Harry Potter - New and Improved

Angela:
*begynner å le litt*
- Virkelig?
*ser flirende på ham*
- Jeg ville ikke satt pengene mine på det heller.

Morten:
- Ingen problem..
- Sovnet som en sten.
*smiler svakt*
- Håper du får hvilt litt mer i dag.

Theodin:
- Nei, det er så teit at...
*flirer*
- Skjønner at Terina synes det er spennende.. Men Daniel..
*mumler*
- Dust.

Noira:
- Ja..
*smiler og sukker lett*
- Kontoret kaller..?
*legger hodet svakt på skakke*
- Du har så utømmelig med energi..

Angela:
- Han kan sikkert skru på sjarmen, bare han vil.
*stryker en hånd gjennom Theodins hår*
- Håper bare hun er forsiktig..
*himler med øynene*

Morten:
- Ja.. Dessverre.
*smiler spakt*
- Dere gir meg energi.. Du og gutta.
- Så jeg klarer det nok.

Theodin:
- Men hva vil han med henne..
*smiler skjevt*
- Ja..

Noira:
*ser sårt på ham*
*smiler fort*
- Vi elsker deg..

Angela:
- Jeg vet ikke jeg..
- Leke?
*hever et bryn*

Morten:
*ser på henne en stund*
*svelger tørt*
- Jeg elsker deg også.

Theodin:
*trekker på skuldrene*
- Jeg vet da søren..
*rister på hodet*
- Ikke mitt bord..

Noira:
*kjenner bena dirrer under henne*
*senker blikket og biter seg i underlippa*
*føler hele kroppen og hodet bare stanser av fullstendig overbelastning*
*vet ikke om hun skal le eller gråte*

Angela:
- Mm. Nei. Men det er gøy å sladre.
*smiler skjevt*

Morten:
*ser hun ikke vet hva hun skal si*
- Jeg gjør det..
*kommer nærmere henne*
- Og jeg er her når du er klar for å innse at du ikke hører sammen med Alexander.

Theodin:
*flirer lurt*
- Vet om andre gøye ting også

Noira:
*lukker øynene når han sier det*
*kjenner samvittigheten vil spise henne opp levende*
*løfter blikket mot ham i det han kommer nærmere*
- Du fortjener så mye bedre.

Angela:
- Det vet jeg du gjør.
*flirer og legge hodet ned på skulderen hans*

Morten:
- Ikke si det.
*stopper opp og rister litt på hodet*
- Jeg vil bare ha deg.

Theodin:
*klemmer henne tettere inntil seg*
- Går det bra med deg?
- Hvordan gikk det hos Sina egentlig?
*kysser henne i tinningen*

Noira:
*kjenner tårene pipler frem i øyenkroken*
*svelger tørt*
*vet ikke hva hun skal gjøre*

Angela:
*smiler litt mer*
- Bedre enn jeg hadde trodd.
- Healerne har gitt henne nye eliksirer som hun skal ta..
- Hun spurte om Rae.
*smiler bredere opp mot ham*
- Og sa unnskyld.

Morten:
*ser hun blir lei seg*
*tar det at hun ikke klarer å avvise ham som et godt tegn*
- Jeg bør gå.
- Men.. da vet du det i alle fall.

Theodin:
- Oj.. Så flott!
*smiler varmt mot henne*
*stryker hånda over kinnet og igjennom håret hennes*
- Det høres jo lovende ut?

Noira:
*løfter blikket mot ham*
*tørker kjapt tårene bort*
*smiler stramt men varmt*
- Du tar til vett og finner deg ei deg verdig..

Angela:
- Ja.
*lener hodet mot hånden hans*
*smiler varmt tilbake*
- Jeg håper det.
- Virkelig..
*blunker raskt*

Morten:
*stusser litt*
- Ikke tull, Noira
*ser med rynket panne på henne*
- Du er mer enn verdig.

Theodin:
- Det ordner seg
*klemmer bedre om henne*
- Se på mamma liksom..

Noira:
*rister maktesløst på hodet*
*senker blikket igjen*
*legger armene om seg selv*

Angela:
- Ja..
- Hun er helt annerledes.
*hviler kinnet mot skulderen hans*
- Jeg håper det blir sånn for mamma og.
- Og at pappa holder ut..

Morten:
*tar et skritt til mot henne*
- Jo.. du..

Theodin:
- Han er jo der ennå..
*smiler spakt*
- Han virket sliten da.

Noira:
*løfter blikket mot ham igjen*
- Nei jeg var utro... Jeg er dum, ikke kan jeg hjelpe deg med noe av det du gjør lengre..!

Angela:
- Veldig.
- Jeg sa at hvis han trengte det, så kunne vi ha noen av dem på overnatting.
*ser fort på Theodin*
- Han har jo Alva, men det er likevel tre små alene.

Morten:
- Du er ikke dum.
*ser alvorlig på henne*
- Noira..
*kommer helt bort*
*stryker henne over armen*
- Du, jeg elsker deg ikke fordi du hjelper meg med jobben min.
- Jeg elsker deg fordi du er deg.

Theodin:
*ser litt oppgitt på henne*
- Klart..
- Gi dem til Alex..
*himler med øynene*

Noira:
*løfter blikket mot ham*
*smiler spakt*
*tar et skritt mot ham og klemmer om ham*

Angela:
*smiler svakt opp til ham*
- Jeg klarer det da selv.
- Men pappa er sta.. Så tviler på at han kommer til å spørre av seg selv.

Morten:
*sukker når hun kommer inntil ham*
*legger begge armene om henne*
*klemmer henne forsiktig til seg*

Theodin:
*smiler spakt*
- Hmm.. Høres ut som noen andre jeg kjenner...
*påfallende grublende*
*flirer mot henne*
- Kjenner du hun jeg sikter til?
- MensenmonsterGela?

Noira:
*føler seg som verdens største drittunge i armene hans*
*kjenner alt fornuft i henne ber henne bli hos ham*
*slipper etter en stund*
- Du er så god..
*hvisker*

Angela:
*smalner øynene litt*
- Nei.. Høres ikke kjent ut.
*setter seg bedre til rette inntil ham*
- Men minner om en viss kar, som sitter med armene om meg nå.
*stryker ham over kinnet*

Morten:
*svelger tungt når hun slipper*
- Jeg savner deg.
*vil legge armene om henne igjen*
- Kom tilbake, også later vi som om ingenting har hendt hva?

Theodin:
- Pøh..
*fnyser lett*
- Han har jeg ikke hørt om..
- Bare hørt om hans legendariske evner..

Noira:
- Vi kan ikke bare late som..
*ser sårt på ham*
*svelger hardt*
*ser ned på hendene sine*

Angela:
*flirer og stryker hånden bak i håret hans*
- Ja, de er sagnomsuste.
*ser mer forskende på ham*
- Men sånn serr.. hvordan har du det?

Morten:
- Hvorfor ikke?
*strekker ut hånda mot hennes*
- Jeg tilgir deg alt..!

Theodin:
*sukker stille*
- Tja..
*smiler stramt*
- Mye som svirrer i hodet..
*lar blikket gå mot Astro og Lila*
- Men ellers greit.

Noira:
*ser tårevått opp på ham*
- Fordi du hadde ikke glemt det...og jeg hadde ikke glemt det.. Og ikke Alex..
*skjelver i stemmen*

Angela:
*følger blikket hans*
- Ja..
- Jeg kan ikke forstå det dere har vært gjennom, men..
*løfter blikket til ham*
- Skulle ønske jeg kunne ta det bort.

Morten:
- Jeg kan glemme.
*ser varmt på henne*
- Det er opp til deg.