Harry Potter - New and Improved

Astro:
- Ja..
*holder opp to kryssede fingre*
*drar henne med tilbake i leken*

Karsten:
*går sin vante runde rundt i leiren*
*nikker inn til pubeieren*
- Han er fornøyd..
*brummer*
- Faens seige Jezibel… hvor lenge tror du han har dyrket de urtene for å lage vinen?
*ser over på Morten*

Morten:
*stikker hendene i lommene*
- Lenge
*ser alvorlig fremover*
- Men du tok deg av det hørte jeg?

Karsten:
- Ja.
*fortsetter nedover mot innsjøen*
- Noira har spredd ideen om barnehage til resten av bølingen..
*rister lett på hodet*
- Om noen skulle ønske hevn hadde det vært et åpenbart mål.. jeg liker det ikke særlig..

Morten:
- Nei. Det er jeg enig i
*nikker*
*ser seg rolig om i leiren*
- Spesielt for Elias og mine.

Karsten:
- Absolutt..
*går rolig nedover*
- Tenkte å si det bror.. Alexander og Noira ble observert.. kyssende i dag morges…
*ser kort på ham*
- Du må gi slipp på spetakkelet

Morten:
*hever brynene uimponert*
- Hun løp tilbake ja..
*kjenner seg ikke overrasket*
- Hun ble fornærmet da jeg fortalte om Neda
*ser oppgitt på Karsten*

Karsten:
*begynner å flire*
- Er du overrasket?
*drar hånda over haka*
- Neda er skikkelig kvinnfolk..
- Har ikke nevnt festen hun vel?
*humrer*
- Emmeline har gitt meg forbud om å snakke jobb.

Morten:
- Nei, selvfølgelig har hun ikke det
*mumler irritert*
- Noira strever med å forstå at dette er annerledes enn Dragoniz.. fortsatt
*skotter på ham og hever et bryn*
- Jøss. Overrasket?
*smiler ironisk*

Karsten:
*sukker oppgitt*
- Ja ble litt satt ut…
*himler med øynene*
- Men går seg vel til..
- Emmeline burde lært av Neda

Morten:
- Ja..
*må flire*
- Du tror det hadde hjulpet?
*ser på ham med et lett hevet bryn*
- Hun er for skjør.. det vet du
- Hvor lenge kan du stole på at hun holder seg stabil?

Karsten:
- De må hardne seg til..
*hever øyenbrynet*
- De omgås kun hverandre og kommer ikke inn i miljøet her.
- Det er jo forventninger til dem.
- Selv Noira om dere er sammen eller ei.
*rister på hodet*
- Men de gjør ikke det så lenge de bare går å sniffer hverandre opp i rumpa

Morten:
- Du trenger ikke å si det til meg
*smiler stramt*
- Men jeg tok i det minste til vettet
- Du derimot..
*flirer svakt*

Karsten:
- Jeg er håpløs, jeg vet det..
*flirer mot ham*
- Helt utav det
*drar hånda igjennom håret*
- Vi hadde ikke særlig valg i Draconiz hva?

Morten:
- Nei.. Vi hadde vel ikke det
*drar en hånd over kjaken*
- Men det er vel et eller annet du ser i henne antar jeg

Karsten:
- Du skulle bare visst
*flirer mot ham*
*ser utover sjøen*
- Ormen har visst vært i dvale en stund..
- Godt det..
- Du kan jo se om den liker Draconiz da?
*ser ertende på ham*
- Alexander?

Morten:
- Skal vurdere det
*smiler matt*
- Nathan har begynt å kalle meg for Morten
- Jeg bare vet at det er den guttungen som står bak det
*biter kjeven sammen*

Karsten:
*myser mot ham*
- Hmm..
- Hva med å ta Nathan med på lære rundt? Han er jo fire nå..
- Bruk tid med ham.. han er den eldste..

Morten:
- Han er den eldste.
*nikker seg enig i det*
- Det han derimot ikke er, er en Von Holstein.
*biter kjeven sammen*
- Så hvor mye nytte han kommer til å få av det..
*trekker på skuldrene*

Karsten:
- Best å legge brikkene mens du har de..
*ser alvorlig på ham*

Morten:
- Og med det mener du..?
*ser dumt på ham*
- Hun kan jo forsøke å ta barna bort herfra.

Karsten:
- Nei men da får de tilhørighet og ønsker å være her..
*hever øyenbrynet*
- Hvis barna trives så følger Noira etter.

Morten:
- De elsker det fra før
- De har aldri fått vært mer frie barn enn de har fått lov til her.
*ser mot engen hvor de eldste løper rundt*
*smiler svakt*

Karsten:
*ser mot engen*
- Nathan er nå din.. alle behandler ham som det
- Alle ser hvor glad du er i ham.. det er faktisk rørende

Morten:
*ser på ham med et skjevt smil*
*klapper ham på skulderen*
- Takk.
- Noira sa det samme i går.
*legger armene i kors over brystet*
- Og dere har rett. Han er min