Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*rynker brynene av endringen i tonen hans*
*slipper taket om ham*
- Jeg merker jo at du er annerledes når hun er i rommet, jeg er ikke såå dum.

Karsten:
- Du..
*prøver å trekke henne til seg*
- Hva er greia?
- Hvorfor står vi å krangler om henne?

Emmeline:
*lar ham gjøre det*
- Hun er stesøsteren min, Karsten
- Det er bare det..
*men kjenner tankene svirrer tilbake til Terina*
*kniper øynene igjen*

Karsten:
- Jeg skal oppføre meg..
*klemmer henne tett inntil seg*
- Slapp av.
*kysser henne i håret*

Emmeline:
*føler hun blir trøstet som et barn*
*kjenner det nesten får henne til å gråte*
*men biter det i seg*
- Sorry.. Jeg er litt på tuppa

Karsten:
- Helt forståelig
*bare holder om henne*
- Hadde jeg og vært.
- Hadde vært mye verre jeg.

Emmeline:
*smiler spakt av det*
- Det hadde du ikke.. du er jo en bauta
*svelger*
- Når drar vi..?

Karsten:
- Ikke se romantisk komedie med meg..
*ser rolig ned på henne*
- Når du er klar
*smiler spakt*

Emmeline:
*vet ikke om det noen gang vil skje*
*klemmer seg tettere til ham*
- Må bare få pappa til å komme med tingene mine.

Karsten:
*nikker rolig*
- Da venter vi bare
*smiler kjapt*

Emmeline:
*nikker og knuger seg tettere til ham*
- Jeg går og gjør det med en gang jeg..
*trekker seg sakte fra*
- Vær snill med Noira da.
*kysser ham fort før hun går tilbake til stuen med peisen*

Karsten:
*himler lett med øynene*
- Selvfølgelig..
*flirer etter henne*

Abraxas:
*sitter og stirrer litt inn i peisen når han har snakket med Emmeline*
*snur seg sakte mot Therana*
- Hvordan snudde livene våre seg så opp ned?

Therana:
*sukker stille*
*klemmer om vinglasset*
- Uff..
*sukker tungt*
- Si det.

Abraxas:
- Danmark...
*fnyser litt og reiser seg*
- Med han der.
*rister oppgitt på hodet*
- På grunn av jævla Daniel.

Therana:
- Hvordan var han?
*ser forskende på ham*

Abraxas:
*ser surere på Therana*
*setter seg ned i sofaen til henne*
- Eldre enn jeg forventet.

Therana:
- Eldre?
*rynker pannen*
- Typ 50?!
*ser skrekkslagent på ham*

Abraxas:
*ser rart på henne*
- Tror du jeg hadde latt datteren min dra med en femtiåring?!
*himler med øynene*
- Rundt tredve ville jeg tippet.

Therana:
*begynner å flire*
- Vet ikke jeg vel!
*dytter i ham*
- Det er da ikke så ille..

Abraxas:
*sukker oppgitt*
*visste hun ville si det*
- Hun er tjueen! 
- Bare et barn..
*mumler*
*skotter mot trappen Terina gikk opp for en stund siden*
- De er bare barn begge to.

Therana:
- Lewis var da.. 12 år eldre enn meg.
*trekker på skulderen*
*ser lenge mot trappa*
- Hun ble brått voksen..

Abraxas:
- Jeg ville kanskje ikke brukt Lewis som et stjerneeksempel.
*ser kort på henne*
*sukker tungt etterpå*
- Ja. Hun gjorde det.
*ser sårt mot trappen*
- Den følelsen er så vond. Når du tror veien er lagt ut foran deg, også er den plutselig helt borte.

Therana:
*stryker hånda over armen hans før hun setter seg inntil ham*
- Det kommer til å ordne seg.
- Hun har en viljestyrke av stål

Abraxas:
- Håper du har rett.
*tar ikke blikket fra trappen*
- Og at det gjelder selv om Em blir borte også..