Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Kan være..
*setter seg ned ved dem*
*stryker Louie over hodet*
- Jason var også en del syk da han var så liten..
- Vi får holde et øye med ham gjennom natten.

Noira:
- Nathan og Noor snufset jo før i dag..
*ser ned på sønnen*
*smiler varmt når han legger seg bedre til rette med Mortens stryking*
- Han blir vel herdet til slutt..
*sukker lettet ut*
- Hvordan i svarte Merlin klarer du å ha sånn ro?
*ser over på Morten og legger hodet mot skulderen hans*

Morten:
- Når en får panikk, må den andre holde roen
- Er det ikke sånn?
*stryker sønnen forsiktig mellom øyebrynene*
- Nå sovner han straks..
- Legg dere inne på sengen
*smiler svakt*

Noira:
- Vi får prøve å bytte roller neste gang
*smiler svakt*
*setter seg bedre opp og løfter ham med seg*
*sukker lettet ut*
- Hvorfor sover du på sofaen?
*rynker pannen svakt*

Morten:
- Jeg tror det er bedre sånn.
*smiler fort*
- Og da ligger jeg midt mellom dere og Jason og Mads så..
- De våkner nok grytidlig.

Noira:
*rødmer kjapt*
- Jo men.. du lå her når jeg kom..
*hever øyenbrynet*
- Gidder du ikke re senga kanskje?
*flirer fort*

Morten:
- Åja..
*flirer svakt*
*trekker på skuldrene*
- Nei jeg vet ikke.. må ha døst av

Noira:
- Kan skje den beste..
*smiler fort*
- Håper du sover godt.. og at jeg ikke må vekke deg igjen..
*tar Louie inn med seg til senga hans*

Morten:
- Ja..
*kjenner bekymringen setter inn når de er gått*
*drar hendene over ansiktet og gnir seg i øynene*
"Det er bare feber.."
*legger seg sakte tilbake i sofaen*

Noira:
*siger ned i den myke senga*
*blir liggende en stund før hun finner roen*
*men hører lydene igjen kommer*
- Faen..
*hvisker for seg selv*
*spretter opp og går kjapt mot stua*
- Det skjer igjen..!

Morten:
*tar imot sønnen med en bekymret nyve i pannen*
- Bli her.
*ser bedende på Noira*
- Jason og Mads sover. Jeg tar ham med til farmor.
*løper raskt ut av teltet*

Noira:
*kjenner panikken griper i brystet når han løper*
*griper tak i en pute fra sofaen og skriker inn i den*
*går hvileløst rundt i teltet*

Ylena:
*våkner av et leven utenfor*
*ser Morten og den livløse babyen*
*kommer seg fort opp*
- Bezoar.
*går til samlingen*
*knuser den kjapt og legger den mot Louies munn*
*følger med på pusten hans*
- Der..
*peker mot øret hans*
*ser en svart væske siver ut*
- Noen har forgiftet ham Andrej.

Morten:
*stirrer på Louie*
*blunker stille et par ganger og ser opp på farmoren*
- Forg..
*kjenner han er helt tørr i munnen*
*løfter sønnen fort opp*
- Forgiftet?!
- Ingen andre enn Noira, Alexander og jeg har vært rundt ham, farmor

Ylena:
*stryker hånda over skulderen hans*
- Det trengs kun et øyeblikk..
*ser ned mot oldebarnet*
- Kan noen vite navnet hans?
*legger en hånd mot magen hans*
*begynner på motbesvergelsen*

Morten:
*rister på hodet*
- Kun Karsten og Noira kjenner det.
- Og du, så klart.
*svelger hardt*

Ylena:
*lukker øynene og konsentrer seg*
*hører barnet klynker men får ut det siste av giften*
*smiler stramt*
- Vi har fiender i leiren..
- De må lukes ut..
*ser ned på Louie*
- Hold han nær deg.
- La meg ta meg av dette

Morten:
- Takk, farmor.
*ser takknemlig på henne*
- Jeg får komme meg tilbake til Noira.. Hun går nok på veggene
*klemmer Louie forsiktig inntil seg*
*stryker ham over ryggen*
*gjemmer ham inni jakken sin i den sure vinden tilbake til Noira*
*finner øynene hennes og smiler spakt*

Noira:
*ser han på lang avstand*
*holder blikket hans og se bylten i jakka hans*
*river den åpen når han kommer inn*
- Hva er det som skjer?
*overtar sønnen og setter blikket i ham*

Morten:
*puster tungt og skjelvent ut*
*gnir seg mellom øyebrynene*
- Farmor tror at noen kan ha forbannet ham.
*kjenner det presser bak øyelokkene*
- Jeg må spørre..
- Har du sagt navnet hans til noen, Noira?

Noira:
*kjenner lufta piper ut av henne*
*ser skjelvent ned på sønnen*
- Nei det har jeg ikke.
- Forgiftet?!
*ser skremt på Morten*
*rister på hodet*
- Hvem er så jævlige at de forgifter et spedbarn…?’

Morten:
*setter seg ned og skjelver på hendene*
- Vi burde heller være overrasket over at det ikke har skjedd tidligere
*men kjenner hele opplegget setter ham helt ut*
- Er du helt, helt sikker Noira? At det ikke har sluppet ut? Til Angela, Theodin.. Alexander?
*ser spørrende på henne*

Noira:
*innser brått hvor redd han er*
- Nei jeg har ikke sagt det til en sjel.
*ser bestemt på ham*
*ser ned igjen på sønnen*
*ordner på genseren og legger ham til brystet*
*ser han finner roen og søvnen kjapt*
*setter seg ned ved siden av ham*
*stryker en hånd over ryggen hans*
- Når det kommer frem hvem det er…
*snakker lavt og skarpt*
- Kan jeg ikke love at jeg ikke gjør noe dumt

Morten:
*må blunke et par ganger*
*snur hodet mot henne*
- Ikke jeg heller.
*ser ned på Louie*
- Farmor skal grave rundt..
- Vi kommer til å finne ut av hvem det var.

Noira:
- Bra.
*gnisser tennene mot hverandre*
*ser ned igjen på sønnen*
- Det avskummet skal…
*svelger tungt for å kontrollere kreftene sine*
- Men Louie er i orden nå?
*løfter blikket mot Morten*

Morten:
- Ja.
- Ett hundre prosent i orden.
*stryker sønnen over pannen igjen*
- Det var ikke noe kjekt.. men farmor fikk forbannelsen ut av kroppen hans
- Han kommer nok til å være utslitt i natt.
*ser på henne igjen*
- Så du må prøve å sove du med.