Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*både ser og hører på Alexander at han kjenner det*
*ser ned på Astro*
- Vi kan vente utenfor vi.
*smiler stramt*

Astro:
*rister på hodet*
- Men jeg vil være med Lila!
*tvinger seg ut av farens grep*

Alexander:
*føler seg helt nummen i hele kroppen*
*stryker henne bare over pannen og håret*

Theodin:
- Astro
*blir streng i stemmen*
- Vi venter utenfor døren bare..

Astro:
*kaster et langt blikk etter Lila*
*kjenner han begynner å skjelve når de går ut*
- Hun kan ikke være alene..

Alexander:
*ser døren lukkes etter Theodin og barna*
*fortsetter å stryke henne over håret mens Morten gjør det han må*

Morten:
*veksler et fort blikk med Alexander når han er ferdig*
- Jeg gjør klar eliksiren..
*kjenner han er kvalm når han reiser seg*

Theodin:
*setter seg ned på huk ved siden av ham*
- Astro.!
- Dette er veldig viktig..
*finner blikket hans*
- Har mesteren eller noen andre vært slemme med Lila?

Astro:
*bevrer med leppen*
*føler rommet blir smalere når Theodin ser på ham sånn*
*nikker til slutt*

Theodin:
*kjenner han blir iskald i kroppen*
- Har noen gjort noe med deg også?
*holder blikket hans*

Astro:
*begynner å riste enda mer*
*klarer ikke å svare*

Theodin:
*trekker ham forsiktig inntil seg*
*klemmer ham ømt*
- Vi passer på dere nå
*hvisker mot øret hans*
- Ingen skal skade dere igjen.

Astro:
*lar seg bli omfavnet*
*legger armene tilbake om faren*

Alexander:
*passer på at Lila får i seg hver dråpe av eliksiren*
*hører Morten fortelle kort om hvordan Terina reagerte, og at hun hadde lite smerter*
"Men Lila er så liten..."

Theodin:
*holder ham tett inntil seg*
*strever med å holde gråten borte*

Lila:
*forstår lite av hva som skjer*
*klemmer seg inntil Alexander*

Astro:
*forventer at han skal slippe*
*men kjenner han bare holder og holder*
*lukker øynene*
- Kommer Lila til å bli bra?
*hvisker*

Alexander:
*må likt Alexander konsentrere seg om å holde gråten borte*
*sender et takk til Morten*
*vugger henne forsiktig*
- Har du hatt vondt lenge, jenta mi..?

Theodin:
*smiler spakt*
*merker også Rae er rolig*
- Ja.
*tørr ikke si annet*

Lila:
- Nei..
*klemmer seg inntil ham*
- Er det noe galt i magen?

Astro:
*nikker når han sier ja*
*kan puste litt lettere*

Alexander:
*aner virkelig ikke hva han skal si*
*må trekke pusten*
- Lila..
*hater at han må spørre henne*
- Har noen tatt på deg uten at du synes det var greit?
- Noen voksne, eller større barn kanskje, på barnehjemmet?

Lila:
*blir stille en lang stund*
*begynner å gråte for alvor*
- Er det en baby i magen?

Alexander:
*får vondt når han skjønner at hun skjønner*
*tørker kinnene hennes forsiktig*
- Nei, Lila, ingen baby. Bare..
*prøver å finne ordene*
- Bare noe vi kaller for en celleklump, og det er den som har gjort at du har hatt vondt i magen.
- Men nå er den borte.

Lila:
*gråter sårt inntil ham*
*klemmer seg forsiktig mot ham*

Alexander:
*kjenner hjertet knuses av gråten hennes*
- Og ingen skal noen sinne røre deg igjen uten at du vil
- Jeg passer på deg.. ok?

Lila:
*nikker stille igjen*
*klemmer seg tett inntil ham*
- Unnskyld pappa

Alexander:
*trekker henne litt fra seg så han kan se ansiktet hennes*
- Du har ingenting å unnskylde for. Absolutt ingenting.
*kjenner tårene står i øynene*

Lila:
- Jeg gjør skam på deg
*hulker*
*skjuler ansiktet i hendene*

Alexander:
*kjenner hjertet brister igjen*
*stryker henne over håret*
- Det gjør du ikke. Det må du aldri tro!
- Jeg er så glad for at jeg får lov til å være pappaen din..!
- Og jeg kommer aldri til å skamme meg over deg. Aldri

Sina:
*legger armene om Angela før hun går*
- Jeg har aldri angret på at jeg fikk deg.
*prøver å holde stemmen stødig*
*holder henne lenge før hun får gå*

Angela:
*er ikke klar for å dra hjem etterpå*
*håper at faren er hjemme*

Lila:
*blir stille når han svarer henne*
*snufser sårt*
*stønner av smerte igjen*
*stivner når hun ser blod på buksa hennes*

Ather:
*senker staven og ser seg om rundt i stua*
*nikker for seg selv*
*hører det blusser opp i peisen*
- Du får unnskylde malingen Gela
*smiler kjapt*

Alexander:
*følger blikket hennes*
*biter kjeven sammen*
- La oss dra hjem, hm?
- Så skal jeg lage en god frokost til deg, og du kan slappe av på sofaen hele dagen

Angela:
*trer ut av peisen og inn i stuen*
- Har du malt?
*smiler svakt av ham*
*kommer bort for å gi ham en klem*

Lila:
- Men det er blod.
*ser skremt opp på ham*

Ather:
*åpner armskroken for henne*
- Kan du tenke deg?
*smiler skjevt*
- Ble lysere hva?