Harry Potter - New and Improved

Angela:
*nikker*
- Ja..
*trekker pusten skjelvent inn av lettelse*
- Blacket helt ut..
*stryker Wes over ryggen*
*snur på hodet*
*smiler svakt til ham*
- Må ha vært kreftene dine..

Theodin:
*smiler varmt tilbake*
- Glad jeg kunne hjelpe.
*ser ned på Wes som dier*
- Det er grusomt å se deg så nedfor

Angela:
*smiler svakt tilbake til ham*
- Så lenge jeg får sove, så skal du få slippe det.
*stryker Wes kontinuerlig over håret*
- Det er vel en god deal?

Theodin:
- Absolutt
*flirer skjevt*
*hører mer gråt*
- Bubba..
*setter seg rolig opp*

Angela:
*ser etter ham*
*smiler svakt når han dukker opp med datteren*
- God morgen, Bubba
*kjenner Wes er ferdig*
*skyver seg opp i sittende stilling og legger ham mot skulderen sin*
- Ååh så trøtt jente da
*flirer svakt*

Theodin:
*klemmer henne inntil seg mens han setter seg ned ved Angela*
- Vi må kose litt først..
*holder henne tett*
- Sant vel? Kan ikke starte dagen uten Bubba kos

Angela:
*smiler svakt av datterens ansikt inntil ham*
- Den eneste tiden på døgnet hun er så rolig
*strekker ut hånden for å stryke henne på kinnet*
- Jeg kan ha dem i dag. Du må være utslitt etter to dager med alle tre

Theodin:
- Kan vi ikke bare ha dem sammen?
*ser spørrende på henne*

Angela:
*ser overrasket på ham*
*stryker Wes over ryggen*
- Hvis du vil det så
- Tenkte kanskje du ville slappe av.. finne smårips
*smiler svakt til ham*
- Eller se Olivia

Theodin:
- Det mest sjarmerende for smårips er unger det
*blunker til henne*
- Og Olivia kan jeg vel se om ungene er her eller ei?

Angela:
- Selvfølgelig.
*men begynner å lure på om han og Isabell har sett hverandre siden den kvelden*
*stryker Wes over håret*

Astro:
*smyger seg inn som en skygge*
*gjør seg ikke synlig før han hopper opp i sengen til dem*
*flirer av moren som skvetter høyt*
- Tok dere!

Theodin:
*begynner å skrattle av Astro*
- Så du hvor skremt mamma ble eller?
*gliser fra øre til øre*

Angela:
- Ikke morsomt!
- Jeg kunne ha slengt Wes vegg i mellom
*ser streng på Astro*
*legger en hånd mot hjertet*
- Fy søren.. Idiotunge
*men legger en arm om ham og trekker han inntil seg*

Astro:
*gliser av farens anerkjennelse*
*hviler hodet mot Angelas arm*
- Har du sovet her mamma?

Theodin:
- Mamma savnet fiselukten min.
- Får ikke sove uten den.
*ser fort over på Angela*
*flirer svakt*

Lila:
*gjesper stort*
*sitter på gulvet med tvillingene og Louie*
*ser Nathan og Jason leker like bortenfor før hun snur blikket bekymret mot kjøkkenet*
*biter seg i lippen av stemningen*

Astro:
*skrattler av faren*
*stryker Wes på kinnet*
- Hei Wessiwessi
*flirer og hopper opp på knærne i sengen*
- Hva skal vi gjøre i dag?

Alexander:
*vet ikke helt hva han skal tenke om samtalen med Emmeline kvelden før*
*skotter over på Noira*
*kremter svakt*
- Alle legger seg opp i forholdet vårt.. vi må bare ikke bry oss om det. Sant?

Theodin:
*ser ned på Rae som bare flirer stille av broren*
- Ta det helt rolig.
- Ligge i senga hele dagen..!
*smiler lurt*

Noira:
*stanser opp med oppvasken*
*ser skrått på ham*
*hører det gnistrer mellom boblene i vaskekummen*
*setter koppen hardt ned på bordet*
- De hater jo meg.
- Fy… fillers så forbanna og såra jeg ble av det Terina sa!

Astro:
- Neei..
*ser flirende på ham*
- Teit!
*kiler Rae under armene til hun begynner å le*
- Kan jeg gå til Lila da?

Alexander:
*reiser seg fra stolen*
*kommer bort til henne*
*lener seg inntil benken og ser spørrende ned på henne*
- Hva.. nøyaktig sa hun?

