Harry Potter - New and Improved

Ather:
*smiler svakt når han ser hvor mye hun tar på veg for Noira*
- Hun har det... greit slik jeg forstår det.
*smiler forsiktig*
- Hun og Alexander har en god tone til hverandre. Han hjelper henne med å trene opp kreftene og å kontrollere dem.
- Og du skal ikke ha dårlig samvittighet for ikke å ha sett henne.. Hun er ikke typen til å ta på veg for det.
*smiler fort*
- Hun og Ana har det visst... så godt som de klarer å ha det.

Sina:
- Jeg vet det, hun er så snill.
- Men jeg klarte det bare ikke..
*ser ansiktet hans såvidt gjennom tårene*

Ather:
- Ingen som bebreier deg for det..
*smiler forsiktig mot henne*
- Kjære deg..
*reiser seg rolig og trekker henne opp og inn i armene sine*

Sina:
*begynner bare å gråte verre når han legger armene om henne*
- Klart dere gjør..!
- Jeg gjør det jo selv..!

Ather:
*klemmer bare om henne*
- Du...hysj..
*sukker lett*
- Det gjør vi ikke.. Det er oppi hodet ditt.

Noira:
*blir så frustert når hun ikke får det til at det smeller gnister i gulvet*
- Helvette!!!
- Hvorfor skal det være så forbanna vanskelig!?
*traver frem og tilbake igjennom hallen*
*stønner høyt og rasende*
*tar tak i den ene puten og kaster den avgårde i gnistregn*
*puster demonstrativt ut og prøver å roe ned pusten*
- Jeg er så møkklei....!

Sina:
- Mener du det?
- Åh jeg vet ingenting lenger.
*hvisker sårt*
*legger armene om ham etterhvert*
- Jeg tror jeg... jeg tror at jeg trenger litt hjelp med det
- Å vite hva som er sant og hva som ikke er sant..

Alexander:
*både ser og kjenner frustrasjonen hennes*
*sukker litt og reiser seg sakte*
- Kanskje vi skal gjøre noe annet..

Ather:
*klemmer bedre om henne*
- Da hjelper vi deg med det..
*stryker henne igjennom håret*
*smiler spakt*

Noira:
*snur seg irritert mot ham*
- Hva da !?
- Var ikke dette den tredje metoden du har foreslått i dag?!
*drar hendene over ansiktet*
*puster tungt ut*
- Unnskyld... for at jeg står her å brøler mot deg..
*klarer å roe noe ned*
- Jeg er bare... lei av å være så innsperret..

Sina:
*nyter hånden hans i håret*
*trekker inn lukten av ham*
*kjenner det og hjelper henne å roe ned*
- Det er bare vondt..

Alexander:
- Ja.....
*begynner å samle sammen putene*
- Det forstår jeg.
*legger de samlet i en haug*
*kjenner han er lei han med, og stiv i nakken*
- Jeg kan høre med moren din, kanskje hun har noen råd.

Ather:
*klemmer om henne*
- Det er mange gode stunder også
*hvisker*

Noira:
*ser sårt på ham*
- Gir du meg opp.?
*mumler*

Sina:
*nikker stille*
*klemmer ham hardere*
*snufser og lukker øynene*
- Dette er en av dem.. at du kom..
- Og med så fine blomster..

Alexander:
- Nei. 
*ser fort på henne*
- Selvfølgelig ikke.
- Men det kan ikke skade med noen tips vel?

Ather:
*blir rød i nakken*
- Godt du likte dem..
*flirer lett*
- Jeg har så peiling på slik som du vet.

Noira:
- Neida..
*blir mer stille*
*sukker tungt*

Sina:
*smiler spakt*
*trekker hodet litt unna for å tørke seg under øynene*
- Det har ikke jeg heller.
- Men jeg syns de er fine likevel.

Alexander:
- Jeg vil jo også at dette skal fungere..
*begynner å brette sammen et pledd*

Ather:
- Fint det
*smiler varmt*
*kysser henne på pannen*

Noira:
*presser lippene sammen*
*sukker tungt*
- Klart..

Sina:
*lukker øynene når han kysser pannen hennes*
- To dager..

Alexander:
*ser fort på henne*
- Du tror meg vel?

Ather:
- Men det trenger ikke gå to dager før vi møtes?
*smiler ned til henne*


Noira:
*sukker stille*
- Jeg hadde ikke klandret deg om ikke..

Sina:
*finner øynene hans*
- Ikke?
*smiler stort*
- Vil du komme hit?

Alexander:
"Jo det hadde du"
*smiler bare fort til henne igjen*
- Jeg er ikke en som gir opp.

Ather:
- Jeg kan komme i morgen og..
*smiler kjapt*
*klemmer om henne*

Noira:
*sukker tungt*
*ser lenge på ham*
- Er det noe du vil si?
- Du virker så sykt passiv aggresiv

Sina:
*nikker*
- Gjerne.
*smiler stort*
- Det hadde jeg elsket.

Alexander:
*rister stille på hodet*
- Nei..
*legger pleddet fra seg*
- Skal vi si oss ferdig for dagen da?

Ather:
*smiler større*
- Så fint
*kysser pannen hennes*

Noira:
*sukker stille*
- Ja. Sikkert lurt..
*senker blikket *
- Morten kommer med ungene snart

Sina:
*kjenner seg litt skuffet når han bare kysser henne på pannen*
- Si til barna at...
*vet plutselig ikke hva hun vil at han skal si*
- At jeg ser dem snart.

Alexander:
*vil bare rømme*
*men lengter etter å se sønnen*
- Får jeg se Nathan før jeg drar?

Ather:
- Klart.
*smiler varmt mot henne*
- Tipper de blir super glade

Noira:
- Klart.
*smiler forsiktig*
- Han har spurt etter deg..

Sina:
- Ja, jeg hører du sier det..
*drar en hånd over pannen og håret sitt*
*smiler spakt*

Alexander:
*smiler spakt*
- Jeg har savnet ham..
*legger hendene bakpå ryggen*
- Men jeg kunne ikke gå fra Lila.

Ather:
*nikker rolig*
- Så tro meg.. De blir det..
*blunker*

Noira:
- Han har det trygt og godt med meg eller Morten.... Slik Lila har det med deg
*ser alvorlig på ham*
- Jeg forstår deg 100 %

Sina:
*smiler spakt*
- Ok..
- Jeg skal tro på deg.
*klemmer nervøst om hendene sine*

Alexander:
*nikker stille*
*svelger tungt*
*hører lyder ovenfra*
- Det er sikkert dem..

Ather:
- Er det noe du vil jeg skal ta med i morgen?
*finner hånda hennes*

Noira:
- Si ifra om jeg.. Eller Morten kan gjøre noe..
- Han virket virkelig forferdet over Lila