Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*forstår Theodin så inderlig godt*
*ser at Angela ikke gjør det*
- Er hun også på barnehjemmet?

Theodin:
- Ja.
*ser at Alexander forstår*
*snur blikket mot Angelas*
*ser bedende på henne *

Angela:
*ser lenge tilbake på ham*
*legger hodet litt på skakke og svelger*
- Du kan ikke redde alle, Theo.
- Sønnen din er en ting, dette er noe annet..

Theodin:
*ser skuffet på henne*
*sukker oppgitt*
- Nei.. Men..
*snur blikket på Alexander igjen*

Alexander:
*svelger hardt*
- Gela, ikke misforstå, men du forstår ikke.
- Du har ikke vært der. Du vet ikke hvordan det er
- Det eneste jeg og Theodin hadde var hverandre

Angela:
*kjenner Theodins blikk gjør vondt*
"Kan han leve med meg om jeg sier nei?"
*ser ned på Rae mens Alexander snakker*
- Jeg vet det, og...
*skal til å si ja når Alexander bryter inn*


Alexander:
*ser på Theodin og svelger*
- Hun kan bo hos meg. Jeg kan hente henne.

Theodin:
*får det svaret han hadde håpet på*
*ser evig takknemlig på Alexander*
- Fy faen jeg kunne kysset deg!
*gir ham heller en lang klem*

Alexander:
*legger armene om kompisen*
*klemmer han godt tilbake*
- Skulle bare mangle...
- Da...
*kremter litt*
- Jeg kan hive meg rundt, sånn at Sencario kan undersøke dem begge?

Angela:
*ser på mens Alexander blir helten*
*reiser seg med Rae*
- Ja, gjør det.

Theodin:
*ser varmt på kompisen*
- Supert.
*ser han forsvinner ut dørene*
- Spørs om ikke Lila redder Alex.

Angela:
- Ja, han trenger nok å føle at noen trenger ham.
- Når hverken Noira eller hans egen sønn gjør det lenger.
- Eller Silja..
*klemmer bedre om Rae*
*ser forskende på Theodin*
- Fortalte Astro deg om henne?

Theodin:
*snur blikket mot Angela*
*mildner*
- Ja.
- Han sa de hadde vært venner siden alltid.

Angela:
*smiler forsiktig*
- Han varmer opp til deg.

Theodin:
- Vent til Lila kommer.
*smiler bredt*
- Da får vi nok se Astro.. Den uredde Astro.
*sukker lettet*
- Jeg tror faen jeg må si det til han.
*smiler varmt mot Angela*

Angela:
*rister på hodet*
- Vent til Alex er tilbake
- Ikke gi ham forhåpninger, også plutselig kommer hun ikke.
*stryker Rae over ryggen*
- Er han i badekaret?

Theodin:
- Nei det er sant..
*stivner til*
- Ja.
*smiler kjapt*
- Burde vel se til ham uansett..

Angela:
- Ikke stress.
*legger Rae ned og kommer inntil ham*
- Du klarer deg fint.

Theodin:
*legger armene om henne*
*smiler fort*
- Takk..
*ser på Rae som ser skyldig på dem*
- Takk for at du tar det med sånn ro..

Angela:
*legger armene tilbake om ham*
- Jeg hadde gjort hva som helst for deg.
- Til og med sagt ja til Lila. Men Alex var raskere.

Theodin:
*kysser pannen hennes*
- Jeg håpa Alex skulle være raskere.
- Jeg elsker deg
*løfter haka hennes og kysser henne*

Angela:
*smiler til ham*
- Jeg elsker deg mer.
*kysser ham mykt tilbake*

Lila:
*ser uforstående på bestyrerinnen*
*kjenner bena begynner å skjelve av nervøsitet*
*men gjør som hun sier og pakker det hun har og går med henne*

Alexander:
*står like nervøs som det han ser Lila er når hun nærmer seg*
*prøver å fremstå så rolig som han kan*
*ser jenta er i like dårlig forfatning som det Astro er*
*lurer på om de får mat i det hele tatt*
*setter seg sakte ned på huk når hun er nærmere*
*legger en hånd til hjertet*
- Så hyggelig å hilse på deg, Lila.
- Jeg er Alexander.

Lila:
*prøver å forstå hvor denne mannen kommer fra*
*kjenner igjen klærna, så antar han må være veldig rik*
*neier forsiktig*
*stirrer forskrekket på ham*

Alexander:
- Du trenger ikke neie for meg.
*kjenner det er ekstremt ubehagelig*
*smiler forsiktig*
- Jeg kjenner Astro.. og jeg har hørt at han er en god venn av deg
- Han savner deg veldig

Lila:
*får øyne store som tallerkner*
*milner i blikket*
- Astro.
*smiler svakt før hun senker blikket*

Alexander:
*sukker lettet når hun gjenkjenner navnet hans*
"Han fant ikke bare på noe"
- Han er hjemme hos faren sin.
- Jeg er kommet for å ta deg med også.. for å se Astro.