Theodin:
- Til Lila..
*sukker stille*
- Ja jeg kan vel ikke stoppe deg hva?
*hever øyenbrynet*
*flirer svakt*

Noira:
- At jeg var en bitch..
*ser skrått på ham*
- At jeg emosjonelt mishandlet deg med tonen min, og at jeg bare brukte deg som sutteklut, at jeg var desperat og patetisk som ikke kunne være alene, at jeg var syk, at jeg var.. jeg vet ikke hva hun IKKE sa..
*snur blikket ned i vannet*
*ser boblene skyter lyn mot hverandre*
- At vi aldri kom til å fungere. At vi måtte heller bare prøve å være vennskapelige slik at det ble stabilt for ungene..

Angela:
*stryker hånden over Astros hår*
- Vi burde klippe deg..
*sukker*
- Men ja, gå til Lila du!
*ser han fyker ut like raskt som han kom*
- De er en søt firkløver da, de to, Cario og Sophia

Alexander:
*kjenner igjen mye fra hva Emmeline sa*
*legger hendene forsiktig til hennes*
*svelger når han kjenner sinnet i henne*
- Men Noi..
*tar et skritt inntil henne*
*finner blikket hennes*
- Vi vet at det ikke er sant

Theodin:
- Absolutt
*smiler varmt etter sønnen*
- Fint de finner sammen..
*ser ned på henne*

Noira:
- Vet vi det?
*kjenner tårene fylles med tårer*
- Jeg tvang deg jo i går..
*skjelver i stemmen*
- Du virker redd meg.
*prøver å slippe ham*

Angela:
- Mhm..
*møter blikket hans*
*smiler svakt og fort*
- Jeg burde hente noen klær, men..
- Vil du være med meg til de gamle konene etterpå?

Alexander:
- Tvang meg? Redd for deg?
*rynker brynene*
- Er du gal?
*slipper ikke taket om henne*
- Du..
*legger en arm bestemt om ryggen hennes*
- Terina vet ikke hva hun prater om.

Theodin:
*nikker rolig*
- Det kan jeg.
*smiler kjapt*
- Tar vi med de to minste..
*smiler varmere*

Noira:
*kjenner tusen tanker svirrer og overlapper hverandre i hodet*
*kjenner panikken kommer snikende og leker med sinnet hennes*
- Hva om hun har helt rett, de sier hele tiden det samme, hva om vi går akkurat i samme felles som før for det har jo ikke funket før, og hva om det denne gangen virkelig ikke funker og det ødelegger for barna Alex, hva om barna blir skadet av dette her eller hater oss for å hele tiden gjøre ting ustabilt, og om vi er ustabile er det ikke bedre å være fra hverandre for å bli stabile enn å komme sammen og bare bli kaos igjen?
*trekker pusten*
*føler hun knapt får puste*
*hører det gnistrer mer fra boblene i vasken*
- Hva om vi går på den samme feilen igjen, og du angre deg i morgen for at har ikke turt å holde om meg ett år og et døgn forandrer ingenting! Louie er fremdeles Mortens sønn og jeg lå med Morten i forgårs, hva om jeg ikke er ferdig med ham siden jeg lå med ham men ikke vet det selv og nå så har han ny dame og jeg fucker det jo til for ham og for oss og for alt og ungene.. ungene Alex..
*legger hendene til ansiktet*
- Det er meg, det er min skyld. Jeg prøver..
*kjenner tårene kommer igjennom*

Angela:
- Det kan vi..
*ser ned på Wes*
*løfter ansiktet hans mot sitt og kysser det*
*legger ham tilbake mot skulderen sin*
*ser fort mot Theodin igjen*
- Takk igjen. Jeg skylder deg virkelig en tjeneste
*skyver seg ut på sengekanten*

Alexander:
*legger hendene opp rundt kinnene hennes*
*finner blikket hennes og holder det*
- Noira. Noira!
*rister stille på hodet*
*tørker tårene hennes*
*nikker mot teltduken og ser den sakte skyves til siden*
- Hører du? Barnelatter.
*drar hodet til seg og ser teltduken faller ned igjen*
- Høres det ut som barn som er skadet, som lider noen nød?
- Ikke gjør dette mot deg selv
- Vi er her nå fordi vi elsker hverandre og vil få det til å funke. Ingen tvang, ingen trusler, ingen redsel

Theodin:
*rynker pannen av henne*
- Gela.
- Du skylder meg ingenting
*ser alvorlig på henne*
- Du har født barna mine.

Noira:
*presser øynene sammen*
*kjenner ordene han sakte synker inn*
*rister stille på hodet*
- Jeg vet ikke Alex..
*hvisker spakt*

Angela:
*reiser seg opp på gulvet*
*snur seg mot ham*
*blir litt overrasket over alvoret i ansiktet hans*
*trekker lett på smilebåndet*
- Når du sier det på den måten..
- Da tar jeg det tilbake

Alexander:
- Jo, det vet du.
*tørker kinnene hennes forsiktig med tomlene*
*holder blikket på øynene hennes selv om hun lukker dem*
*legger hånden forsiktig mot hjertet hennes*
- Det vet du.