Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Nei..
*smiler svakt han med*
- De er søte.. Passer på hverandre.
- Det er fint de er to.
*nikker stille*

Abraxas:
*ser hun vil gjøre dette på den vanskelige måten*
- Ja. Det stemmer.
- Du drar uten å si noe, forlater ansvaret ditt på jobb og her hjemme
- Holder på å bli utvist fra hjemlandet ditt, Terina
- For en gutt!! Dette er ikke sånn du er!

Theodin:
*nikker rolig*
*smiler forsiktig*
- Kaffe?

Terina:
*sukker tungt*
*ser kort ned på bena sine*
*tripper litt på tærne*

Alexander:
*nikker*
- Ja takk.
*smiler svakt og setter seg ned ved kjøkkenbordet*
- Jeg..
- Sendte brev til Noira isted.

Abraxas:
*blir bare mer irritert når hun tier*
- Har du ingenting å si til ditt forsvar?

Theodin:
- Hva sa du da?
*ser kjapt på ham*
*finner kjapt en kopp til ham*

Terina:
*trekker på skuldrene*
- Nei.
*ser fort på faren*

Alexander:
- Prøvde å bare være ærlig.
- Sa at vi begge to trengte å finne ut av ting..
- Jeg må finne ut av ting med meg selv. Og med Lila, ikke minst.
*tar imot koppen*
- Og hun med.. vel, med Morten da.

Abraxas:
*blir hardere og hardere*
*kjenner gleden av at hun er like hel svinner hen*
- Gå opp på rommet ditt. Jeg vil ikke se deg resten av dagen.

Theodin:
*nikker rolig*
- Fint formulert..
*smiler kjapt*
- Fått noe svar?

Terina:
- Jeg.. Skulle bare hilse på..
*smiler kjapt*
- For jeg har fått meg leilighet..
*trekker forsiktig på skulderen*
- Vil du se den?

Alexander:
*rister mutt på hodet*
*drikker av kaffen og ser bort*
- Nei..

Abraxas:
*stopper opp*
- Leili.. leilighet?!
- Og hvordan da tør jeg spørre?

Theodin:
- Hun svarer nok..
*smiler kjapt*
- Men.. Hvordan.. Skal du trene henne..?
*rynker pannen*
*holder bedre om kruset sitt*

Terina:
*rødmer kraftig*
- Fått lån..

Alexander:
*trekker stille på skuldrene*
*gruer seg til det*
- Jeg får bare prøve å holde meg profesjonell da..

Abraxas:
- Av?
*stirrer mer på henne*
- Av Daniel?

Theodin:
*ser dumt på ham*
- Mm..
*nikker rolig*
- Vil ikke heller ta Sophia?

Terina:
*vrir på seg der hun står*
- Han sa ikke lån.. Men jeg låner.. Han skal få pengene tilbake!
*biter seg i lippa*

Alexander:
*ser spørrende på ham*
- Tror du...
*men rister litt på hodet*
- Jeg lovet å hjelpe henne og Nathan.
- Kan ikke gå tilbake på det nå..

Abraxas:
*ser på henne og rister litt på hodet*
- Så nå står du i gjeld til ham i tillegg...
- Jeg håper virkelig du vet hva du gjør.
*ser skuffet på henne*

Theodin:
- Vit det er et alternativ.
*smiler forsiktig*
- Og hun er trygg i leiligheten.

Terina:
*smiler stramt*
- Okey...
*får det hun forventer men kjenner likevel det er vanskelig*
*blunker bort tårene*

Alexander:
- Jeg vet det.
*mumler*
- Men hun kommer til å bruke det mot meg også, om jeg ikke gjør det
- Og jeg vil jo se Nathan.

Abraxas:
*ser på henne og sukker litt*
- Jeg er bare så fryktelig redd for deg, Terina
- Ikke bare for deg, men for alle barna mine
*kommer nærmere*
*stryker henne forsiktig over armen*

Theodin:
*biter seg i lippa*
- Mm..
*sukker tungt*
- Se godt etter på henne.
- Om det dukker opp flere merker..

Terina:
*løfter blikket mot ham*
" Kan du ikke bare klemme meg?"
*presser lippene sammen*
*nikker stille*

Alexander:
*biter kjeven hardt sammen*
- Tro meg. Det skal jeg..
*kjenner han blir sint bare av tanken*

Abraxas:
- Du..
*går fra sint til bekymret*
- Ina mi.
*stryker henne på kinnet*
- Det er fordi jeg er så inderlig glad i deg.
- Og vi kjenner han ikke. Og når du forsvinner sånn som det..
*sukker*
*rister litt på hodet*
- Men du er tilbake nå..
*legger armen forsiktig om henne*

Theodin:
*nikker rolig*
*slurper på kaffien*

Terina:
*går kjapt inn i armene hans*
*klemme seg sårt inntil ham*
*kjenner underlippen skjelver og tårene veter kinnene*

Abraxas:
*vil fortsatt skjelle henne ut*
"Hun får nok av kalde skuldre fra Em.."
*legger den andre armen om henne også etter en liten stund*
- Du vil alltid være den lille jenta mi. Og det betyr at jeg alltid vil være redd for deg..

Terina:.
- Du tror jeg er så dum du..
- Du er så nedlatende.
*tørker tårene*
- Han elsker meg og jeg elsker ham.

Abraxas:
- Jeg tror ikke du er dum..
- Men kjærlighet kan gjøre blind.
- Noe både jeg og Therana vet mye om.
*ser ned på henne*
- Og jeg vil ikke at det skal skje med deg..

Terina:
- Nei men dere bare dømmer og..
*sukker frustrert*
- Uansett...
*tørker tårene*
- Vil du se leiligheten?

Abraxas:
*ser ned på henne*
*stryker henne over håret*
*nikker til slutt*
- Gjerne.

Terina:
- Flott.
- Jeg trenger bærehjelp.
*fniser opp mot ham*

Abraxas:
*smiler litt spakere*
- La oss dra og se på den først.
- Så kan vi ta alt det andre senere.

Terina:
*rynker pannen svakt*
" Som om jeg ikke får lov"
*hever øyenbrynet*
- Altså.. Jeg flytter..

Abraxas:
*nikker stille*
- Ja, jeg hører du sier det.