hvisker*

Noira:
*presser lippene sammen*
- Jeg tror ikke han har fortalt halvparten..
- Og han passa på Alex...

Angela:
*stryker ham over hånden*
- Du er ikke alene.
- Therana og Lewis er her enda, Alexander er her, jeg er her.
*tar hånden hans i sin*
- Men jeg skjønner at du er redd.

Morten:
*hever et bryn*
*ser ned på henne*
*må innrømme at han aldri har tenkt så mye på dette*
"De har heller aldri fortalt noe"
- Skjedde det med Alexander også?

Theodin:
*smiler stramt*
*nikker sakte*
- Ja..
*snur blikket mot sønnen*
- Han skal ikke ha det vondt mer

Noira:
- Ja.
*møter blikket hans*
- Alex sa at han slapp billig unna fordi Theodin ofte tok støyten...
*presser lippene sammen*
- De er helt jævlige.
- Theodin har måttet se på når de har mishandlet mamma..

Angela:
*klemmer om hånden hans mellom sine*
- Vil du ha noe?
*reiser seg halvveis opp*
- Noe å drikke, eller spise?

Morten:
- Fy faen..
*får frysninger på ryggen*
- Tenk på våre egne sønner..