Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*holder armene stramt over brystet*
*ser irritert på Lewis' ansikt*
- Kunne de gjort det om de ville?

Lewis:
*flirer fort*
- Nja.. Nei.
- Det er modig..
- De vil vel bare skremme henne.. Og dere.
*hever øyenbrynet*
- Håper hun ikke er trassig nok til å ville forbli i utlandet..

Abraxas:
- Kommer på mandag, sier hun.
*bitter i stemmen*
- Jeg vet ikke om det går an å holde dem fra hverandre.

Lewis:
- Minner om Nadya hun der..
*skjærer et grimase*
- Du skal nok se hun dukker opp mandag..
*smiler stramt*
*kaster et blikk på Morten*
- Har dere snakket med Theodin og Alexander?
*snur blikket tilbake til dem*
- Lila.. Jenta måtte ta abort... Barnet var ikke særlig kraftfult men hadde drept henne.

Abraxas:
*blir om mulig enda blekere*
- Lila, Alex' jente?
*kommer nærmere peisen*
"Like gammel som Sophia"
*blir kvalm av tanken*

Lewis:
- Ja.
*biter kjeven sammen*
- Rykte går om hvem som gjorde det..
- En mester ved barnehjemmet.. Som fyrsten brant levende sammen med ansatte før avreise til New York.
*smiler humorløst*

Abraxas:
*klarer ikke å si noe*
*skotter ned på Therana*
*vet hva Alexander og Theodin har vært gjennom*
*kan bare forestille seg hva slags minner dette vekker*
- Takk for ... beskjed.

Lewis:
*smiler stramt og slukker peisen*
*sukker tungt*
*snur blikket tilbake på Morten*
- Godt han fant dem først.. Jeg hadde ikke bare veent dem..

Abraxas:
*blir stående og stirre inn i peisen*
*aner ikke hva han skal si*
- Lila og Astro er like gamle som Sophia og Cario.

Morten:
- Nei..
- Men godt de er døde.
*gnir seg mellom øyebrynene*

Therana:
*knytter hendene*
- Vi.. Vi burde se til dem.
*ser sårt på Abraxas*
- Guttene.

Lewis:
- Hva godt gjør det..
*fnyser lett*
*skriver under det siste dokumentet*
*holder blikket på ham*
- Du ser sliten ut..
- Hvordan... Er det mellom deg og Noira nå?

Abraxas:
- Enig.
*nikker stille*
*skotter mot trappen*
*sukker*
- Em sier sikkert ja til å se etter barna.

Morten:
- Jepp.
*overtar dokumentet og bretter dem sammen*
*plasserer dem i en konvolutt*
- Sånn.. Det var det

Therana:
- Mm..
*skotter mot trappa*
- Ja..
*kjenner tårene presser på*
- Jeg må bare roe meg litt..

Lewis:
*får den kalde skulderen rett i fleisen *
- Hun kommer tilbake.

Abraxas:
- Ja..
*holder røykpakken opp mot henne*
*kjenner hans eget hjerte hamrer i vilden sky*
*ser han rister på hånden*
- Faen.

Morten:
*hører han fortsetter å grave*
*drar hendene gjennom håret*
- Tja.
*smiler stramt*
- Hun virker bestemt

Therana:
- Vi kan ikke komme og hisse oss opp.
*ser mot røykpakken hans*
*snur seg og går mot vinskapet*

Lewis:
- På Alexander?
*fnyser lett*
- Han er ingenting. Ungene er dine.
- Alexander skulle bli fyrste.. Du er en mirakel healer.
- Alexander den veike skal kontrollere Lila på 8, leke pappa for Nathan når han vil... Og når skal han gravlegge konen egentlig?
*hever øyenbrynet*

Abraxas:
- Nei..
*følger henne med blikket*
*stapper røykpakken ned igjen i bukselommen*
- Jeg vet det, men faen det er vanskelig..!

Morten:
*blir litt beroliget av talen hans*
*men klarer likevel ikke å la vær å se for seg Noira og Alexander i armene til hverandre*
*syns det er ekkelt*
- De har et bånd, som jeg og Noira av en eller annen grunn ikke har.
- Tro meg, jeg har ventet på dette her.

Therana:
*tar ut en vinflaske*
*heller kjapt oppi to glass*
*puster tungt ut*
- Hva skal vi gjøre..?

Lewis:
- De har levd i Draconiz sammen.
*legger armene i kors*
- Dere har hatt deres eget helvette.
*smiler stramt*
- Det ordner seg på sikt...
- Noira og Alexander kranglet som bare det før du kom inn i bildet.. La henne få ham ut av systemet.. Gjør henne sjalu.
*hever øyenbrynet*
- Om du fremdeles ønsker henne så kommer hun

Abraxas:
- Være der for dem.. Hva annet kan vi gjøre?
*tar imot glasset*
*vil dunke det nedpå, men holder seg fra det*
*setter seg sakte ned i sofaen*

Morten:
- Sjalu?
*ser opp på ham med et hevet bryn*
*trommer med fingrene på skrivebordet før han reiser seg*
- Jeg tror det er mest ungene.. Hun klarer seg ikke alene med dem.

Therana:
- Mm..
*sukker tungt*
- Jeg synes verden bare raser forbi..
*hvisker ned i glssset*
- Og alt bare går til helvette.

Lewis:
- Spill på familie.
- Se hvor godt Alexander har behandlet sin?
*ser han begynner å bli lei*
- Alexander uten krefter er absolutt ingenting.

Abraxas:
*kommer nærmere henne*
*legger armen om henne og kysser henne i tinningen*
- Det er lett å tenke at ting ikke blir bedre.
- Men vi må huske på hvor vi har vært..

Morten:
*nikker sakte*
- Mm ja.
*smiler kort*
- Hun har tross alt kontaktet meg to-tre ganger de siste tolv timene..

Therana:
- Ja...
*klemmer om ham*
*lukker øynene sårt*
*er stille en stund*
- Terina må ha Daniel rundt lillefingeren om han brant ned barnehjemmet..

Lewis:
- Se der.
*smiler stramt*
- Så holder vi oss i vårt gode skinn videre hva? Så går det fint..

Abraxas:
- Ja..
*mumler*
- Vet ikke om det er mest bra, eller mest skremmende.
- Tror jeg heller mot skremmende.
*legger glasset til munnen og svelger alt ned*

Morten:
*smiler stramt til ham*
- Ja. Tolmodighet.

Therana:
- Han er vel dust...
*sukker*
- Uff..
- La oss... Be Em pent..

Lewis:
- Og blomster og vin..
*smiler kjapt*

Emmeline:
- Be Em pent om hva?
*kommer ned trappen med armene i kors*
*ser stramt mot vinglassene deres*

Morten:
- Notert.
*smiler kort*
*vet Lewis ikke er glad i Alexander*

Therana:
*slipper Abraxas*
*ser sårt på henne*
- Vi bør ta oss en tur til Alexander..
- Lila.. Hun..
*svelger hardt*
- Har det ikke så bra.

Lewis:
- Du slår meg ikke som en romantisk type
*flirer*

Emmeline:
- Åh?
*ser spørrende på dem*
*syns det ser ut som himmelen har falt ned*
- Hva da, hva skjer?

Morten:
- Har kanskje vært dårlig på det..
*må innrømme det*
*skyver stolen sin ut*
- Har vært opptatt med andre ting, kan man si