Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*ser stille på henne*
*smiler svakt*
- Takk..
*kjenner varmen spres gjennom ham*
- Du er blitt god.

Noira:
- Jeg gjør mitt beste..
*smiler spakt*
- Bøy deg litt frem da..
*smyger seg bak ham og legger den andre hånda til den andre skulderen*

Alexander:
*gjør som hun sier*
*kjenner det kommer tårer i øynene av hvor godt det føles*
- Hvem har du lært det her av?

Noira:
*smiler spakt*
- Tro det eller ei..
- Daniel
*flirer svakt mot bakhodet hans*

Alexander:
*hever brynene litt*
- Nei. Det tror jeg ikke på.
*flirer svakt han og*

Noira:
- Skjønt.. ikke i basseng og bar hud.
*flirer svakt*
- Og med like mye kjeft og rettelser som varme krefter..
*lar hendene gli over den velkjente ryggen hans*
*lener pannen sin svakt mot bakhodet hans*
*kysser ham mellom skulderbladene*

Alexander:
*blir helt stille, og hører hun blir det også*
*lukker øynene litt før han kremter svakt*
- Du får hilse og si takk. Det gjorde godt

Noira:
*biter seg i lippa*
*slipper ham forsiktig*
*kommer rolig ved siden av ham*
*kaster et blikk på Louie*
*smiler spakt*
- Ingen problem
*ser ømt på ham*

Alexander:
*gnir seg forsiktig over skulderen*
*smiler spakt*
*svelger tørt*
- Hvordan går det med deg?

Noira:
*smiler spakt*
- Det.. går greit..
- Er bare mange bekymringer som svirrer..
*smiler sårt*
- Det..
*ser ned på hendene sine*
- Plager meg

Alexander:
*nikker stille*
- Ja..
- Jeg er veldig lei meg for å ha gitt deg en til.
*smiler trist*

Noira:
*ser sårt på ham*
- Og ingenting kan ordne det?
*kommer nærmere ham*

Alexander:
- Noira..
*smiler svakt og litt oppgitt*
- Vi har pratet om dette hundre ganger

Noira:
*ser like oppgitt tilbake på ham*
*presser lippene sammen*
- Pratet ja.
*stryker ham sakte over brystkassen*
*gjør hendene varme igjen*
*lukker øynene*
- Jeg er bare redd det kom.. fordi det ikke fungerte mellom oss..
- Alt stresset

Alexander:
*finner blikket hennes*
- Nei
- Absolutt ikke.
*rynker brynene*
- Tenker du virkelig på det?

Noira:
- Ja selvfølgelig tenker jeg på det.
*holder blikket hans*
- Stress det.. dreper en.

Alexander:
*rister stille på hodet*
- Du har ikke gjort dette
- Jeg sverger.
*ser alvorlig på henne*
- Far..
*kremter*
- Rafael var også mye syk. Jeg vet ikke om du husker eller vet noe om det
- Kanskje det kommer derfra

Noira:
*rynker pannen*
*rister stille på hodet*
*kjenner bena hennes streifer hans*
- Jeg trodde han bare ble skadet..
*rynker pannen*
- Men igjen.. jeg kan ha husket feil.. det er så lenge siden

Alexander:
- Det var mye forskjellig, tror jeg.
*trekker stille på skuldrene*
- Du skal ikke tenke på noe av det
- Ok?
- Da dreper du meg iallfall..!
*prøver å smile litt*

Noira:
*slipper ham med hendene*
*smiler spakt*
*flirer forsiktig*
- Greit.
*stryker ham kjært over kinnet*
- Greit. Lover.

Alexander:
- Takk.
*smiler skjevt til henne*
*kjenner hun ikke klarer å ta hendene av ham*
"Er det kreftene igjen?"
*men kjenner knapt sine egne lenger*

Noira:
*får tårer i øynene*
« Kreftene hans er nesten borte»
*slipper kinnet hans sakte*
*kjenner det treffer henne hvor syk han er*

Alexander:
*ser hun nesten begynner å gråte*
- Du..
*legger armene om henne*
*trekker henne inntil seg*

Noira:
*legger armene om halsen hans*
*klemmer seg forsiktig inntil ham og er takknemlig de er i vannet så hun ikke er tung*
*klarer ikke holde dem inne, men prøver å dempe dem*
- Jeg er så glad i deg.. og så redd for deg

Alexander:
*klemmer henne stille*
*svelger tungt*
*prater lavt*
- Jeg er glad i deg og, Noira
- Ikke vær redd.. Vær så snill