Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Ja.. det er varmt.
*smiler varmt og vinker ned mot tvillingene*
- Har de sovet noe?

Noira:
*smiler stramt og rister på hodet*
- Men kanskje de da sover til natta?
- Unnskyld.

Alexander:
*holder inne et sukk*
*tipper at kvelden blir et mareritt*
*men smiler fort og nikker*
- Vi får se..
*setter seg på huk foran dem*
- Hører dere ikke på mamma?

Noira:
- Nei ikke litt engang..
*ser spesielt på Mads*
- Du hører ikke på pappa engang..
*rister på hodet*
- Men Jason og var grusom i den alderen

Alexander:
- Jeg tviler ikke
*smiler svakt til henne*
*stryker tvillingene over håret og reiser seg*
- Har noen sett til Isabell egentlig?

Noira:
- Jeg skal ta turen nå..
- Eller vil du gå kanskje?
*ser forskende på ham*

Alexander:
*rister stille på hodet*
- Var ille nok å se Em..
- Så hvis du vil, så takk.

Noira:
*smiler sårt*
- Da gjør jeg det.
*biter seg i lippa*
- Vi får.. slå ring om hverandre fremover..
*smiler spakt*

Alexander:
*nikker*
*smiler svakt*
- Vi kan ta annenhver dag
*setter seg stille ned igjen til barna*

Noira:
*sukker stille*
- Du skal få.. fred fra meg iallefall..
*smiler kjapt*
*går rolig mot Isabells telt*

Alexander:
*ser etter henne med et sukk*
*smiler fort når Noor kryper opp i fanget hans*

Isabell:
*har lagt ungene for en hvil*
*sitter i stuen*
*hører det suser i ørene, så legger knapt merke til at Noira kikker inn*
*blir brått helt stille når hun ser henne*
*blunker fort*
- Går det bra?

Noira:
*ser forskende på henne*
*smiler stramt*
*trekker på skuldrene*
- Jeg ville sjekke hvordan du har det..
*smiler forsiktig*

Isabell:
*nikker stille*
- Det..
*nikker igjen og klemmer om hendene sine*
- Det går fint. Takk.

Noira:
*ser forskende på henne*
- Du kan være ærlig med meg..
- Du kan umulig ha det bra..

Isabell:
- Jeg vil ikke prate om det
*hører hun blir grøtete i stemmen*
*snur ansiktet bort*

Noira:
- Vi er her for deg.
- Alle sammen.
*ser hun bryter sammen*
- Du er ikke alene

Isabell:
*ser tilbake på henne*
*rister stille på hodet*
- Jo, men det er jeg.

Noira:
*kommer nærmere henne*
*rister på hodet*
- Ikke hvis du velger å være med oss.
*ser sårt på henne*
*snur seg overrasket når teltduken går opp og ser forskende på Karsten*

Karsten:
*smiler vennlig mot Isabell*
- Hei.
- Får jeg komme inn?

Isabell:
*blunker overrasket*
*ser fra Karsten til Noira og tilbake*
- Ehm...
*reiser seg stille*
- Ja så klart.

Noira:
*ser Karsten tar kontroll*
*får til slutt et nikk ut*
*men synes Isabell virker mer fortrolig med ham så velger å gå*
*får en uggen følelse av ham*

Isabell:
*legger stille hendene bakpå ryggen*
*svelger tungt*
- Kan jeg gjøre noe for deg..?

Karsten:
*setter seg rolig ned i en stol og legger den ene foten over den andre*
*smiler skjevt og ser alvorlig på henne*
- Hva kan vi gjøre for deg?

Isabell:
*blir litt satt ut av spørsmålet*
*blir stående*
*blunker sakte*
- Ingenting..
- Bare få Daniel og Terina trygt tilbake når tiden er inne.

Karsten:
- Det skal vi klare.
- De er av vår flokk av
*smiler skjevt*
- Og det er du og.
- Vit det.

Isabell:
*innser brått hvorfor han er der*
*smiler såvidt*
- Du er redd for at jeg skal stikke av.
- Røpe dere.