Harry Potter - New and Improved

Neda:
*nikker stille*
- Okei
*smiler varmt til henne og stryker henne på kinnet*
- Du er blitt så stor
- Lov meg at hvis det nærmer seg mer enn kyssing, så må du si fra
- Til meg eller Alexander..
- Ikke sant?

Alexander:
*smiler fort og nikker*
- Jeg lover. Igjen
- Det er greit nå
*lyver fort*

Lila:
*begynner å rødme*
- Mamma..!
*himler med øynene*
- Jada!

Noira:
*holder blikket hans*
- Du kan virkelig ikke lyve, vet du det?
*begynner smått å le*
*flirer av ham*
- Og jeg holder i deg og kjenner deg, dust.

Neda:
*blir rød, akkurat som henne*
- Ja, men det er viktig skatt
*ser mykt på henne*
- Er dere kjærester?

Alexander:
*smiler skyldig*
- Sorry
*flirer litt når hun ler*
- Vil bare ikke bekymre deg unødvendig

Lila:
- Nei.. jeg vet ikke..
*blåser opp kinnene*
- Jeg vet hvordan barn blir til mamma.

Noira:
*rister stille på hodet*
- Det gjør du ikke.
*smiler varmere*
*klemmer godt om kneet hans*
- Jeg kom på forresten..
*reiser seg rolig og går bort til skapet*
*finner frem to tegninger*
- Noors første maleri..
*flirer og rekker det til ham*
- Og Mads..

Neda:
- Det vet jeg at du gjør
*ser sårere på henne*
*stryker henne over kinnet*
- Jeg vil bare beskytte deg, jenta mi
- Ikke gjør noe du ikke er klar for

Alexander:
*tar imot begge to med et stort smil*
- To kunstneriske genier
*sluker maleriene med blikket*
*ser fort på henne*
- Veldig fine
*smiler og rekker dem tilbake*

Lila:
- Neida..
*rødmer*
- Det var bare et kyss! Et lite kyss!
*fniser lett*

Noira:
- Ja ikke sant, arvet alle gode egenskaper etter mora
*flirer og tar dem imot*
*legger dem pent tilbake*
*ser kjapt på klokka*
« Han kommer ikke hjem i kveld heller..»
*snur seg tilbake mot Alex*
*smiler varmere*
- Nathan er snart fem..
*rister stille på hodet*
- Herregud så livet har endret seg..

Neda:
- Okei da
*smiler skjevt*
*stryker henne over håret*
- Jeg skal ikke grave mer

Alexander:
- Ja..
*smiler blekt*
- Det har gått fort.. men sakte?

Lila:
- Takk!
*smiler spakt*
*tørker ansiktet kjapt*
- Trenger du hjelp..?

Noira:
- Ja!
*ser oppgløtt på ham*
- Nøyaktig sånn
*flirer svakt*
*kommer nærmere og setter seg i sofaen med ham*
- Det er helt sykt..
- Og vi begynner å bli.. voksne..
*grøsser svakt av ordet*
*lener hodet svakt mot skulderen hans*

Neda:
*rister på hodet*
- Jeg var straks ferdig uansett
- Tror vi kan gå og legge oss nå
*løsner forklet og henger det opp på plassen sin*
- Har du pusset tenner?

Alexander:
*kjenner hun kommer nærmere*
*svelger og ser mot teltdøren*
- Ja. Veldig rart..
*kjenner hun lener hodet mot skulderen hans*
- Hvor er Morten?

Lila:
*himler lett med øynene*
- Jada..
*fniser mot henne*

Noira:
- Nei si det..
*mumler*
- Han har vel ikke vært her siden… ja.
- Jeg så ham kjapt i dag morges.
*biter seg i lippa*
- Er jo min feil så. Ifølge han..

Neda:
- Bra
*smiler av oppgittheten i stemmen hennes*
*følger henne opp til soverommene*
- God natt, skatten min
- Håper du får sove godt

Alexander:
- Det mener han vel ikke
*ser fort ned på henne med rynkede bryn*

Lila:
*smiler varmt mot moren*
- Natta..
- Sov godt du og
*smiler kjapt og går inn på rommet*

Noira:
- Han klarer ikke se på meg iallefall.
*setter seg bedre opp*
- Syns jeg skulle ha skada Karsten.. gitt ham motstand..

Alexander:
*rynker brynene*
*skal til å si noe, men hører skritt utenfor*
*ser Morten kommer inn, og smiler fort*

Noira:
*hever øyenbrynet lett mot Morten*
*sukker tungt*
- Der kom du…

Morten:
- Tok lang tid
*sukker*
- Enhjørningen til Karsten er helt vill
- Og den til Emmeline hadde stukket av
- Vi har vært ti mann i skogen og lett
*løfter opp et par skitne hender for å vise*

Noira:
- De klarer seg vel..?
*rynker pannen*
- De hører jo til i skogen..

Morten:
*rynker brynene*
*rister litt på hodet*
- Jeg og hadde sikkert overlevd i skogen alene, men jeg håper da noen hadde lett etter meg og fått meg tilbake til familien selv om.

Noira:
*blir litt målløs av kommentaren*
- Javel..
*ser kjapt på Alex*
- Godt du ikke er en hest da

Alexander:
*ser frem og tilbake på dem*
*smiler fort til slutt og kremter*
- Takk for i dag.
*reiser seg opp, og prøver å ikke gjøre det for sakte*

Noira:
- Takk for hjelpen Alex.
*reiser seg med ham og ser hvor lang tid han bruker på å strekke ut ryggen*
*presser lippene sammen og legger forsiktig en hånd mot ryggen hans*
*følger ham ut til teltduken*
- Det går greit..?

Alexander:
- Det går greit.
*smiler svakt til henne*
*hører vrinskning fra hestene høyt og tydelig nå når de er ute*
- Og med deg..?

Noira:
- Ikke tenkt på det.
*smiler varmere*
*snur blikket etter hestene*
- Vi sees.. god natt
*ser varmt tilbake på ham*
*trekker seg så stille inn igjen i teltet*

Alexander:
*går stille mot sitt eget*
*skimter søsteren borte hos hestene*
*vurderer i et øyeblikk, men lar henne være i fred*

Morten:
*kommer ut fra badet*
*tørker hendene før han sukker*
- Et salig kaos.
- Har det gått greit her?

Noira:
*nikker rolig*
- Jepp.. som normalt..
*smiler fort*

Morten:
*nikker rolig*
- Det er bra.
*studerer henne noe*
- Jeg tenkte å ta en dusj.