Harry Potter - New and Improved

Noira:
*rynker pannen når brevet kommer*
*leser sakte igjennom det flere ganger*
*går rolig inn til guttene igjen*
- Det var til meg ja det brevet..
*sukker tungt*

Morten:
- Hm?
*kikker opp fra leken med Nathan*
- Hva er det?

Noira:
*setter seg ned ved Nathan*
- Theodins sønn... Han hadde en venn... De har hentet henne også..
*smiler forsiktig*

Morten:
*hever et bryn*
- Javel?
- Det var da fint gjort..

Noira:
- Ja..
*smiler forsiktig*
*vokter ordene sine*
- Og det er Alexander som skal ta vare på jenta.

Morten:
*hever brynene litt*
"Mindre tid til Nathan..."
*nikker bare*
- Fint av ham.

Noira:
*nikker og holder blikket på sønnen*
- Ja..
*biter seg i lippa*
- Jeg bare...
*sukker tungt*
- Har litt blandede følelser..

Morten:
*ser spørrende på henne*
- Om?

Noira:
- Får han i det hele tatt tid til Nathan?
*skjærer en grimase*

Morten:
*sukker litt og reise seg*
*kommer bort til henne*
- Kanskje det er like greit
- Han virker ikke helt stabil for tiden, gjør han?
- Du måtte hjelpe ham og Theodin hjem fordi de var dritings, Noira

Noira:
- Klart han er ustabil..
*ser kort på ham*
*sukker stille*

Morten:
*nikker*
*legger hendene til armene hennes*
- Så kanskje det er like greit at han holder seg unna Nathan på en stund.

Noira:
*presser lippene sammen*
- Forsåvidt.. Jeg bare trodde Nathan betydde mer..
*smiler matt*

Morten:
- Noira..
*rister på hodet*
- Han visste at du ble gravid, og kom ikke etter dere.
- Hvor mange tegn trenger du?

Noira:
*kjenner tonen hans irriterer henne veldig*
- Det er ikke så svart hvitt.
*vrir seg ut av grepet hans*

Morten:
- Neivel
*slipper henne*
*setter seg ned i sofaen*
- Har han prøvd å overbevise deg om det motsatte?
*ser spørrende opp på henne*
*sukker litt*
- Noira, han er min sønn også. Jeg blir bekymret..

Noira:
- At han går på fylla akkurat nå kan en vel ikke klandre ham for?
*ser skarpt på ham*
- Nå synes jeg du er urimelig Morten!

Morten:
*ser på henne og rynker brynene*
- Du sa selv at du syns han er ustabil
- Det er vel ikke urimelig å synes at det er spesielt, gitt hvem han er.
- Hele verden vet hvem han er!

Noira:
- Han er jo bare Alex!!
*ser oppgitt på ham*
- Han er så snill at han ikke vet sine arme råd!
- Og ja han er ustabil nå men han har nettopp mistet kona og det ufødte barnet sitt.

Morten:
*sukker og løfter hendene i været*
- Greit, greit..
*innser at det kan ha vært feil tidspunkt*
- Du har rett.

Noira:
*sukker tungt*
- Han kommer til å være en del av Nathans liv.
- Jeg hadde bare ikke trodd det skulle bli slik som dette!
- Det er kjempeforhastet å adoptere ei vilt fremmed jente nå

Morten:
- Nei. Dårlig timing.
"smiler kort*
*setter seg ned på gulvet til Nathan igjen og finner frem lekebilen*

Noira:
*sukker*
- Jeg må bare svare ham..
*holder blikket på Morten*
*snur seg og går *

Morten:
- Klart..
*ser etter henne*
*sukker og rufser Nathan litt i håret*
- Mamma stresser.

Noira:
*hører kommentaren hans på veg ut*
*biter kjeven hardt sammen*
*går mot peisen istedenfor å svare på brevet*
*prøver å få kontakt med ham via peisen*