Harry Potter - New and Improved

Astro:
*ser spørrende på faren*
- At den skulle forsvinne?
*flirer svakt*
- Du skulle likevel bare gjort sånn
*hogger med hånden igjen*

Angela:
*hever et bryn mot Theodin*
*klemmer de to yngste inntil seg*

Emmeline:
*er kommet seg inn i teltet sitt igjen*
*klemmer Elias tett inntil seg*
- Du skal iallfall aldri ned til det vannet..
*mumler ned mot ham*

Theodin:
*flirer lett mot sønnen*
*ser skrått over på Angela*
*rynker pannen lett*
- Vi kan kanskje teste litt senere..
- Ather.. muligens..Alva og søsknene dine
*ser alvorlig på henne*

Therana:
*kommer inn til henne*
*smiler varmt av Elias*
- Em..
- Har du tid til en liten prat?

Angela:
*nikker og trekker på skuldrene*
- Klart.
*smiler skjevt av Astro*
- Men jeg innbiller meg at pappa ville visst det allerede?
- Han er smart

Emmeline:
- Ja?
*ser overrasket på henne*
*legger Elias ned igjen i vuggen og ser bekymret mot stemoren*
- Går det bra med alle?

Theodin:
- Ja absolutt.
*smilet skjevt*
- Er vel kanskje ikke alle som får det?

Therana:
- Ja.
*smiler kjapt*
- Alt bra..
- Men nå skvatt de.. og Noira kan snakke ormtunge.
- Jeg tror de innser hvor mye krefter det er i oss.
- Du får en plass i rådet.
*smiler lurt*
- Du får en veldig viktig rolle Em. Og du er den rette til det

Angela:
*trekker på skuldrene*
- Jeg vet ikke.
- Aner ikke hvordan det fungerer..
*ser tenkende på ham*

Emmeline:
*hever brynene*
- Jeg får hva?
*løfter brynene og nikker sakte*
- Ah..
*biter seg i leppa*
- Det er snilt av deg å tro..
*smiler spakt*
- Sa Karsten det?

Theodin:
*smiler stramt*
- Nei.. ikke jeg helt heller..
*ser mot innsjøen*
« Men om det blir trøbbel…»

Therana:
- Ja.
- Konene får plass i rådet..
*smiler oppmuntrende*
- Da er du vårt talerør.

Angela:
- Du reagerte raskt
*klemmer de to små inntil seg*
- Den var rett ved Nathan, Jason og Rae.
*ser varmt på ham*

Emmeline:
*smiler nervøst*
- Shit..
*legger hånden om krybben og klemmer hardt om den*
- Jaha..
*vet ikke helt hva hun skal si*
*føler seg litt overveldet*
- Og.. hva vil vi?

Theodin:
- Mhm..
*svelger hardt*
*ser over på ungene*
- La oss gå inn hva?
*kremter*

Therana:
- Være en del av gjengen.
- Bli hørt.
- Få bruke kreftene våre.. lære opp ungene.
*ser alvorlig på henne*

Angela:
*nikker og reiser seg*
*ser en skikkelse kommer i fykende fart mot dem*
- Kom, unger.. Vi går inn og venter på pappa
*får dem med seg*

Isabell:
- Herregud, jeg hørte akkurat hva som skjedde..!
*ser opprørt på Theodin*
*skotter mot Angela som går mot teltet som en gang var deres og svelger*
*men rister det av seg*
- Går det bra med alle?

Emmeline:
*nikker stille*
- Ja.. Selvfølgelig
- Jeg ser det praktisk talt sitrer i Sophia..
*smiler spakt*

Theodin:
*ser hvor opprørt hun er*
*sender Astro etter Angela*
- Ja det gikk fint.. takket være Noira.
*smiler spakt*
*ser med valpeøyne på henne*
- Den bare spratt opp av vannet

Therana:
- Ja hun holder på å endres.
*ser alvorlig på henne*
- Så det haster.

