Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Ja..
*setter Rae ned på kneet igjen*
- Gårsdagen var slitsom.
*kjenner han enda er tung i hodet*
- Jeg burde si fra til Noira at jeg ikke kommer i dag..
*reiser seg og rekker Rae til Theodin*
- Bruker bare peisen

Theodin:
*ser etter ham*
*sukker lettet*
" Takk og pris.."

Noira:
*sitter igjen med to feberfylte gutter*
*forventer nesten at det er Morten når hun ser Alexander*
- Hei..!
*hører gråtekoret setter i*
- Pappa kommer snart... Såså..
*smiler kjapt*

Alexander:
*har hva han skal si klart*
*men glemmer det når han ser henne*
*vil bare krype inn i armene hennes og gråte*
- Hei, Noira jeg...
*hører barneskrik*
- Går det bra?

Noira:
- Ja det går.. Vannkopper bare.
*sukker tungt*
*ser sårt på ham i peisen*
- Går det bra?
*hører begge guttene begynner å gråte høyere*

Alexander:
- Nei.
*kjenner det verker i ham av å høre Nathans gråt*
- Lila, hun...
- Trenger meg.
- Jeg kan ikke komme i dag.
- Tror du noen andre kan komme og hjelpe deg..? Unnskyld

Noira:
*ser sårt på ham*
*vil legge armene om ham og gi ham en klem*
- Lila trenger deg nå
*smiler forsiktig mot ham*
- Jeg er trygg her.. Det går helt fint.
*kjenner seg på gråten selv av tanken på Lila*
- Ta vare på henne

Alexander:
*ser takknemlig inn på henne*
*tørker kinnet sitt fort*
*syns det høres ut som hun forstår hva som har hendt*
*er bare glad for at han slipper å si det selv*
- Har Morten fortalt deg om at han hjalp?

Noira:
- Ja han sa det,han trodde du hadde fortalt det
*smiler fort*
- Mente ikke noe vondt med det.
*ser seg over skulderen*
- Mamma kommer..!
*smiler forsiktig mot Alex*
- Jeg er så lei meg for det

Alexander:
- Neida, fint han sa det..
*nikker stille*
- Jeg skal la deg gå, hører de roper på deg.
*smiler fort*
- Hils gutta.. Elsker deg.

Noira:
- Elsker deg også
*smiler varmt mot ham før hun forsvinner fra peisen*
*går utslitt tilbake til guttene*

Terina:
*våkner med en mild hodepine*
*går rolig ut på badet og kommer inn etter en stund*
*ser det ligger brev på frokostbordet*
*kan se det ene er til henne*
*rynker pannen hardt*
- Javel..?
*åpner det kjapt og stivner*
- Jeg er utvist fra Storbritannia

Daniel:
*er i halvsøvne når hun kommer med nyhetene*
- Du er hva for noe?
*skyver seg opp i sengen og strekker seg mot henne*
- Få se

Terina:
*begynner bare å le*
*rekker ham brevet*
*legger seg nedi senga med ham igjen*
- God start på helga..

Daniel:
- Dette er jo helt urimelig.
*leser gjennom brevet igjen*
- Og strengt tatt ikke noe de kan gjøre uten å yppe med Draconiz
- Som jeg tviler på at de vil..
*hever et bryn*

Terina:
- Det er jo bare en trussel sant?
*fniser*
- Et køddebrev?

Daniel:
*ser fort på henne*
- Det ser ikke ut som kødd, nei.
- Men vi skal fikse det
*setter bena utfor sengen*
*trekker på seg bokseren*

Terina:
*blir blekere*
- De kan jo ikke gjøre det..
*kommer etter ham*
- Du fikser det?
*kjenner et snev av panikk og sjokk brer seg*

Daniel
*snur seg mot henne*
*legger hendene mot armene hennes og kysser pannen hennes*
- Jeg fikser det.
*ser henne i øynene og stryker henne langs kjevebenet*
*ser det går sakte opp for henne*
- Spis litt.. Det ser ut som du skal besvime.
- Jeg er snart tilbake.
*kler raskt på seg*

Terina:
*står like blek når han går*
*kjenner hun vil brekke seg*
*knytter hendene sammen*
- Faen ta dem!!
- Jeg kan bli her jeg..
*mumler sint og ser mot frokosten*
*fnyser*

Daniel:
*kommer tilbake en halvtime senere*
- Vi har møte på ambassaden i ettermiddag.
*nikker for seg selv*
*kommer bort til frokostbordet og kysser kinnet hennes*
- Så det ordner seg..

Terina:
- Vi?
- Ambassaden?
*ser forvirret på ham*
- Herregud for et styr..
*himler med øynene*
- Kan bli her jeg om de skal være så barnslige!

Daniel:
*flirer litt og drar en stol bort*
*napper en pannekakebit fra fatet hennes*
- De bare forsøker å presse oss.
- Men de vil ikke starte en krig.

Terina:
- Vil du starte en for meg?
*smiler lurt*
- Daniel da
*flirer lurt*
- Blir jo kåt av slikt snakk

Daniel:
*humrer og bøyer seg frem mot leppene hennes*
- Jeg skal la deg tro det, da.
*kysser dem fort*
- Men det er et stort diplomatisk svik. 
- Vi vet jo at det skjer på grunn av meg, og hvem jeg er.

Terina:
- Eller at jeg stakk av fra spanerne..
*kysser ham kjapt*
*smiler lurt*
- Kanskje..

Daniel:
*smalner øynene litt og smiler like lurt tilbake*
- Vi fikser det.