Harry Potter - New and Improved

Ather:
- Herregud så overfladisk er jeg ikke Xas..
*hever øyenbrynet mot ham*
*humrer lett*
*sukker stille*
- Jeg må jo innrømme jeg benyttet sjansen til et par ligg når ungene var borte..

Abraxas:
*ser lenge på ham*
- Javel...
*kjenner hjertet blør ytterligere for søsteren*
- Med hvem?

Ather:
- Husker ikke hva de heter..
*smiler fort*
- Bryr meg ikke..
*trekker på skuldrene*

Abraxas:
*ser lenge på ham*
- Ather..
*rister stille på hodet*
- Fy faen.
- Jeg vet du har hatt det tøft, men..

Ather:
*ser oppgitt på ham*
- Men moralens høye hest vil bite meg i ræva nå?
*smiler kort mot ham*

Abraxas:
- Enn hvor mye jeg unner deg et knull..
*himler litt med øynene*
- Så er hun fortsatt søsteren min.
- Og jeg syns det er galt, ja.

Ather:
- Samma det.
*trekker på skulderen*
- Gjort er gjort...
- Mer dram?
*reiser seg sakte opp*

Abraxas:
- Ja. Hvorfor ikke.
*holder ut glasset mot ham*
- Takk..

Ather:
*heller oppi til ham også*
*smiler spakt*
- Forsto det var litt av fest?
*himler med øynene*
- Alvas første fest.. Fått hørt det for å si det slik..
*setter seg ned igjen*
- Må be de ungene deres finne ut av det..
*flirer ned i glasset*
- Alexander begynner jo å dra en deg..

Abraxas:
*blåser opp kinnene og slipper luften ut igjen*
- De ungene der..
*rister oppgitt på hodet*
- De er altså så virrete.
- Skjønte det hadde skjedd noe med han og Noira ja..
*rister oppgitt på hodet*
- At de aldri lærer. Stakkars Morten, står midt oppi det hele.

Ather:
- Vet du, jeg jobber jo for han nå..
*rynker pannen svakt*
- Og til å være så ung i alder er han faen meg mer voksen enn oss alle..
*rister på hodet*
- Han er en kjernekar!
- Har bare hørt ungene snakke drit om ham..

Abraxas:
- De er vel team Nolex da.
*ser flirende på Ather*
- Overhørte Terina og Em..
- Men ja, han fortjener bedre.
- Han står på.. Har jo mer eller mindre reddet oss.
- Og, da vi leverte Noiras unger i dag..
*hever brynene lett mot Ather*
- Sto det en dame der i bare undertøyet.

Ather:
*hever øyenbrynet*
*rynker pannen*
- Noira?
*ser forvirret på ham*
- Javel...
- Den så jeg ikke komme..

Abraxas:
- Ikke vi heller.
*nipper til drikken*
- Det er ikke bare vi voksne som sliter og er forvirret..

Ather:
*sukker stille*
- Nei..
*smiler stramt*
- Vi har vel ikke alltid vært de beste forbildene..
*smiler stramt*
- Noira liksom.. Lewis og Therana.. Deg... Meg og Sina
*skjærer en grimase*

Abraxas:
- Nei, mest sannsynlig ikke. 
- Men jeg håpte kanskje at de lot vær å repetere våre feil.
*smiler stramt*
- Angela og Theodin klarer seg fint, da?

Ather:
- Ja det virker sånn
*smiler varmere*
- Theodin av alle...
*trekker på skuldrene*
- Morsomt.

Abraxas:
- Ja, ingen så vel den komme.
*smiler spakt*
- Kanskje Therana.. Men hun ser jo ingen feil ved ham.
*humrer*

Ather:
*flirer ned i glasset*
- Vi har vel alle våre favoritter?
*rister på hodet*
- Hørte din fremtidige svigersønn stakk innom også..

Abraxas:
- Ikke kall han det.
*grøsser*
- Ja.. Hun er ikke min favoritt for tiden, for å si det sånn.
*blir strammere i blikket*
- Tror Live eller Liam seiler opp på den plassen. De gjør ikke så mye enda.

Ather:
*ler ned i glasset*
- Det er nesten morsomt..
*rister på hodet*
- Alva her.. Herregud..
- Uten henne hadde ingenting gått rundt

Abraxas:
- Nei.. 
- Kan ikke forstå at hun er din.
*flirer fort*
*sirkler tilbake til starttema*
- Hvordan taklet hun Sina?

Ather:
- Hun knakk sammen...
*blir trist av tanken*
- Men Sina tok seg av det..Hun var flink..
*drar hendene over låret*

Abraxas:
*ser tristere på Ather*
- Faen as.
- Men bra..
*nikker stille*
- Kanskje Sina trengte å se det.
- De små er for små, Angela har ikke vært her hele tiden. Hun og du er de eneste som har sett alt

Ather:
- Ja..
*smiler trist*
*sukker tungt*
- Men så fikk hun være mamma en liten stund igjen Sina.. Og Alva datteren..