Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*kysser henne i pannen*
- Når kommer barna i morgen..?

Angela:
- For deg ja. Du sovner jo på sekundet.
*drar hendene over håret*
- Fy, det er varmt her..
*slenger bena utfor sengen for å åpne vinduet*
*blir stående med hodet ut av det for å puste*

Noira:
- Tipper de er her tidlig..
*gjesper*
- Sikkert halv åtte..
*klemmer bedre om ham*

Theodin:
*ser trett etter henne*
*sukker og legger seg under dyna*
- Fått mensen eller..?
*mumler*

Alexander:
*stønner litt av klokkeslettet*
*trykker henne til brystkassen sin*
- Da bør vi sove..

Angela:
- Nei
*snapper tilbake*
- Faktisk ikke!
*legger armene i kors over brystet*
*strekker på nakken ut vinduet*
- Mamma spurte om jeg ville komme og besøke henne i morgen. Og jeg har ikke svart.

Noira:
*humrer lett*
*klemmer seg tett inntil ham*
*gjesper stort*
- Absolutt..
*hvisker*

Theodin:
- Mmm..
*rynker pannen*
*gløtter med det ene øyet*
- Varm i toppen du da..
*gjesper*
- Hun stikker jo ikke noe sted... Om du ikke orker så si nei og at du kommer senere..

Angela:
- Ja, men så enkelt da..!
- Takk for fint innspill..
*stirrer ut i nattemørket*

Theodin:
*lener seg over på siden*
- Værsågod..
*sukker*
- Hva vil du da?

Angela:
- Vet ikke.
*mumler og snur seg tilbake mot rommet*
- Aner ikke.
*drar hendene over håret*
*kjenner hun er urolig i kroppen*
- Tror ikke jeg får sove egentlig uansett.. Går ned i stuen så du iallfall får.
*griper morgenkåpen sin og slenger den om seg*

Theodin:
- Gela da.
*åpner armen for henne*
- Kom da...så finner vi ut av det..
*smiler kjapt*
*gjesper så*

Angela:
- Nei, det..
*ser lenge mot armkroken hans*
*smiler fort og rister på hodet*
- Bare sov du.
*går ut av soverommet*

Theodin:
*sukker irritert*
- Angela...
*setter bena på det kalde gulvet*
*går etter henne*

Angela:
*fortsetter ned trappen*
*skal iallfall ikke snakke med ham i gangen og risikere å vekke tre unger*
*beiner inn på kjøkkenet for å ta seg et glass vann*

Theodin:
*tussler ned på kjøkkenet*
*lener seg inntil dørkarmen*
- Gela..
*smiler spakt*

Angela:
*fyller opp glasset*
*drikker det, og fyller det opp igjen*
- Bare gå og legg deg.

Theodin:
- Del det du har på hjerte..
*legger hånda til hjerte sitt*
- Jeg er en utmerket psykolog.. Du skal få det billig

Angela:
*står med ryggen til*
*legger hendene om kjøkkenbenken og klemmer*
*bøyer hodet*
- Det er bare så... vondt

Theodin:
*kommer rolig mot henne*
- At hun er på sykehuset..? Det hun sa..? Det hun kan komme til å si..?
*lener seg mot kjøkkenbenken*

Angela:
*løfter blikket mot ham*
*hvisker*
- Jeg skulle ha beskyttet henne
- Jeg hadde kreftene mine da, jeg kunne gjort noe

Theodin:
*ser alvorlig på henne*
- Det er ikke din feil!
- Hører du?

Angela:
*ser bort*
- Jeg vet det.
- Men det er...
*knuger hendene hardt sammen*
- Så vondt
*bøyer nakken*

Theodin:
- Tro meg.. Jeg skjønner det..
*legger hendene til livet hennes*
- Men du kan ta kontroll over situasjonen.
- Om du besøker henne.. Så er det lov å bare gå om det blir for mye

Angela:
*nikker stille*
*kjenner en tåre renner*
*løfter hånden og tørker den raskt før han ser den*

Theodin:
*trekker henne inntil seg*
- Du trenger ikke høre på våset..
- Hun er syk sant..

Angela:
*lar ham dra henne til seg*
*legger hendene foran ansiktet*
*lener seg inntil ham*
- Jeg savner henne..

Theodin:
*holder om henne*
- Det ordner seg... Hun får hjelp nå..
*klemmer om henne*
- Kanskje.. Du skulle snakke med noen også?

Angela:
*trekker hendene sakte bort*
*løfter blikket til ham og hever et bryn*
- Kanskje du skulle gjort det også.