Harry Potter - New and Improved

Terina:
*flirer mot ham*
- Hun er en diva.. bare se på de lippene
*smiler lurt*
- Du kommer til å ha pappa rundt lillefingeren hva?

Noira:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen*
*presser lippene sammen*
*nikker kort igjen*
*puster tungt og ser ned på ungene*
- Fikk du tak i frokost..?
*ser kjapt på ham*

Daniel:
- Gjett om
*setter henne ned i armkroken sin igjen*
- Akkurat som mammaen
*smiler lurt mot henne*

Morten:
*studerer henne*
*nikker stille*
- Ja, det står ute.
*ser Mads ikke vil sitte i ro, så setter ham på fanget sitt*

Terina:
*begynner å flire tilbake*
*blunker lurt*
- Rett svar
*biter seg i lippa*
*men kjenner tankene glir tilbake til situasjonen*
*presser lippene sammen*
- Men… kanskje.. hva tenkte du som plan B?
*ser sårt mot Dina*

Noira:
*nikker kort*
*presser lippene sammen*
*kjenner tårene begynner å piple frem*
- Herregud..
*kjenner hendene skjelver*
- Det er trygt nå..?
*ser smått på Morten*

Daniel:
*ser mer spørrende på henne*
*setter seg bedre til rette*
- Vel..
- Jeg har noen venner i Italia. Det er en mulighet.
- Jemen er en annen.
*ser mykt på henne*
- Vi har alternativer.

Morten:
*nikker til spørsmålet hennes*
- Karsten sier så
- Han har visst pratet med dem
*ser det berører henne veldig*
- Beklager for å overlevere den beskjeden nå.. Men jeg kunne ikke vente heller

Terina:
*holder blikket hans*
*nikker kort*
- Ok..
*ser ned på Dina*
- Da.. stoler jeg på det.
*stryket datteren over ryggen*
*kysser henne i håret*

Noira:
- Nei herregud.
*smiler kjapt*
- Takk for at du sa det.
*puster tungt ut*
- La oss få i oss noe mat hva..?

Daniel:
*er glad for at hun begynner å åpne øynene for det*
*legger armen om kona*
*kysser henne i tinningen*
- Kommer til å ordne seg.

Morten:
*nikker og reiser seg*
*løfter Noor opp også*
- Ja la oss..

Terina:
- Mhm..
*smiler stramt*
*løfter blikket mot ham*
*kremter stille*
- Jeg.. tror kanskje Isabell blir singel i dag..

Noira:
*setter seg sakte opp*
*trekker Louie med seg*
*føler seg brått kvalm*
*blir sittende et sekund og to, klemmende hardt om Louie*
*reiser seg så og går etter Morten*

Daniel:
- Det har jeg trodd i flere måneder.
*smiler stramt*
*strekker seg etter glasset sitt*
- Har det skjedd noe spesielt?

Alexander:
*har med seg de tre eldste*
*smiler fort mot Noira*
- Gratulerer med dagen
- Du var ikke hjemme, så vi tenkte du var her
*ser Lila hjelper Nathan og Jason bort mot Noira med bursdagskort*

Terina:
*sukker stille*
- Jeg prata med Isabell og hun trodde oppriktig at det var noe mellom meg og Teo..
*himler med øynene*
- Du vet jo hvordan Theodin blir.. han heiv meg på fanget som en spøk liksom..
- Hun er helt fra seg stakkar..
*ser sårt på Daniel*
- Hun er ikke lykkelig med ham.

Noira:
*ser overrasket og rørt på ungene*
- Hei..!
*setter seg ned på huk*
*klarer iallefall ikke holde tårene tilbake*
- Så søte dere er..! Så fint kort jeg skulle få da! Har dere laga det selv?
*tørket kjapt bort tårene*

Lila:
*fniser lett når Noira begynner å gråte*
- Nathan har skrevet navnet sitt selv..!
*peker ned mot kortet*
- Og Jason han…

Nathan:
- Beit av hjørnet..
*skuler kort på broren og peker på kortet*

Daniel:
- Han er en løs kanon..
- Fatter ikke hva hun ser i ham. Hun har alltid vært opphengt i han, helt fra vi var små.
*drar en hånd over kjaken*
- Jeg får gå og se til henne senere

Alexander:
- Ja..
*prøver å skjule et smil*
*rufser Jason i håret*
- Han satt sitt eget merke på det. Bokstavelig talt.
- Men det går bra, Nate
- Mamma ble glad likevel hun!

Terina:
- De har vel vært skjebnen..
*hever øyenbrynet*
- Det samme med Noira og Alex..!
- En blir vel litt koko til slutt om alle sier sånn.. en tror det vel til slutt?

Noira:
*kjenner et lite flir kommer til*
- Det var det fineste bitemerker jeg noengang har sett
- Dere er så skjønne.. tusen takk
*gir dem alle en god klem hver*
*kjenner det gjør vondt å slippe dem*

Daniel:
*nikker seg enig*
- Definitivt..
- Vel.. Jeg håper hun kommer over det raskt
- Men det blir ikke enkelt for henne..

