Harry Potter - New and Improved

Noira:
*følger blikket hans*
- Vi passer på henne, hele gjengen
*smiler forsiktig*
- Skal ta deg neste gang vi sees vet du
*smiler skjevt og lurt*

Terina:
- Nei Em..
*tørker hennes*
*kysser kinnene hennes*
- Jeg er glad i deg

Daniel:
*ser fort og takknemlig på henne*
- Ja.. Jeg forventer det.
*smiler svakt*
*ser over på Terina og Emmeline*

Emmeline:
*kjenner det får henne til å gråte enda mer*
- Jeg er glad i deg og.
*hvisker tilbake med skjelvende stemme*

Terina:
*smiler varmere*
- Og ta vare på pappa. Elias
- Og lillemor i magen.
*slipper henne forsiktig*
*ser så over på Daniel*

Emmeline:
*nikker fort*
*svelger hardt igjen*
*gir Daniel en klem også når han kommer nærmere*
*stryker så Dina på kinnene*
- Du tar dem med tilbake, ellers nåde deg
*ser knapt Daniel gjennom alle tårene*

Karsten:
*kommer nærmere Terina*
- Jaja Ina mor..
- Hadde du ikke vært på tjukka så skulle jeg smelt deg på selv
*kjenner smilet kommer når han hører hun ler*
*løfter henne rolig opp til seg og klemmer henne*
- Du har alltid oss. Husk det.
*setter henne rolig ned*

Daniel:
*smiler svakt av Emmeline, men vet at hun mener det hun sier*
*legger armen om henne igjen*
- Kommer til å gå bra.
- Ta vare på ekstrasønnen min da.. Han har vel tidoblet seg i størrelse til vi er tilbake.

Emmeline:
*nikker og smiler fort*
*tørker øynene sine med håndbaken og hikser*
*ser Karsten er borte og klemmer om Terina*
*må bort igjen like etter for å gi søsteren en klem til*

Terina:
*holder Karstens hånd frem til Emmeline kommer inn i armene hennes igjen*
*klemmer hardt om henne*
*stryker hånda rolig over ryggen hennes*
*slipper henne så sakte*
- Vi snakkes i morgen.
- Key?
*blunker kjapt til henne*
- Tenk på meg når du spyr.. så skal jeg gjøre det samme
*flirer*
- Kommer garantert til å være i hverandres tanker hver dag!

Emmeline:
- Ja..!
*hulker det ut*
*klarer ikke å la vær å tenke på om dette er siste gang hun klemmer henne*

Daniel:
*sukker lavt av Emmeline*
*ser hvordan Terina blir tvunget til å trøste henne*
*ser spørrende på kona*
- Klar..?

Terina:
*innser i det samme sekund det samme*
*mister smilet og hører Karstens lovnad om at hun kan komme tilbake tynger*
*snur seg mot Daniel*
*nikker sakte*
*siger inntil ham*
- Tyve sekunder nå.
*hvisker*
- Jeg elsker deg

Daniel:
*kysser henne i tinningen*
*klemmer Dina inntil seg*
*smiler svakt til de andre en siste gang*

Emmeline:
*stirrer på stedet de forsvinner fra*
*knekker helt sammen og siger ned på bakken*

Terina:
*kjenner hun smeller i bakken når de lander*
*løfter kjapt blikket og ser seg om i den store palass salen*
*stivner og snur blikket etter Daniel*

Daniel:
*holder Dina inntil seg*
*setter seg ned på huk ved siden av kona*
*ser fort opp, og ser at de er ventet*

Delia:
*rynker brynene av Terina som sitter på bakken*
- Hva er galt med henne?

Terina:
*hever øyenbrynet av kommentaren*
*setter blikket opp i Delias*
*kjenner det går kaldt nedover ryggen av synet*
*åpner munnen for å svare men husker Theodins advarsel*
*forblir stille*

Daniel:
- Så få en stol
- Noe hun kan sitte på!
*ser moren nikker stille mot vaktene*
*hjelper Terina opp med en arm og holder Dina med den andre*

Ruby:
*tar ikke blikket fra jenta som ligger i sønnens arm*
*svelger hardt*
- Så det er Dina?

Terina:
*flytter blikket over på den andre kvinnen og ser umiddelbart likheten til ektemannen*
*svelger hardt*
- Daniel.
- Kanskje Dina vil hilse på farmoren sin?
- Jeg kommer meg oppi stol, vogn, teppe..
*trekker lett på skulderen*

Carcan:
*står rolig bak Ruby*
*trekker lett på smilebåndet*

Daniel:
*hjelper Terina opp først*
*veksler et kjapt blikk med henne*
*går så rolig bort til Ruby og Carcan*
- Ja.. farmor.
*smiler fort mot moren, og får et kort blikk tilbake*
- Dette er Dina

Carcan:
*holder blikket på Terina mens Daniel nærmer seg Ruby*
*strammer grepet han har om kona*
*snur blikket ned mot den lille jenta*
*humrer lett*
- Vel.
- Hun kan du ikke fraskrive deg.

Ruby:
- Nei..
*smiler såvidt*
*kjenner Carcan klemmer hardere om henne*
*vrir seg såvidt*
- Hun ligner på deg.
*smiler svakt ned mot barnebarnet*
- Da du ble født.. hun er prikk lik.

Daniel:
*smiler fort*
- Jeg får ta det som et kompliment.
- De sier at hun er søt.
*stryker datteren over kinnet*
- Er det et sted vi kan få hvile oss?

Carcan:
- Hun ser ut til å trenge mer enn bare hvile før hun kan presenteres..
*holder blikket på Terina*
- En lam hore gjør seg lite.

Terina:
*hever blikket mot Carcan*
*kan se Daniel skjelver av sinne*
- Godt det ikke er en halt dverg eller blind sjimpanse
*smiler lett mot Carcan*
- Jeg mistet følelsen en gang i løpet av svangerskapet.

Daniel:
*biter kjeven hardt sammen*
*men vet nok til å ikke si noe nå*
*smiler bare stramt mot Carcan*
- Mitt gamle rom er mer enn bra nok.
*snur blikket til Ruby*
- Mor.. du kan ta Dina, også kan jeg hjelpe Terina.
*gir datteren noe nølende fra seg*

Carcan:
*ser kort på Daniel*
*snur blikket ned mot Dina*
*smiler skjevt*

Terina:
*holder blikket på Dina*
*kjenner kroppen strammer seg når Daniel overlevere henne til Ruby*
*knytter hendene sammen men gjemmer dem under seg*

Daniel:
*ser Terina ikke liker det*
*men vil ikke at noen andre skal løfte henne enn ham*
*løfter henne opp i armene sine*

Ruby:
*ser bergtatt ned på barnebarnet*
- Det er nå stelt i stand, Daniel
- Værelset ditt.

Carcan:
*smiler spakt av barnet*
*nikker rolig*
- La meg følge dere.
*ser kort mot Daniel*
*nikker til side og går foran*

Daniel:
*løfter Terina med seg*
*går etter Carcan ned de kjente gangene*
*ser vaktene studerer ham mer enn de pleide*

Terina:
*kjenner blikket ikke vil hvile*
*prøver å skjule hvor skremt og imponert hun er av palasset*
*klemmer seg noe bedre inntil Daniel når hun ser vaktene*

Carcan:
*ser vaktene åpner dørene til værelset hans*
*stanser opp og nikker rolig inn*
*rynker pannen lett*
- Så fødselsskader sier du..?
*går rolig inn men stanser like innenfor*