Isabell:
- Herregud..
*legger en hånd over munnen*
- Men alle barna er ok?
*ser bekymret rundt seg*

Emmeline:
*føler noe vekt blir lagt på skuldrene hennes*
*nikker stille*
- Jeg skal gjøre mitt beste
- Og..
*senker stemmen*
- Jeg har sett Theodin ta med Astro innerst i skogen før
- Spør om Sophia kan bli med neste gang.. mens vi venter på en bedre løsning

Theodin:
- Ja.
*kommer nærmere*
*tar sjansen og legger armene om henne*
*klemmer henne kjapt*
- Men helvette.. jeg kjenner først nå hvor redd jeg ble

Therana:
*blir blek*
- Har han?!
*hever øyenbrynet*
- Ja da gjør vi det.
*ser alvorlig på henne*
*smiler fort og gir henne en kjapp klem*
- Jeg og pappa er så stolt av deg

Isabell:
- Ja..
*lar ham klemme henne et par sekunder*
*før hun tar et skritt tilbake*
*ser på ham med et fort smil*
- Men du har Angela til å trøste deg ser jeg.

Emmeline:
*blir rørt bare hun sier det*
- Er dere?
*svelger og ser forskende på henne*

Theodin:
- Hun får ikke sove.
- Hun holdt på å bli gal.. kreftene hjelper.
*ser alvorlig på henne*
- Hun ligger å skriker i søvne og skremmer vettet av ungene.
- Hun trenger meg nå

Therana:
*rynker pannen og ser sårt på henne*
- Ja men kjære deg.
- Selvfølelig er vi stolte av deg

Isabell:
*rynker brynene så smått*
*legger armene om seg*
- Javel.
*ser alvorlig tilbake på ham*
*men kjenner minen sprekker, og tipper han kan se at hun er lei seg*
- Du har ikke sett Olivia på flere dager..

Emmeline:
*smiler svakt*
- Det er fint.. Fint å høre.
*kremter svakt og ser ned på Elias*
*ser han kikker tilbake opp på dem*
- Dere har ikke alltid vært det

Theodin:
- Jeg tenkte du ville ha fred..
- Men jeg blir veldig gjerne med å ser henne nå.
*ser sårt på henne*

Therana:
- Tull.
*ser alvorlig på henne*

Isabell:
*biter kjeven sammen*
- Hun sover.
*ser raskt mot teltet hans hvor Angela og ungene er*
- Du kan komme senere.
- Si hei til ungene
*snur seg på hælen og går*

Emmeline:
- Nei, det er ikke tull
*smiler svakt*
*stryker sønnen på kinnet*

Theodin:
*smiler stramt*
*ser etter henne*
*krymper seg lett og går etter Angela*

Therana:
- Jo det er det Em.
*ser alvorlig på henne*

Angela:
*ser på ham når han kommer inn igjen*
*sier ingenting og vender blikket ned igjen til barna*
- Tror dere tante Alva og tante Pen savner oss eller?
*smiler litt av Raes reaksjon på navnene deres*

Emmeline:
- Javel
*men kan definitivt ikke huske at de har sagt det før*
*stryker Elias over kinnet*

Theodin:
*hever blikket mot henne*
- Dere må bare bli..
- Eller vil du prøve en natt alene?
*ser forskende på henne*

Therana:
*ser sårt på henne*
- Jeg går nå.. men vi sees snart.?
*smiler fort og gjør tegn til å gå*

Angela:
*sukker og trekker på skuldrene*
*stryker Rae på kinnet*
- Jeg burde jo det på et eller annet tidspunkt.
*møter blikket hans*
- Kanskje i morgen?

Emmeline:
*nikker til henne*
- Hils gjengen.
*smiler svakt etter henne*

Theodin:
*holder blikket hennes og nikker*
- Lurt.
*blunker til henne*

Angela:
- Ja. Jeg tror det.
- Avvenning liksom..
*flirer lavt*

Theodin:
- Klart du må ha det
*flirer tilbake*

Angela:
*reiser seg og løfter Wes med seg på armen*
- Jeg går og gir ham et bad
- Rae.. Du kan bli med
*strekker hånden etter datteren*