Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*kjenner han må bytte tema*
*flytter litt på seg i stolen*
- Han har sterke krefter.
- Tok han eliksiren...?

Theodin:
*sukker tungt*
- Såvidt...
- Han ville ikke.
*biter kjeven sammen*
- Han stoler ikke på oss...ennå.

Alexander:
*nikker litt*
- Forståelig.
- Hadde du stolt på det?

Theodin:
- Absolutt ikke.
*smiler stramt*
- Vi får ta tiden til hjelp..

Alexander:
*nikker stille*
*holder enda om hendene sine*
- Kan jeg gjøre noe for deg?

Theodin:
*smiler kjapt til ham*
- Du er her. Takk.
*smiler varmt*
- Hvor.. Store er kreftene?

Alexander:
- Vet ikke. Han var anspent
- Men ville ikke likt å sett dem i all sin kraft..
*skjærer en liten grimase*
- Kunne nok ødelagt en hel del i huset her

Theodin:
- Klart.. Er jo sønnen min.
*flirer svakt*
*men kjenner fliret forsvinner*
- Morten kom med medisinen..
*freser*
- Har han noe å godte seg over

Alexander:
- Du liker ikke at folk vet..
*skjønner det veldig godt*
- Har du sagt det til Angela?

Theodin:
- Ja.
- Mamma og pappa vet det og
*ser kort på ham*
- Mistenker at Noira og vet det..iallefall nå.

Alexander:
- Hun vet.
*ser ned på hendene sine*
- Jeg fortalte henne om det.. for lenge siden.

Theodin:
- Ja.. Så litt for mange.
*sukker*

Alexander:
- Sorry.. Følte jeg måtte si det til henne.
*ser over på Astro*
- Visste Noira om han? Jeg har ikke sagt noe om det.

Theodin:
- Jeg hadde ikke blitt sjokkert.
*smiler fort*
- Hun er skarp..
*ser så på sønnen*
- Hva skal jeg gjøre nå Alex?

Alexander:
*lener seg frem med albuene på knærne*
*ser på ham og holder blikket hans*
*smiler svakt*
- Jeg vet ikke.

Theodin:
*sukker tungt*
- Nei..
*snur blikket mot sønnen*
- Du blir du nå sant?
*ser kjapt på Alexander*

Alexander:
*ser lenge på ham*
*kjenner han blir kald i magen*
"Ikke du og"
- Hva mener du?

Theodin:
*see han blir fornærmet*
- Her.. Hos meg og Angela..
*hever øyenbrynet*

Alexander:
*mykner litt i ansiktet*
- Ja, hvis dere vil det så.
*kremter litt*
- Jeg kan i det minste betale for meg nå.
*smiler forsiktig*

Theodin:
- Du kommer til å være til stor hjelp!
*smiler oppriktig til ham*

Angela:
*kommer ned*
*smiler fort til Alexander*
*overhører det siste Theodin sier*
- Du er allerede til stor hjelp.. Takk for at du la Rae.
*setter seg ned og ser over på Theodin*
- Morfar svarte, han kommer i morgen
- Jeg sa ikke hva det var til

Theodin:
*smiler svakt, varmt mot Angela*
- Takk.
- Fint han kommer.
*snur blikket mot sønnen*
*reiser seg kjapt og legger et pledd over ham*
- Dro mamma og pappa?

Angela:
*smiler litt av Theodin når han brer et teppe over*
*strekker seg frem mot kaffekannen og heller opp i et krus til seg*
- Ja
- Men de kommer nok raskt tilbake om vi trenger dem.

Theodin:
*nikker kort*
- Godt mamma dro..
- Hun så ut til å skremme ham.. Han har vel kanskje sett henne før
*rynker pannen*

Angela:
- Det er vel ikke utenkelig.
*trekker bena opp i lenestolen*

Alexander:
*svelger tørt og ser forsiktig på dem*
- Det er mange historier om henne rundt om
- Rykter.