Morten:
*strekker hals for å se*
*smiler stolt mot guttene*
- Så flink du er til å skrive, Nathan!
- Helt konge jo
*vinker dem til seg*
- Har dere spist?

Alexander:
- Nei.. Ikke egentlig
- Vi var på vei til frokost men..
*ser over på Noira*
- Kan plukke dem opp senere om dere vil feire litt sammen?
- Eventuelt ta med meg noen andre
*smiler svakt*

Terina:
- Ja..
- Hun har gode venner rundt seg
*smiler kjapt*
- Går seg til..
*klemmer seg inntil ham*

Noira:
*løfter blikket kjapt mot Alexander*
- Du forstyrrer ikke.
*smiler stramt*
- Jeg bare..
*ser ungene går med Morten*
*kjenner hun ikke klarer å holde masken*
- Morten fortalte nettopp om Gela..
*kjenner stemmen svikter og tårene triller*
*legger armene om seg selv*

Daniel:
*kysser henne mykt i tinningen*
- Kanskje hun og ungene kan komme hit hvis hun trenger det.
*stryker Terina over armen med den ledige hånden*
- Syns du det er greit?

Alexander:
*blir stille*
*nikker*
*nøler litt før han trekker ut en stol og setter seg ned*
- Ja.. Jeg hørte det fra Alva
*finner Noiras blikk*
- Men det går bra med henne

Terina:
« Nei…»
- For en stund selvfølgelig
*smiler kjapt*
*ser ned på Dina*
- Dina og Olivia kommer jo til å bli beste kusiner!
*smiler varmere*

Noira:
*tørker kjapt tårene*
*nikker stramt*
*puster tungt ut*
- Og Felix.. av alle..
*rister på hodet*
*ser etter ungene*
- Og jeg har ikke løpt tilbake til Morten.!
*setter blikket kvast i Alexander*
- Jeg hører du oser av mistanke

Daniel:
*smiler varmt han også*
*klemmer bedre om henne*
- Jeg elsker deg.
*kysser henne på kinnet*

Alexander:
*rynker brynene*
- Jeg har ikke sagt noe jeg
- Dessuten er ikke det min sak så..
*klemmer om hendene sine*
*skyver stolen sakte ut*
- Jeg kan gå

Terina:
*snur blikket mot ham*
*smiler lurt og kysser ham*
- Jeg elsker deg og

Noira:
- Jo det gjør du..
*tørker de siste tårene*
*puster tungt ut*
- Jeg ber deg ikke om å gå..!
- Jeg sier det bare som det er

Alexander:
- Så tro på meg når jeg sier at jeg ikke gjør det da
*blir sittende*
*ser rolig på henne*
- Jeg..
*drar en hånd over haken*
*trekker stille på skuldrene*
- Jeg vil bare at du skal være lykkelig, Noira
- For jeg er fryktelig glad i deg enda

Noira:
« Og jeg er ikke det i deg men Morten?»
*drar hendene kjapt over ansiktet*
*føler de har den samme samtalen og krangelen spinnende til enhver tid*
*står taust og iaktar ham*
*nikker kort*
- Takk.
*ser etter ungene*
- La oss få oss noe mat hva..?
*mumler*

Alexander:
*kjenner det bare er vondt og kleint*
*nikker stille*
- Jeg tror jeg skal la dere spise.. også kommer jeg tilbake og plukker opp noen av dem
*smiler svakt og reiser seg forsiktig*
- Tenkte å gå innom Gela.. Jeg kan hilse?

Noira:
*kjenner det vrenger seg av smerte i kroppen*
*lukker øynene kjapt*
« Du klarer ikke engang være i samme rom som Louie»
*orker ikke se på ham*
- Fint det..
*går kjapt mot Mortens soverom*

Alexander:
*ser sårt etter henne*
*må riste av seg den vonde følelsen*
*stikker hendene i lommene og går stille mot Alva og Penelopes telt*

Lila:
*ser ut i stua etter Alexander*
*krymper seg noe sammen*
*snur seg mot småsøsknene*
- Jeg kan gi flaske til Noor om det er greit herr Morten?
*ser forsiktig mot Morten*

Morten:
- Du kan bare kalle meg Morten, Lila
*smiler svakt av henne*
*tror han har sagt det hundre ganger til henne allerede*
- Det kan du. Det er du så flink til
*rekker henne flasken*

Astro:
*sniker seg inn til faren og Isabell*
*håper de ikke har lagt merke til at han har vært borte*
*lister seg på tå for å komme seg til soverommet*

Lila:
*rødmer svakt og fniser*
- Ja..
*setter seg ned til Noor og tar imot flasken*
- Jeg tror Noira måtte bare.. pusse nesen..
*ser kjapt på Morten*

Theodin:
*kommer ut av soverommet hans*
*hever øyenbrynet skarpt*
- Ja..?