Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Noira er ikke vandt til noe annet enn vin, Morten
- Det er det sterkeste hun har hatt.. ever
*rister på hodet*
- Så hun ligger og sover det av seg.
*kveler et gjesp igjen*
- Heldigvis blir tvillingene sett til..
*ser over på ham og rynker brynene*
- Hva gjør du om hun fortsetter?

Karsten:
- Nei..
*skjærer en grimase*
- Nei hva faen gjør jeg..

Morten:
- Nei..
*trekker på skuldrene*
- Du fikk henne til å slutte en gang tidligere
- Du kan vel gjøre det igjen

Karsten:
- Ja.. enklere i Romania enn her.
*ser oppgitt ut i hagen*
- Helvette heller

Morten:
*ser på ham og smiler oppgitt*
- Du kunne valgt hvem du vil
- Jeg forstår ikke hvordan du endte opp med henne
- Ung, ikke særlig smart, en Draconiz ja, men ikke en sterk en..

Karsten:
*lener seg godt inntil siden av stolen*
*flirer og hever brynet mot ham*
- Og..?
- Sier du som har kapret det sureste kvinnemenneske jeg noensinne har møtt.
*ler hjertelig*
- Fy faen

Morten:
- Hun er sur mot deg ja
- Liker ikke deg vett..
*humrer ned i kaffen sin*

Karsten:
- Er faen sur alltid..
- Ikke prøv å pynte på grisen
*ler hjertelig*
- Em er ganske tøff i trynet..
- Er litt svak for det ass

Morten:
- Hun bytter litt på det. Holder det spennende.
*smiler skjevt*
- Får se hvordan hu er når hun våkner.
*kveler et gjesp igjen*
- Tøff i trynet.. Ja, det får en si
- Mangel på selvinnsikt kan man også kalle det

Karsten:
- Emmeline er den perfekte politiske kone.
*hever øyenbrynet*
- Uansett hvem Draconiz kjøterne ender opp med, Daniel eller Alexander.. så er hun søster eller svigerinne til fyrsten.
*gestikulerer med hånda*
- Hun er ung og fertil.. og har sansen for meg.
- Og.. farmor kommer til å godkjenne henne.
- Lykke til med Noira.

Morten:
- Bla bla 
*himler med øynene*
- Hun er en løs kanon, og det vet du.
- Det blir et langt liv om du ikke elsker henne

Karsten:
- Jeg må iallefall ikke dele henne
*hever øyenbrynet*
- Men potensielt Draconiz fyrsten..
- Og du kan messe alt det piss du vil om Alexander, jeg kjenner typen..
- Gi han litt makt så skal du se han blir en helt annen..
- Med dette møkka stedet..
*fnyser*
- Jeg har klart ei hoppe til Emmeline hjemme
*smiler lurt*
- Du skal se hvor langt hornet hennes er.. speilblankt er det

Morten:
- Vi blir aldri enig om dette
*flirer trett*
- Jeg trenger iallfall ikke være redd for at du stjeler Noira.
- Eller du redd for Em.
*gjesper igjen, men stopper midt i gjespet*
*ser på ham med rynket panne*
*studerer ham i et par sekunder*
*begynner å flire*
- Du kødder. Du elsker henne

Karsten:
*smiler bare lurt og humrer nedi koppen*
- Jævla fin er hun.
- Helt hvit i manken..
*snur blikket bort*

Morten:
- Hvem hadde trodd.. 
*flirer for seg selv*
- En enhjørning til Emmeline. 
*rister på hodet*
- Fint for deg. Jeg forstår det ikke, men fint for deg

Karsten:
- Takk og i lige så
*flirer tilbake til ham*
*rynker pannen svakt*
- Der er brura di..
*slår over*
- God morgen smilet
*flirer svakt*
- Kom og få litt kaffe.. du ser døden ut.
*ser hun krøller Mortens skjorte bedre om seg og kommer ut*
*flirer av beklednignen*
- Ikke edru ennå hu

Morten:
- Nei..
*reiser seg for å komme henne i møte*
*stryker håret hennes unna ansiktet*
- Hvordan føler du deg?
*rynker brynene litt*

Noira:
*ser tomt mot Karsten*
*klemmer seg inntil Morten*
- Kald.. jeg fryser så jævlig..
*svelger hardt*

Morten:
- Da går vi inn.. og får i deg litt varm kaffe
*stryker hendene over armene hennes*
- Onkel Karsten ser etter rabbagastene. Ikke sant?
*ser seg over skulderen*

Karsten:
- Med glede.
*hever kruset*
*snur blikket etter guttene*
*tar seg i å se for seg sine egne*

Noira:
- Du trenger ikke det om du satt med Karsten..
*smiler matt*
- Jeg må ha meg en dusj.. jeg stinker..
- Hva skjedde i går?

Morten:
*stryker henne over kinnet*
*rynker pannen*
"Har hun glemt alt?"
- Hva husker du?

Noira:
*rynker pannen hardt*
*trekker på skuldrene*
- Vi pynta oss og så kom Karsten og Em..?
*prøver å konsentrere seg*
- Musikk liksom.. men..
*ser kjapt på ham*
- Hva faen skjedde?

Morten:
*biter kjeven sammen*
*banner lavt inni seg*
- Du og Em fikk tak i noe, jeg vet ikke hva
- Piller eller noe faenskap
*ser bekymret på henne*
- Husker du det?

Emmeline:
*kommer tilbake fra Terina og stiller seg rett i dusjen*
*føler seg helt tom*
*ser Karsten er ute i hagen fra vinduet på badet*
*brer morgenkåpen om seg og kommer ut til ham*
*siger ned på fanget hans*
- Hei..

Noira:
*lukker øynene når han forteller*
*rister stille på hodet*
- Jeg og Em?
*åpner øynene og ser irritert på ham*
- Gi deg

Karsten:
- Hei konemor
*trekker henne godt inn på fanget*
*humrer*
*ser hun er noe mutt*
*hever øyenbrynet*
- Hvordan sto det til med Terina?

Morten:
- Det er sant.
*får henne til å sette seg ned*
*rekker henne en kaffekopp før han gjør det selv*
- Du kan prate med henne selv.. 

Emmeline:
- Ikke så bra
*skjelver i stemmen*
- Eller joda, men hun er bare kvalm og sover
- Daniel er der fortsatt så.. 
*snufser*