Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*holder blikket på henne*
*nikker sakte*
- Han får en base for magien...

Angela:
- Jeg..
*presser leppene sammen*
- Vi har ikke peiling på hva vi holder på med, Theo.
- Jeg hadde følt meg tryggere med kreftene.

Theodin:
- Det er jeg enig i..
*ser alvorlig på henne*
*sukker tungt*
- Jeg vil bare ikke skilles fra resten av familien

Angela:
- Alex er ikke det.
- Han har ikke så mye mer trening enn oss.
*hever brynene*

Theodin:
*grubler*
- Vi burde ha en samtale.. Med hele familien om dette.
*ser alvorlig på henne*
- For vi trenger kanskje mamma..
- Hun er per nå den sterkeste av oss.

Angela:
*kjenner tanken på hele familien gjør henne nervøs*
"Hvordan vil mamma reagere?"
- Så la oss snakke med Therana da
- Vi trenger ikke å dra inn alle..

Therana:
- Kanskje ikke alle... Men Noira, Morten, Alex.. For Nathans skyld..
- Xas og mamma for Sophias skyld..
*sukker*
- Og pappa... Så det er jo alle utenom foreldrene dine..

Angela:
*ser ned på Rae*
*hører hun babler og smiler lykkelig uvitende*
*stryker henne mildt over håret*
- Pappa kan få vite det.

Theodin:
*nikker rolig*
- Moren din trenger ikke vite noe nei..
*smiler spakt *

Angela:
- Nei.
*smiler fort*
*reiser seg med Rae på armen*
- Da prøver jeg å legge henne igjen..
*går raskt mot trappen*

Theodin:
*sukker stille*
- Jeg får vel kalle inn folk..
*mumler*

Emmeline:
*banker på Terinas dør når hun kommer hjem*
- Er du våken..?

Terina:
*ligger i senga*
- Ja!
- Kom inn..
*setter seg rolig opp*
*smiler kjapt*
- Hei..

Emmeline:
*setter seg ned på sengekanten hennes*
*legger en sjokoladeplate i fanget hennes*
- Her..
- Hvordan gikk det i dag?

Terina:
*strekker seg etter den med en gang*
- Uuh..
*smiler kjapt*
- Jeg fikk eliksiren..
*smiler spakt*
- Det er jo bra.. Men..
- Faen jeg ble redd ass.. Morten var ikke særlig oppløftende

Emmeline:
*biter seg i leppa*
- Virkelig?
*skyver seg lenger inn på sengen hennes*
- Ok, så.. Skal du virkelig gjøre det?

Terina:
- Jeg vet ikke..
*sukker tungt*
*drar hånda igjennom håret*
*drar den irritert igjennom siste del i en floke*
- Jeg synes dette er så vanskelig.

Emmeline:
- Men, altså..
*ser forsiktig på henne*
- Hvis det står i fare for ditt liv, så er det ikke så vanskelig.

Terina:
*lukker øynene*
*biter kjeven sammen*
- Men da kan vi aldri få barn... Jeg og Daniel..
*åpner øynene og ser på henne*
- Jeg tror ikke jeg...
*sukker tungt ut*
- Hadde klart det

Emmeline:
*sukker stille*
*nikker og tar hånden hennes*
- Vil du heller få barnet hans enn å leve?
- Hvis det er det det står om.

Terina:
- Begge høres forferdelige ut..
*ser ned på hendene deres*
- Men jeg vil jo leve..

Emmeline:
*hviler kinnet mot skulderen hennes*
- Det vil jeg også at du skal..

Terina:
*smiler spakt*
- Ja..
- Det er fint å høre..
*fniser*

Emmeline:
*fniser*
*fletter fingrene i hennes*
- Tipper det samme gjelder for Daniel..

Terina:
- Ja han sa han ikke ville miste meg..
- Men han vil også ha henne..
*hvisker spakt*