Harry Potter - New and Improved

Noira:
*smiler spakt av ham*
- Se nå på det du liker..
*lukker øynene og døser inntil ham*

Alexander:
- Jada jada..
*himler litt med øynene*
*vender blikket til TV-en når han ser hun lukker øynene*

Noira:
*blir liggende å halvsove til hun hører første barneskrik*
- Det er sikkert Jason..
*mumler og setter seg opp*

Alexander:
*setter seg opp samtidig med henne*
- Ok..
*skrur TV-lyden litt ned*
- Jeg kan ta ham..? Så ut som du holdt på å sovne

Noira:
- Jason roer seg ikke så lett..
*smiler unnskyldende*
*går rolig mot soverommet*
*kommer inn igjen med en gråtende gutt*
- Så så..

Alexander:
*tar filmen helt på pause*
- Uffda.
*smiler svakt av Jason*
*legger seg lenger på siden av sengen*

Noira:
*legger seg ned i senga sammen med sønnen*
- Du altså.
*ser han ser nysgjerrig opp på Alexander*
- Du.. Du må spise du nå..
*legger ham inntil seg*
*ser han bøyer seg bakover for å se på Alexander*

Alexander:
*flirer av gutten*
- Hei... Hei..!
*bøyer seg frem for å se på ham tilbake*
- Hvis ikke du spiser, så gjør jeg det altså

Noira:
*smiler spakt av dem*
- JJ.. Kom igjen..
*ser sønnen synes alt annet i hele verden er mer spennende en brystet hennes*
*sukker*
- Skal du være våken du da..?

Alexander:
- Klart det. Lik sin mor på søvnfronten kanskje.
*smiler skjevt til henne*

Noira:
*flirer svakt*
- Kanskje det.
*ser sønnen bare ligger å nistirrer på Alexander*
- Var han så spennende..?
*stryker sønnen over magen*
- Kan bli helt koko.. Jason våkner ofte på denne tiden... Så sovner han skikkelig til.. Men så våkne Nathan i fire tiden.
*himler med øynene*
- Mamma trenger ikke sammenhengende søvn

Alexander:
*flirer*
- Det problemet har jeg ikke hatt med Lila, faktisk.
- Men ja, merket at Nathan er en morgenfugl.

Noira:
- Lila ja.
*sukker tungt*
- Alex...hvis vi..
*rødmer*
- Skulle komme til det punktet at vi kanskje bodde sammen... Et langt stykke ned vegen.. Da hdde vi hatt tre stykker.

Alexander:
*kjenner det varmer at hun i det hele tatt tenker så langt*
- Ja.. Det er sykt.
*flirer forsiktig og ser ned på Jason*
*stryker ham over magen*
*ser opp på henne*
- Kanskje enda flere en gang også

Noira:
*gir ham et drepende blikk*
- Nei. N.E.I.
*flirer så*
- Men jeg elsker deg for å si det.
*ser ned på Jason som småprater for seg selv*

Alexander:
- Åh.
*blir litt tatt tilbake*
*følger blikket hennes mot Jason*

Noira:
*løfter blikket til ham*
- Jeg.. Beklager, men...jeg tror ikke du vet hvor dårlig jeg er som gravid..
*kan se hun dreper en drøm*

Alexander:
- Nei, pfft..
*rister litt på hodet*
*ser på henne og smiler skjevt*
- Tre er fint.
*nikker*

Noira:
*angrer på at hun i det hele tatt nevnte det*
*smiler stramt*
*ser ned på sønnen*
*stryker ham over kinnet*
- Du lille venn.. Hmm..
*prøver å legge ham til igjen*

Alexander:
*ble litt overrasket*
*hadde trodd hun ville ha flere også*
- Det er uansett ikke noe vi trenger å tenke på akkurat nå
*ser på henne og smiler skjevt*

Noira:
*løfter blikket til Alexander i det Jason ligger til brystet*
- Nei.
*kremter lett*
- Men... Jeg tviler sterkt på at jeg kommer til å endre mening..
*ser ned på sønnen*
- Det var så nære på.. Begge gangene..

Alexander:
- Ok.
*nikker*
*støtter seg opp på albuen for å se ned på henne*
- Så lenge jeg har deg..

Noira:
*biter seg i lippa og sender sønnen et advarende blikk*
*hører han ler hjertelig*
- Ikke bit mamma..!
- Jason..
*skuler på ham*
*ser han legger seg bak på rygg og ler*

Alexander:
*smiler skjevt*
- For en frekkas..!
*flirer*

Noira:
*ser sønnen nyter det*
- Ja kjempe..
*sukker oppgitt*
*smiler spakt*
- Ny plass og... Mye nytt.. Da er det jo ikke lett å sove